Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning

1. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Oslo Maria-Carme Torras, Førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen Fagreferentkonferansen 2010

2. 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket • Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdanningsreform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk

3. Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk • Norges oppfølging av Bologna-prosessen. • Dokumentet gir en systematisk beskrivelse av et utdanningssystem i nivåer • Beskriver læringsutbyttene - formulert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse – som det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået/sykluset skal ha (bachelor, master og ph.d.). • Beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. • Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt – det forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter. • Tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen • Også tilpasset rammeverket til  EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).

4. Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2009 KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Forventet læringsutbytte på programnivå Bologna - Norge Nivåer og forventet læringsutbytte i undervisningsplanleggingen The European Qualification Framework for Higher Education (Dublin Descriptors), vedtatt i Bergen 2005 Forventet læringsutbytte på emnenivå Forventet læringsutbytte på emnenivå Forventet læringsutbytte på emnenivå (Fra: Notat fra Utdanningsavd, UiB, Arkivnr. 09/4077)

5. NKR i tidsperspektiv Brev av 20. mars 2009, fra Kunnskasdepartementet: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i, med oversikt over hvilke kvalifikasjoner som er omfattet av rammeverket. Ved utgangen av 2012: alle studie- og fagplaner skal være i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket 2013 Sertifisering av at det nasjonale rammeverket er i overensstemmelse med det europeiske (forpliktelse i Bolognaprosessen) Bibliotekene må være synlig i denne prosessen

6. 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket • Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdanningsreform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk

7. Kvalifikasjonsrammeverket - innhold • Kunnskap: Faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap. • Ferdighet: Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner. • Generell kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler: Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter. Fra Rundskriv F-05-10 - Kunnskapsdepartementet

8. 1.syklus (bachelor) 1. syklus

9. 2. syklus (Master) 1. syklus

10. 3. Syklus (PhD) 1. syklus

11. Hva er nytt? • En overgang fra begrepet ”læringsmål” til begrepet ”læringsutbytte” : Statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning. (Bologna Working Group on Qualifications Framework, 2009) • Fokus på studentenes læring, ikke på lærerens undervisning • Et flertydig begrep Aamodt et al. (2007)

12. Læringsutbytte • Oppnådd læringsutbytte: • det studenten sitter igjen med. Det som sluttvurderes • Deskriptorene i kvalifikasjonsrammeverket • Intendert læringsutbytte: • læringsmål • Potensielt læringsutbytte: • selve programmet, designet, rammene

13. To regimer KOMPETANSER Problem/utfordring Kunnskapsproduksjon Tverrfaglighet Læring/konstruksjon Sosialkonstruktivisme Kompetanser – noe man er Prosjekter i organisasjoner Oppgaver (frie agenter) Transformasjon/innovasjon (...) KVALIFIKASJONER Saksforhold Vitenskap Disipliner Undervise/instruksjon Målrettet Kvalifikasjoner – noe man har Virksomheter/institusjoner Jobb/embete (tjenestemannen) Reproduksjon/kumulasjon (...) Hermann (2005)

14. Fra kvalifikasjon til kompetanse • Fra undervisning til læring • Fra opplysningsprosjekt til selvutviklingsprojekt • Fra utdanning som avsluttet livsfase til utdanning som livslang læring

15. Integrering av to regimer i UB sin undervisning • Kvalifikasjoner og kompetanser i sammenheng • Informasjonskompetanse som prosess – individet i fokus • IK utvikles gjennom individets erfaringer innenfor typiske faser. Kuhlthau (2004) • Informasjonskompetanse som relasjonell – gruppen i fokus • IK utvikles i praksisfelleskap innenfor disiplinfagene eller profesjonen. Boon et al. (2007, 2008)

16. Informasjonskompetanse i kontekst ”Seven faces” (Bruce, 1997) • Forventninger til bruk av informasjonsteknologi • Innstilling til informasjonskilder • Å kunne håndtere prosesser • Viktigheten av kontroll • Kunnskapsdannelse gjennom lesing av ny informasjon, og gjennom kritisk tilnærming til informasjon • Kunnskapsutvidelse gjennom bruk av informasjon • Målsettinger knyttet til klok tilnærming Læring: Relational Frame (Bruce et al., 2006) • Ta utgangspunkt i autentiske situasjoner i de faglige studiene

17. Fagreferentens rolle • Mer enn forvalter av fagene en er utdannet innenfor: innehar kunnskaper og ferdigheter utover disiplinfagene • Noen betingelser i vår omverden • Utdanningsreform: nye læringsformer • Kunnskapssamfunnet: kompleks kunnskapsforståelse • Og noen forutsetninger hos oss selv • Kunne omsette vår kompetanse innenfor nye betingelser

