Disposisjon

1. Tidlig innsats mot frafall i videregående skoleHva sier forskning om effekt av tiltak?KoRus-Nord Konferanse - "Te ka slags nøtte?”, 10. oktober 2012Sabine Wollscheid, Dr. phil., Forsker

2. Disposisjon I. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-Rapport 12/10 Bakgrunn Risikogrupper - Hvem faller fra? Årsaksmekanismer bak frafall i et livsløpsperspektiv Tiltak mot frafall i videregående opplæring i ulike livsfaser • Hvordan kan oppsummert forskning informere beslutningstakere for å redusere frafall i videregående opplæring? The Campbell Collaboration – systematiske oversikter om effektstudier To eksempler på systematiske oversikter som oppsummerer studier om 1) effekt på frafall i videregående opplæring og 2) effekt på skulk i barne- og ungdomsskoleårene.

3. Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” • FoU-prosjektet ”Språk stimulans og læringslyst”, på oppdrag fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) • Stortingsmelding 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring • Hva kan vi ut fra forskningen lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i VGO? • Livsløpsperspektivet: I mange tilfeller er frafall sluttpunktet i en prosess som starter lenge før en begynner i VGO. • Formål: å sammenfatte, analysere og vurdere eksisterende forskning om tiltak i ulike faser av opplæringen.

5. Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” Utfordringer: Avgrensing • Problemstilling (ift. geografi og tidsramme): Fokus på frafall i Norge og tiltak etter Reform 94 • Inkluderte studier: Oversiktsstudier i nordiske land og engelsktalende land (USA) Generelle effekt-/korrelasjonsstudier (i nordiske og engelsktalende land, særlig USA) Evalueringer av større satsinger og enkelttiltak i Norge. Søkestrategi • Omfattende søk i internasjonale og nordiske databaser fra de siste 20 årene. • Søkeord knyttes til frafall fra skolen og prevensjon eller intervensjon (for eksempel schooldropout, schoolleaving og prevention or intervention) • Supplerende søk gjennom ”snøballmetoden” • Internettsøk på hjemmesidene til relevante forskningsinstitutter

6. Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst” Utfordring i forhold til ulike typer studier og studiekvalitet • Effektstudier: Funnene fra studier fra land med en lengre tradisjon for effektstudier kan ikke uten videre overføres til Norge. Utfordring å finne metodisk elaborerte studier om ”effektive tiltak”. • Kortvarige evalueringer av strategiplaner eller enkelte tiltak: Mange av evalueringsstudiene evaluerer tiltak underveis (prosessevalueringer) eller kort tid etter implementeringen ble avsluttet. • Kan virkninger av tiltak utelukkende tilbakeføres til selve det pedagogiske innholdet i tiltaket? Vanskelig å kontrollere for andre forhold relatert til tiltakene. • Seleksjonsmekanismer når det gjelder utvalg av elever, sammensetning av foreldre osv.

7. Hva sier forskning: Hvem faller fra? Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre VGO • Elever med svake grunnskolekarakterer • Elever med lavt utdannede foreldre • Gutter • Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter • Yrkesfagelever med svake grunnleggende ferdigheter Årsakene bak frafall er veldig komplekse og kan sees ut fra et livsløpsperspektiv. Årsakene kan ofte ikke knyttets til kun én risikofaktor.

8. Eksempel: Elever med minoritetsspråklig bakgrunn – en svært heterogen gruppe • Andelen som ikke gjennomfører videregående er høyere blant minoritetsspråklige enn blant majoritetsspråklige. • Det gjelder særlig minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge. • Effekten av minoritetsbakgrunn på frafall reduseres betydelig etter kontroll for skoleprestasjoner! • Minoritetsspråklig bakgrunn i seg selv fører ikke til lavere gjennomføringsandel, heller en kombinasjon av denne faktor med andre faktorer. • Stor heterogenitet for nasjonalitet, språk og kultur og holdninger til utdanning. • Noen grupper presterer over gjennomsnittlig bra (for eksempel vietnamesere) • Prestasjonsforskjeller kan knyttes til kulturforskjeller, foreldres deltakelse i arbeidsmarkedet og i samfunnet. • Den høyere frafallsandelen blant minoritetsspråklige elever henger hovedsakelig sammen med dårligere skoleprestasjoner. • Dette gjelder ikke for alle grupper minoritetsspråklige elever!

