Disposisjon

1. FoU-forprosjektEt viktig arbeid for å starte et større forskningsprogram for bioenergiLars SørumSINTEF Energiforskning AS

2. Disposisjon • Generelle rammebetingelser • Virkemiddelbruk (bl.a.Norges Forskningsråd) • Suksesskriterier • Profil for hovedprosjektet • Innspill til FoU aktiviteter • Hvordan kommer vi fram til et FoU program? • Vi har fått det til før….

3. Stasjonær energiproduksjon i Norge – 2001 • Energiproduksjon 160 TWh • El 122 TWh • Varme 38 TWh 14,4 TWh bioenergi Ref. ENOVA

4. BiobrenselTWh/år

5. Utvikling i elpris til husholdninger Europeiske kraftpriser • Kraftprisen i Norge er på full fart opp mot et europeisk nivå • Med underproduksjon av kraft i Norge er det rimelig å forvente en høy kraftpris fremover

6. Virkemidler i Norges Forskningsråd • Nytt program innen store satsinger: RENERGI • Mål og faglig innhold i RENERGI: • Utnytte og foredle naturressurser og infrastruktur • Bidra til forsknings- og teknologibasert næringsutvikling • Kunnskap om rammebetingelser og virkemidler • Utvikle forsknings- og kompetansemiljøer • Sentrale forskningsområder for RENERGI: • Fornybar energiproduksjon • Naturgass, herunder gasskraft med CO2-håndtering • Hydrogen • Energisystemer • Energimarked • Effektiv energibruk • Energipolitikk

7. Virkemidler i Norges Forskningsråd • Det finnes 3 ulike virkemidler hos Norges Forskningsråd: • Strategiske Institutt Program (SIP)/ Strategiske Universitets Program (SUP) • 100% finansiert av forskningsrådet • Kompetansebygging på områder hvor en ser et stort potensial for næringsutvikling • Skal bygge opp kompetanse som i neste omgang skal være til nytte for industrien (områder med store potensialer) • Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) • Inntil 80% finansiering av forskningsrådet • Minimum 20% finansiering fra industri (penger) • Flere industrideltagere • FoU miljø • Utdanning (diplomstudenter/dr. grad studenter/Post. doc studenter)

8. Virkemidler i Norges Forskningsråd • Det finnes 3 ulike virkemidler hos Norges Forskningsråd: • Brukerstyrte Innovasjonsprosjekter (BIP) • Inntil 50% finansiering fra forskningsrådet • Innsats fra industri kan være i form av timer og/eller investeringer • Flere partnere: • Industri • FoU miljø • Utdanning • Innovasjonsgrad • Forskning frem mot prototyp

9. Andre virkemidler • Virkemidler fra prototyp til kommersialisering: • Innovasjon Norge (inkluderer tidligere SND, TEFT) • Støtter med inntil 25% av prosjektkostnad • Industri kan definere egeninnsats og investeringer som en del av prosjektkostnad • SKATTEFUNN • Støtter forsknings- og utviklingsprosjekter med 28% fradrag av prosjektkostnad • Etterskuddsvis utbetaling • Implementering: • ENOVA

10. Viktige suksesskriterier • Faglig innhold • FoU miljø • Utdanningsmiljø (utvikle kompetanse og personer som industri kan dra nytte av) • Vitenskapelig kvalitet • Fagstudie • Innovativt • Hva er det vi skal gjøre? • Hva er nytt? • Er det gjennomførbart? • Industri • Industri må være med • Dra nytte av kompetanseutvikling (overføring av kompetanse) • Bidra i utvikling produkter • Finansiering

11. Profil for hovedprosjekt • Profil for hovedprosjekt • Kompetanseoppbygging • Ressurs for industri (kvalifiserte personer) • Internasjonalt nettverk (FoU miljø) • FoU med resultater på kort sikt • Aktivitet i dag • Videreutvikling av teknologi • Resultater allerede i løpet av hovedprosjektet • Lavere risiko • I markedet • På teknologiutvikling • FoU med resultater på lang sikt • Bygger på eksisterende kompetanseplattform • Utvikling av innovative konsepter innen rammen av hovedprosjektet • Nye produkter i eksisterende marked • Nye produkter i nye marked

