1 / 17

Generelt om oppgaven

Generelt om oppgaven. Vanskelighetsgrad Høy, arbeidsmengde i overkant av det som forventes på eksamen HHH oppgaven: Typisk oppgave hvor man må tenke selvstendig. Ikke være for opphengt i pensum. Forhold til eksamen Forberede på utfordring mht. formulering av problemstillinger Temamessig

gage-macias
Download Presentation

Generelt om oppgaven

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Generelt om oppgaven • Vanskelighetsgrad • Høy, arbeidsmengde i overkant av det som forventes på eksamen • HHH oppgaven: Typisk oppgave hvor man må tenke selvstendig. Ikke være for opphengt i pensum. • Forhold til eksamen • Forberede på utfordring mht. formulering av problemstillinger • Temamessig • Spredning – anledning til å kombinere ulike aspekter ved pensum • Forhold til retting • Ikke ment å gi fasitsvar • Har ikke sett besvarelser, men det er ofte slik sensorveiledninger blir laget, i hvert fall i første versjon

  2. HHH oppgave I • Reiser spørsmål om grunnleggende temaer og begreper i folkeretten • Generelt utg.pkt.: Personell jurisdiksjon vs. eksklusiv territoriell suverenitet • Rettgrunnlag: Sedvanerett, basert i selve statsbegrepet • Hva definerer grensen? • Eksklusiv territoriell suverenitet: Kollisjon mellom hjemstatens utøvelse av jurisdiksjon og vertsstatens suverenitet • Personell jurisdiksjon: Generelle grenser for hjemstatens jurisdiksjon • ”I utlandet”: på en annen stats territorium

  3. HHH oppgave I, forts. 1 • Hvor går grensen – ekskl. terr. jur.? • Lovgivning: • Kreve opptreden som er i motstrid med lokal lovgivning • Forutsatt at nasjonal lovgivning er i tråd med folkeretten, klar grense • Kreve opptreden som er i strid med vertsstatens interesser • Uttrykt gjennom ulike politiske beslutninger, relativt uklar grense • Generell antagelse om hva som er i statens interesse, uklar grense

  4. HHH oppgave I, forts. 2 • Eksklusiv territoriell jurisdiksjon, forts. • Mulige unntak? • Diplomatisk immunitet og privilegier, retten til uskyldig gjennomfart i territorialfarvannet, militærbaser, skip og luftfartøyer, internasjonale områder (for eksempel flyplasser), folkerettslige avtaler • Men også her er det grenser • Rettspraksis? • Yerodia-saken? Treffer ikke helt pga. utlending i utlandet. • Saker fra WTO? Reke-skilpaddesaken? Samme. • Investeringssaker: Eksempler i OECD – Congo

  5. HHH oppgave I, forts. 3 • Eksklusiv territoriell jurisdiksjon forts. • Domsjurisdiksjon • Følger stort sett lovgivningsjurisdiksjonen • Kan avtale unntak: Traktat eller privatrettslig avtale • Tvangsjurisdiksjon • Absolutt grense • Forutsetter samtykke fra staten • Visse unntak: skip og fly, samt ambassade

  6. HHH oppgave I forts. 4 • Hvor går grensen – personell jurisd.? • M.r. og humanitærrett: • Ikke gå detaljert inn på dette, for omfattende. • Eksempler kan gis, for eksempel begrensninger i forhold til ytringsfriheten • Folkeretten for øvrig: Begrenset betydning i praksis, men internasjonal økonomisk rett • Eks.: Krav om at bedrifter skal benytte en viss andel nasjonal arbeidskraft eller andre nasjonale innsatsfaktorer

  7. HHH oppgave II • Ikke uttømmende liste over hensyn! • Hensyn for: • Forbindelsen til hjemstaten • Kan angå vesentlige interesser for hjemstaten • Kan være vesentlig for å opprettholde forbindelse til hjemstaten • Styrings- og kontrollmuligheter kan være større for hjemstat enn for vertsstat • Ivaretakelse av generelle interesser – særlig viktig der slike interesser er nedfelt i traktater eller erklæringer som nyter bred konsensus • Manglende kontroll i vertsstaten • Kan virke harmoniserende og heve standarder

  8. HHH oppgave II, forts. • Hensyn mot: • Respekt for vertsstatens suverenitet • Åpne for ”unilateralisme” – ”påtvinge” vertsstaten en viss politikk • Fare for favorisering av ressurssterke stater på bekostning av svakere stater • Kan undergrave forpliktelser om å søke løsninger gjennom forhandlinger • Unngå konkurrerende lovgivning

  9. HHH oppgave III, spørsmål 1 • Forutsetningsvis: Hadde Norge adgang til å regulere norske selskapers virksomhet i Nigeria? • Personell jurisdiksjon: Uproblematisk • Krenkelse av Nigerias eksklusive territorielle jurisdiksjon? • I strid med nigeriansk lovgivning: Ikke tillatt, men mulig unntak i den grad lovgivningen ikke respekterer menneskerettigheter som Nigeria er bundet av, enten gjennom traktater eller i form av sedvanerett. • I strid med nigerianske interesser: Samme som over, men sterkere argumenter for unntak. • Hva med menneskerettigheter som Nigeria ikke er bundet av? Her kan det argumenteres for at: Dersom i strid med lovgivning: Ikke akseptabelt. Dersom kun i strid med interesser: Akseptabelt.