9. Årsaksmekanismer bak frafall i videregående opplæring Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning og foreldrenes holdninger til barns utdanning kognitive ferdigheter affektive faktorer skoleprestasjoner + fravær + motivasjon Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk Frafall/ Gjennom- Føring Førskolealder/ Barnehage Videregående skole Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Tiltak Tiltak Tiltak

10. Tiltak i førskolealderen • Mål: Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter. • Positiv sammenheng mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring. • Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. • Effektstudie om ekstra språktrening for barnehagebarn med norsk som andrespråk. Målet er å avdekke både kort- og langtidseffekter av ekstra språktrening for barn med norsk som andrespråk og majoritetsspråklige barn med dårlige norskferdigheter.

11. Tiltak i førskolealderen • Å utvikle gode språk- og leseferdigheter er en viktig del av barns utvikling og får store konsekvenser for videre skolegang og deltakelse i samfunnslivet. • Meta-analyse om barns språk- og leseutvikling over 30 års forskning av Melby-Lervågm.fl (2012) ved UiO. • Tidlig og intensivt fokus på arbeid med: lyder og lydstrukturer i talespråket i kombinasjon med bokstavopplæring ser ut til å være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med dysleksi eller de barna som står i fare for å utvikle dysleksi.

12. Tiltak i grunnskolealder - barneskole • Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. leseferdigheter) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger) • Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av VGO indirekte, gjennom forebygging av en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. Barneskolealder: • særlig tiltak for bedre leseferdigheter og -motivasjon • Dette gjelder både generelle lesefremmende tiltak for alle barn og tiltak for barn med spesielle lesevansker. • Særlig behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut over den første leseopplæringen.

13. Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole Vi fant relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i ungdomsskolen. Lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne fasen påvirker i stor grad om en gjennomfører eller ikke. Tiltak for forbedring av motivasjon og forebygging av skoletrøtthet. Karriereveiledning og rådgivingstjenesten Karriereveiledning er et viktig element i Kunnskapsløftet Utvikling av partnerskap for karriereveiledning: Inkludering av en rekke aktører på ulike nivå og på tvers av sektorer. Utvikling av kompetanse for skolerådgiverne: sentralt for å forbedre karriereveiledning og motvirke feilvalg.

14. Tiltak i videregående opplæring • Frafall i VGO handler stort sett om frafall blant yrkesfagelever • Tiltak mot frafall i VGO rettes først og fremst mot yrkesfagelever Noen forhold som generelt peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall: • tidlig identifisering av elever i fare for å utvikle problemer • fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever • tett oppfølging og veiledning av elever i faresonen • samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet (nettverk) • samarbeid med foreldre • for minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt

15. bidra til ” Hvordan kan forskning informere beslutningstakere for å bidra til å redusere frafall i videregående opplæring? Sabine Wollscheid, Dr. phil. /forsker, Seksjon for velferdstjenester

16. The Campbell Collaboration • Hovedkontoret for the Campbell Collaboration iSeksjon for velferdstjenester • Et internasjonalt, frivillignettverkavakademikere, oppkaltetter Donald T. Campbell (1916-96) • Å systematiskoppsummereforskninginnenflerefagområder, blantannetsosialvelferd, utdanning, kriminalomsorgen. • Misjon: ”helping people make well-informed decisions by preparing, maintaining and disseminating systematic reviews in education, crime and justice, social welfare and international development.”

17. Hvaer en systematiskoversikt? En systematisk oversikt er basert på et klart definert forskningsspørsmål ”bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analyse data fra studiene som er inkludert i oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) blir i noen tilfeller brukt for å analysere og oppsummere resultatene fra de inkluderte studiene.” (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011, Slik oppsummerer vi forskning, 25). ”A reviewthatstrives to comprehensivelyidentify, appraise, and synthesize all the relevant studies on a given topic. Systematicreviewsareoften used to test just a single hypothesis…” (Petticrew & Roberts, 2010, 19).

18. Hvaer en systematiskoversikt - Framgangsmåte • Formulere spørsmål, det såkalte PICO-spørsmålet • Søke systematisk etter litteratur (i databaser, etter fast definerte søketermer, slik at søket kan reproduseres) • Velge ut studier • Vurdere studiens metodiske kvalitet (ved hjelp av sjekklister) • Hente ut data, sammenstille og gradere (om hvorvidt vi kan stole på resultatene) • Skrive rapport • Fagfellevurdere, godkjenne og publisere

19. Systematiske oversikter relatert til frafall i videregående skole og skulk i skolen Publisertesystematiskeoversikteri Campbell-libray: • Dropout prevention and intervention programs: effects on school completion and dropout among school-aged children and youth (Wilson et al., 2011) http://campbellcollaboration.org/lib/project/158/ • Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students (Maynard et al. 2012). http://campbellcollaboration.org/lib/project/118/ Andre temarelatertesystematiskeoversikteri Campbell-library: • The Effects of Teachers’ Classroom Management Practices on Disruptive, or Aggressive Student Behavior (Oliver et al. 2011) • School-Based Programs to Reduce Bullying and Victimization (Farrington & Ttofi, 2010) • Impacts of after-school programs on student outcomes (GoerlichZief et al., 2006) Merinformasjonved: http://www.campbellcollaboration.org/library.php