18. 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket - Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdannings- reform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk

19. Muligheter • NKRV beskriver kvalifikasjoner som berører IK. De skal omsettes til spesifikke læringsutbytte på program-/emnenivå. • Dette setter IK på undervisningsagenda hos fagmiljøet på en mer tydelig måte: det må legges til rette i undervisning slik at IK-læringsutbytter kan oppnåes. • Dette kan lettere legitimere bibliotekets deltakelse i HUs læringslandskap • lette kommunikasjon med fagmiljøet • Bistå fagmiljø og støtte studentenes læringsprosess bedre

20. Utfordringer • Dialog på ulike nivåer om kvalifikasjonsrammeverket • Universitetet (overordnede organer) • Fakultetene (dekanat, studieråd, etc.) • Instituttene • Studieprogrammene • Emnene • Innenfor Biblioteket • Kurstilbudene

21. Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak • Ved UBB: • revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV • Kontakt med UA • Møte om NKRV • Møte mellom direktørene for UB og Utdanningsavdelingen, samt viserektor for utdanning. • Forslag til drøftingssak til Utdanningsutvalget angående kvalifikasjonsrammeverket og UB sin rolle. • Arbeid med studieprogrammene. • Universitetspedagogisk kursmodul: Informasjonskompetanse – integrering i undervisning • Arbeid med etikk i utdanningen. Samarbeid inngått med SVT for å utarbeide veiledning og kurstilbud tilpasset forventede kvalifikasjonene nevnt NKRV.

22. Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak • Ved UBO: • revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV UBOUBB • Forankring i studiekomiteen • Diskusjonssak om informasjonskompetanse • Diskusjoner med studieråd og lignende ved fakultetene • Arbeid med studieprogrammene. • Bibliotekansattes kompetanse: Universitetspedagogisk modul – Informasjonskompetanse og læring

25. Utfordringer Progresjon En utfordring UB deler med studieprogrammene. Progresjonen som ligger i grunn til vår undervisningsprogram i IK, gjenspeiles ikke i NKRV: - IK tydelig på BA-nivå - men ikke eksplisitt på MA-nivå Hvilke følger kan dette ha for • Integrasjon av IK-undervisning i studieprogrammene? • vårt undervisningstilbud på MA nivå?

26. Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle • Kvalifikasjonsrammeverket knytter informasjompetanse til de spesifikke studiene • Kvalifikasjoner vs kompetanser • KR krever en modell som integrerer IK med studieprogrammene • I læringsutbyttebeskrivelsene • I læringsprosessene

27. Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle, forts… • Integrasjon krever samarbeid med moderinstitusjonene på flere nivå • Sentrale organer der beslutninger tas (UA,St.kom.) • Programledelse på fakultetsnivå • Emneansvarlige på insituttnivå • Tilpassing av IK-kurs - biblioteknivå • Utvikling av fagreferentens rolle i egen institusjon - kjennskap til lærings- og forskningsprosess

28. Referanser Bologna Working Group on Qualifications Framework (2005) A Framework for Qualifications of the European Higher Education Area. http://www.bologna-bergen2005.no/Docs/00.../050218_QF_EHEA.pdf . [Nedlastet 21.05.10]. Boon, S., Johnston, B., & Webber, S. (2007). A phenomenographic study of English faculty's conceptions of information literacy. Journal of Documentation, 63(2), 204-228. Boon, S. J., Bill , & Webber, S. (2008). Developing student information literacy: influence of disciplinary contexts and implications for library practice Paper presented at the Creating Knowledge V Turku, Finland. Bruce, C. S. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide, Australia.: AUSLIB Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc [Nedlastet 21.05.10]. Bruce, C., Edwards, S., & Lupton, M. (2006). Six Frames for Information literacy Education Italics, 5 (1). Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc . [Nedlastet 21.05.10].

29. Referanser Kuhlthau, C.C. (2004) Seeking meaning. A process approach to library and information services. 2nd edition. Westport, Libraries Unlimited. Kunnskapsdepartament (2010) Rundskriv F-05-10. Kunnskapsdepartament (2009) Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 .[Nedlastet 21.05.10]. Utdanningsavdeling (2009). Notat fra Utdanningsavdeling, arkivnr. 09/4077. Universitetet i Bergen. Aamodt et al. (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer. NIFU STEP Rapport, 40.