  10. HHH III, spørsmål 1 forts. • Kan Norge holdes ansvarlig? • Utgangspunkt i generell sedvanerett slik den kommer til uttrykk i ILCs utkast til bestemmelser om statsansvar • Art. 8: Hva ligger i ”under the direction or control of”? Generell reguleringsmyndighet? Selskaper helt eller delvis eid av staten? Staten har ”gitt støtte” til virksomheten. • Er det noen særhensyn for menneskerettigheter? • Hefter myndighetene for menneskerettighetsbrudd begått av private? • Positive forpliktelser til å beskytte • Hvilke typer menneskerettighetsbrudd er det snakk om her? • Hefter myndighetene for menneskerettighetsbrudd begått utenfor norsk territorium? • Utgangspunktet: Nei – territoriell suverenitet, men unntak: • Hvilke muligheter har myndighetene for å øve innflytelse? • Hvilke rettigheter er det snakk om?

  11. HHH III, spørsmål 2 • Tolkning av spørsmålet: snevert eller bredt? • Båten var utenfor norsk territorialfarvann • UNCLOS art. 33, tilstøtende soner • ”the coastal State may exercise the control necessary to … prevent infringement of its … immigration … laws or regulations …” • Veies opp mot retten til navigering • Sterkere rettigheter utenfor territorialfarvannet: art. 58 jf. art. 87 vs. art. 17-26 • Er flyktningekonvensjonen relevant? • Ja, se særlig art. 31 og 32: Rett til å søke tilflukt selv om det er i strid med mottakerstatens lov, og forbud mot utvisning.

  12. HHH III, spørsmål 2 forts. • Momenter (”necessary to prevent …”): • Hvor alvorlig var bordingen? (”grundig gjennomsøkning av skipet”) • Hadde man noen begrunnet mistanke utover at skipet hadde nigeriansk flagg? Kan man gjennomføre rutinekontroller av denne typen? • Var begrunnelsen, hindre flyktninger adgang til Norge, tilfredsstillende? • Hvis myndighetene hadde funnet flyktningene, hva ville da ha vært mulige tiltak? • To ukers forsinkelse er klart utenfor rammen av hva som er nødvendig.

  13. HHH III spørsmål 3 • Drøftelse under forutsetning av at det foreligger folkerettsbrudd i hht. spørsmål 2: • Veiledning i ILC draft art. 31: ansvarlig for ”injury caused by the internationally wrongful act”. • Spørsmål om det var påregnelig at folkerettsbruddet kunne få slike følger • Drøftelse under forutsetning om at det ikke forelå folkerettsbrudd i hht. spørsmål 2 • Mulige rettsgrunnlag: Selvstendig plikt til å respektere menneskerettigheter, basert på at Norge overtar ansvar for det som skjer om bord på skipet når det er bordet • Var manglende kunnskap ansvarsfritakende? • Samme spørsmål om påregnelighet.

  14. Teorioppgaven • Presiseres til at det er opprettelse som er temaet • Rettslig grunnlag: Folkerettslig sedvanerett • Faktorer som er relevante • Befolkning • Territorium • Kontroll og styring • Uavhengighet • Hvilke er nødvendige forutsetninger? • Det må være en viss oppfyllelse av alle faktorene • Kan det identifiseres minimumskrav innen de enkelte faktorer? • Faktorene er relative i forhold til hverandre. • Forholdet mellom politikk og jus.

  15. Teorioppgaven forts. • Rettsvirkninger • Inngå folkerettslige avtaler • Kan bli medlem av mellomstatlige organisasjoner • Bundet av folkerettslig sedvanerett • Kan bli folkerettslig ansvarlig • Vil nyte immunitet og privilegier som tilstås stater og deres representanter • Har muligheter til å bruke kompetanse, men ikke krav på at andre stater godtar det • Rettslig: har mulighetene, politisk: opp til andre stater å godta at mulighetene blir brukt

  16. Kontrollspørsmål a) • Kan avgrenses mot rådgivende uttalelser • Må være tvist mellom stater (statuttene art. 34.1) • Statene må være parter til statuttene (FN charteret art. 93 • Statene må ha godtatt ICJs jurisdiksjon • Den enkelte sak (statuttene art. 36.1) • Generelle jurisdiksjonserklæringer (statuttene art. 36.2) • I henhold til traktat (statuttene art. 36.1) • I tillegg (forventes ikke kunnskap om dette) • Ulike formelle krav, særlig om at staten må ha en aktuell interesse i å få tvisten avgjort

  17. Kontrollspørsmål b) • Sektormonisme • Inkorporering • Transformasjon • Endring eller tilpasning av forvaltningspraksis, f.eks. ved utarbeidelse av retningslinjer • Kan gi noen eksempler, men bør ikke prioriteres i lys av tidsknapphet • (Konstatering av rettsharmoni og presumsjonsprinsippet faller strengt tatt utenfor, ettersom de ikke er ”fremgangsmåter for å gjennomføre”)

More Related