230 likes | 398 Views
Driftsmessige utfordringer i framtidig klima. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Til drøfting. Klimautvikling Endringer i produksjon og rammebetingelser Veksttid Nedbør Miljø-tiltak. Framtidig klima. Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no. Varmere
E N D
Driftsmessige utfordringer i framtidig klima Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad
Til drøfting • Klimautvikling • Endringer i produksjon og rammebetingelser • Veksttid • Nedbør • Miljø-tiltak
Framtidig klima Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no • Varmere • Lengre vekstsesong – kortere vinter • Varmere vinter • Våtere • Økt total for året • Størst økning vår/høst • Minst økning sommer • Villere • Flere ”ekstrem”-episoder med nedbør/tørke • Lysklima uendra • Havstigning + varmere hav
Endring i vekstsesong Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no
Utvikling vekstsesong Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no 1961-90 1979-2008
Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no
Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no
Ulike anslag utvida vekstsesong Foto: Erling Fløistad, BF Plantehelse • Fenologiske data – effekt på plantevekst • Luft- eller jordtemperatur • Tregere respons i jord enn luft • Bioforsk Plantehelse 2009 (Trond Rafoss, BF-konf.) • Lufttemp.: 1,5 døgn tidligere vekststart pr år (s.s. 19/39) • Jordtemp 10 cm: 1,0 døgn (s.s. 11) • Jordtemp 20 cm: 0,8 døgn (s.s. 12) • Gj.snitt 16 års tilgj.data
Utgangspunkt videre Global oppvarming pågår og fortsetter Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario
Utgangspunkt videre • Global oppvarming pågår og fortsetter • Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario • Vi har hatt nytt normalår som mer el mindre ekstremår • Nordnorsk landbruksproduksjon viktigere • Høgere produksjon • Tørkeperioder Østlandet
Endringer i produksjon og rammer • Større enheter • Høgere ytelse – mer intensiv drift • Økologisk og nisjeproduksjon (?) • Bedre næringsutnytting / mindre tap/forurensing • Skjerpa krav husdyrgjødsel • Nærings-/klimaregnskap ? • Reduksjon klimagasser • Lystgass – N-bruk, jordpakking/drenering • Metan – husdyrgjødsel • CO2 - drivstoff
Lengre vekstsesong Utnyttelse av periode med lite lys ? • Mer gjenvekst – pot. større avling • Lengre beitesesong – innmark ! • Seinere / nye sorter • Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt • Laaaang veg til ny sort • I alle fall økonomisk umulig å ligge foran klimautviklinga
Ny Sort 5-8 år Offisiell testing Interntesting av kandidatsorter 4 år Sammensetning av sorter 3-4 år Genotypisk testing av foreldre 6-8 år 18-24 år Fenotypisk
Lengre vekstsesong • Mer gjenvekst - større avling • Lengre beitesesong – innmark ! • Seinere / nye sorter • Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt • Laaaang veg til ny sort • Nye vekster • Proteinvekster • ”Energivekster” – helsæd korn • Høgere temp. – større jordaktivitet – pot. høgere N-fiksering/redusert behov N-tilførsel • Tilpassa sorter / ”nye” arter
Lengre vekstsesong - utfordring • Flere og/eller seinere høstinger • Meir stress av plantene • Driftspress kommer før tilpassa sort • Potensiale dagens sorter ? • Mer utvokst – bedre innvintring ? • Finne ny tid for optimal innvintring
Lengre vekstsesong - utfordring • Flere og/eller seinere høstinger • Høgere stress av plantene • Driftspress kommer før tilpassa sort • Potensiale dagens sorter ? • Mer utvokst – bedre innvintring ? • Finne ny tid optimal innvintring • Større andel gjenvekst – p.t. mer usikker kvalitet • Sein høsting – vanskelig høsting • Fortørking • Blaut jord – kjøreskade • Flere/blautere slåtter – økt behov fornying • Høsteteknikk evt nye vekster
Kortere vintre – mer is og vatn • WINSUR-programmet Bioforsk: • Risiko for frostskade høst/vinter og isdekkeskade minker de fleste steder – unntak bl.a. Tromsø • Risiko for frostskade etter vekststart øker noen steder, mest kysten • Sortsforskjeller isdekke-/frosttoleranse ? • Økt periode for omsetning i organisk jord, uten næringsopptak… ?
Lengre vekstsesong – ugras m.m. • Bedre vilkår for ugras, sjukdommer, skadedyr • Kveke og åkertistel utnytter høsten – vokser med lite lys • Åkerreverumpe m.fl. kan øke • Økende sopp-problem enkelte engvekster, eks engsvingel • Gjengroing økende pr i dag – forsterkes hvis struktur-utvikling fortsetter
Mer og kraftigere nedbør • Oftere vanskelige høsteforhold • Kort(ere) tid til fortørking • Meir rundball (meir plast – ny plast ?) • Kjøreskade, jordpakking • Oftere potensiale for lystgasstap • Avh av bl.a. organisk stoff, nitrogen, vatn og temperatur • Hvis økt behov for fornying – pot. økt erosjon og utvasking Flere tørke-episoder ?
Miljø”krav” Bedre utnytting av husdyrgjødsla Reduksjon i N-tilførsel Begrense omsetning i myr – tilbakeføre areal… Begrense ompløying av eng Energieffektiv drift Redusert bruk plantevernmiddel Fornya fokus rundball ? Utfordringa store enheter – spredt areal – beitebruk – fordeling/utnytting husdyrgjødsel
Tiltak undervegs Takk for oppmerksomheten ! • Optimalisere utnytting av gjødsel og belgvekster • Utvikle vedlikeholdssåing og ugrashandtering • Stubbe rett – stubbe høgt ! • Effektiv høsting til rett tid • Optimalisere beitebruken • Lystgass ulik lagring husdyrgjødsel • Blautgjødsel: 0,1 % • Tørrgjødsel og beite: 2 % • Drenering