20. Dropout prevention and intervention programs – Systematic review • Oppsummeringavinternasjonalforskningomeffektavtiltak for å reduserefrafalliskolen (1985-2011). • Sammenligningaveffektenavforskjelligetiltakiforholdtilmetode, implementering, karakteristikavedstudenter. • Vurderingavbådeforskningomgenerelletiltak (152 studier) ogomtiltakspesieltrettet mot ungeforeldre (15 studier).

21. Inklusjonskriterier • Tiltakerskolebasert, knyttettilskolenellerknyttettilnærmiljø • Utfallsmål: frafall, gjennomføring, ellertilstedeværelse/nærvær • Populasjon: elevermellom4 og 18 år, (15 årigjennomsnitt) • Både studier med eksperimentellogkvasi-eksperimenteltstudiedesigninkluderes. • Studier fra 1985 ogsenere, allespråk, allepublikasjonstyper

22. Generelletypertiltak

23. Generelletypertiltak (kont.)

24. Hvoreffektivevartiltak mot frafall? . • Studenter i tiltaksgruppe hadde åtte prosentpoeng mindre sannsynlighet for å falle • fra, sammenlignet med kontrollgruppen.

25. Hvoreffektivevartiltak mot frafall?

26. Konklusjon • Ingenenkelttiltakpektesegutsomsærligbedreennnoenandre. • Tiltaksomikkeblegodtimplementertvarmindrevirkningsfulle. • Valgavénbestemt type tiltakerderformindreviktig at detforeliggerkapasitetogkompetansetilimplementering. • Lokalebehov, ressurserogtiltakskostnadererviktigibeslutningen.

27. Konklusjon • Deltakernesdemografiskesammensetninghaddelite å si for tiltakenesutfall. • Resultateneviser at detikkeernødvendig å skreddersytiltak for utvalgtegrupper (i.f.t. kjønn, minoritetsbakgrunn). • Begrensningerigeneraliseringavfunntilandre land enn USA (de flestestudienebleutførti USA, de flestestudenterkomfrafamilier med lavsosioøkonomisk status)

28. Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review • Oppsummeringavinternasjonalforskningomeffektav programmer for å redusere skulk iskolen (publisertmellom 1990 og 2009). • 28 studier inkludert, blantdem 5 randomisertekontrollerte studier, 11 kvasi-eksperimentelle studier, (KES), itilleggtil 12 studier med kun tiltaksgruppe med målingerførogetter. • BortsettfraénstudiefraStorbritanniaeralle studier fra USA. • Målgruppe: eleveribarneskolesomvarhovedmålgruppeutgjorde kun 13 prosentavelevene.

29. Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review • Tiltak for å økeskolenærvær for kroniskfraværendeeleverharnoenpositiveffekt. • Tiltakeneviste en økningiskolenærværved 4,69 dagerigjennomsnitt, dvs. nesten en helskoleuke. • Storvariasjoniresultatenefra de enkeltestudienesompekeriulikeretning. • Andre forholdveddissestudienekanmuligensforklare en del avvariasjon I de resultatenemellom de enkeltestudiene, somikkeskyldesselvetiltaket.

30. Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant Students – Systematic review • Ingenandrefaktorervedstudiene, (modererendefaktorer) kanforklarevariasjon I resultatenemellom de enkeltestudiene. • Ingenforskjellieffektmellomskolebasertetiltakogkommunebasertetiltak. • Ingensammenhengmellomtiltaketsvarighetogvirkning. • Konklusjon: behov for å utviklemereffektivetiltakspesielt for sårbaregrupperogrisikogrupper, flere studier med kontrollgruppedesign, helstrandomisertekontrollerte studier.

31. Merinformasjon • The Campbell Collaboration: http://campbellcollaboration.org/ http://www.campbellcollaboration.org/library.php • Seksjon for velferdstjenester: http://www.kunnskapssenteret.no/Mer+om+oss/Avdelinger+og+seksjoner/Avd.+for+kunnskapsbasert+helsetjeneste+og+kvalitetsforbedring/Seksjon+for+velferdstjenester • Nyhetsbrev: Kortoppsummert! http://www.kunnskapssenteret.no/14480.cms

32. Mange takk for oppmerksomheten! For spørsmål, send e-post til: swo@nokc.no