12. Oppbygning av hovedprosjekt(ramme: 50-60 mill. kr) SIP/SUP prosjekt BIP prosjekter KMB prosjekter

13. Innspill til FoU aktiviteter • BRENSLER/RÅSTOFF • Teknologi og rasjonalisering med hensyn på råstofftilgang • Samspill mellom brenselkvalitet og investeringskostnad for forbrenningsteknisk utstyr • BRENSELLOGISTIKK OG –TEKNOLOGIER • Videreforedling av biomasse til ulike typer brensel av ulik kvalitet • Optimalisering av logistikksystemer • Optimal utnyttelse av råstoff ved produksjon av ulike produkter

14. Innspill til FoU aktiviteter • Konverteringsteknologi - kort sikt (aktivitet som løser ut muligheter for næringsutvikling på kort sikt) • Ved: Automatisering (lang brenntid mellom innlegg), lavere utslipp, kalde overflater, varmedistribusjon (eks. luftkanaler) • Knott: Utvikling av nye produkter tilpasset knott, tilpasning av eksisterende ildsteder • Flis: Brenselkvalitet, større skala (kjeler) • Briketter: Brenselkvalitet, utvikling av nye produkter eller tilpasning av eksisterende ovner, mulighet for mer avansert teknologi, automatisering • Pellets: Behov for bedre produkter, tilpasningsløsninger mot ildsted, automatisering, kostnadsreduksjon på investering • Hybrid løsninger: Nye produkter med høyere virkningsgrad og lavere utslipp. • Kombinasjon ved og pellets. Rimelig ved når en er tilstede, pellets når en ikke er tilstede • Miljø

15. Innspill til FoU aktiviteter • Konverteringsteknologi - medium/lang sikt (næringsutvikling på medium/lang sikt) • Utvikle kjelløsninger (forbrenningsteknisk og kjelteknisk (fokus på drifttekniske og miljømessige problemer) for anlegg i kW til MW området. Stikkord må være miljø, energi, drift og vedlikehold. • Vannbårne system i større skala • Sluttbehandling av slam • Kombinasjon kraft/varme • Neste generasjons konverteringssystemer (avansert forbrenning) • Nye teknologier for biomasse gassifisering med hydrogen produksjon kombinert med brenselcelle (tunge satsninger innen hydrogen i Norge : ”Hydrogensamfunnet”) • Biogass, kvalitet og anvendelse • Bio drivstoff (pyrolyseolje, hydrogen fra gassifisering av biomasse, etc.)

16. Innspill til FoU aktiviteter • Entreprenørskap og rammebetingelser • Kriterier for prioriteringer av prosjektideer • Forutsetninger/rammevilkår som vil påvirke muligheter for næringsutvikling • Muligheter i samarbeid mellom bedrifter i samme segment og/eller på tvers av områder. Nettverksdannelse for bedrifter med interesse for og / eller virke innenfor bioenergi. • Kartlegging av virkemiddelapparatet og virkemidler. • Kurs for etablerere som gir noe basisundervisning for gründere og som ellers tar for seg spesielle utfordringer ved etablering og utvikling av virksomheter innen bioenergi. • Kartlegge spinoff-produkter – ”perifere” produkter som benyttes ved utbygging og drift av bioenergi, slik som mekanisk produksjon, tjenesteyting osv. • Kartlegge verdiskapningspotensialet og berørte produktområder / bransjer pr. utbygget TWh bioenergi. • NOBIO er en viktig aktør når det gjelder synliggjøring av behovet for bedre og mer stabile rammebetingelser. Hvordan kan det øvrige bioenergimiljøet bidra i denne prosessen? Hvordan få bedre og mer stabile rammebetingelser gjennom flere politiske prosesser?

17. Hvordan kommer vi fram til et FoU program? • FoU miljø • Utdanningsmiljø • Industri • Lokale initiativ og ressurser (f.eks. Bioreg, industri, Energigården) • Work-shop • Internasjonalt kontaktnettverk (f.eks IEA)

18. Vi har fått det til før…. • Energos avfallsforbrenningsanlegg

19. Vi har fått det til før….. • Ildstedsbransjen • Jøtul AS • Dovre • Nordpeis AS • Granit-Kleber AS • Lun AS • Ulefor Jernverk • Morsø Jernstøberi • ABC Peis