Hva må til for å etablere seg i egen bolig?

1. Hva må til for å etablere seg i egen bolig?

2. Fanger må ha bistand for å få bolig. • Fanger er de fattigste blant de fattige. • For å få prøve må man ha en ”bolig”. • Over 30% av innsatte har ikke bolig ved løslatelse.

3. Disse fangene er ikke bare bostedløse • Liten eller ingen utdanning • Rusproblemer. • Gjeld til det offentlige og private personer, og sort. • Liten eller ingen yrkeserfaring. • I tillegg somatiske og psykiske problemer.

4. Boevne er ikke nødvendigvis en konstant evne • Kan man gjennom enkle virkemidler nå et akseptabelt nivå? • Betale husleie, personlig hygiene, rydde og vaske. • Ruse seg på en måte som ikke hemmer boligen for mye? • Kommunenes boligkontor må finne andre åpningstider.

5. Fengslene kan fange opp noe • Rus et problem. • Lav yrkes erfaring. • Liten eller ingen utdanning. • Tilbud om skole. • Tilbud om arbeid. • På disse områdene kan fengslene gi tilbud om soning på kontraktavdeling.

6. Hva kan fengslene gjøre? • Være mer forutsigbare ved løslatelser. Den domfelte bør få en dato ved innsettelse for når de skal slippe ut. • Varsle den kommunen fangen vil bosette seg i ved løslatelsen uten ugrunnet opphold. • Styrke boevnen gjennom å fokusere på personlig hygiene, vask av cella og matlaging.

7. Hva kan kommunene gjøre? • Kommunene kan tilsette en boligkonsulent som arbeider opp mot de innsatte. • Denne har faste dager i fengslet. • Konsulenten kjenner til kommunens boligmasse og problemer. • Ingen flere sosialgarantier, men kontant depositum. • Bedre å bo skjermet enn å bo riktig i forhold til det utleiebeløp kommunene godtar.

8. Hva man ikke bør gjøre • Hører ofte ord som antisosial, kriminelle elementer, rusavhengig, ingen boevne og vanskelig å ha med å gjøre. • Alle mennesker må sees i den kontekst de befinner seg i. • Fengsel er et unaturlig sted å være, da må handlinger og væremåte også bli noe unaturlig.

9. Trondheim fengsel og Trondheim kommune • Beslutninger tatt på mellomledernivå må ha forankring i egen organisasjon • De som arbeider i førstelinje må være med. De det gjelder er også de som kan si noe om hva som fungerer. Organisasjonene bør lytte til grasrota.