Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel?

1. Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin Nofima Marin

2. Norsk institutt for akvakultur-, fiskeri- og matforsking • Eit næringsretta forskingskonsern med 450 tilsette • Forretningsområder: • Marin • Mat • Ingrediens • Marked Nofima Marin

3. Felles mål for forskinga:Bærekraftig og lønnsom produksjon av kvalitetsmat Nofima Marin

4. UTFORDRING:“Hva skal til for å satse på næringa, hvilke føringer, kriterier må være oppfylt for at det skal bli attraktivt for Nofima å gå inn ?” SVAR: Langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel • Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane • Sikker offentleg finansiering i botnen (dette kan ikkje eit nytt næringsliv klare å finansiere åleine) • Nofima (leiing og enkeltforskarar) må tru på at dette er den “store” satsinga for å utvikle blåskjelnæringa, og at det er sannsynleg å lukkast…..(vi har jo heldt på sidan 1980-talet) • Må vere relevant for vår kompetanse Nofima Marin

5. Kvifor ei større satsing på FoU og blåskjel? • Norge har eit stort uutnytta produksjonspotensial for blåskjel samtidig som det er ein stor marknad for blåskjel i Europa (800 000 tonn) med underdekning av kvalitetsskjel. Å bygge ei blåskjelnæring bør vere eit aktuelt satsingsområde for Norge. • Sidan tidlig 1980-tall har det vore forsøkt å etablere ei blåskjelnæring utan å ha oppnådd ønska resultat. Årsaksbildet til dette er komplekst, men det er liten tvil om at det er et stort kunnskapsbehov for å bygge opp blåskjelnæringa. • I løpet av dei siste 30 åra har FoU-aktiviteten innan blåskjel vore relativt liten og varierande over tid. FoU-aktivitetane har vore spreidde og kompetansebygginga er fragmentert. • Ein føresetnad for å kunne bygge ei stor blåskjelnæring i Norge, er ei større satsing på kunnskapsfremjande tiltak i heile verdikjeden. • For at kunnskapen skal komme næringa til gode, bør det være eit integrert samarbeid mellom industri og forsking. Nofima Marin

6. Nofima har ein brei kompetanse som kan bidra inn mot ulike deler av verdiskjeden i blåskjelnæringa frå avl til tallerken Nofima Marin

7. Produksjon av blåskjel 2000-2008 Produksjon (1000 tonn) Nofima Marin

8. Venta vekst i blåskjelnæringa i 2000 har ikkje slått til……(kvifor skal vi tru på vekst i dag?) Produksjon (1000 tonn) Konservativ vekstprognose, Skjellprosjektet 2000 Faktisk produksjon Nofima Marin

9. Marknad for blåskjel (2003) • Den europeiske marknaden er dominert av sterk priskonkurranse – kjøpars marknad med låge prisar • Norge- ein liten, men godt betalande marknad • Er det framleis slik? Eller er bilete meir nyansert? O. Johnsen, 2003 Nofima Marin

10. Marknadsutfordringar for norske blåskjel(2003): Forutsigbare leveranser • Kunden må kunne planlegge med leveransen • Vara må være tilgjengeleg når forbrukaren har lyst på blåskjel God og jamn kvalitet • Må levere jamn kvalitet (ferskhet, størrelse, matinnhold, skalstyrke, farge og utsjånad) • Utvikle bransjestandard/merkerording Sikre omsetningskanaler for omsetting av blåskjell • Forutsigbar leveranse og kvalitet er viktig • Bedre kunnskap om enkeltmarknader Produktutvikling • Riktig pakningsformat, tenke enkelhet for forbrukaren • Kjenne betre enkeltmarknader O. Johnsen, 2003 Nofima Marin

11. Kvalitet på blåskjell under dyrking- parametre vi har jobbet med • Egnethet av ulike lokaliter • Påslag • Vekst • Påvekst på skjellene • Kvalitet • Årstidsvariasjoner i vekst og kvalitet Regelmessige målinger av miljøparametere fra utsett (temperatur, salinitet, strøm, alger) Regelmessige målinger av skallstørrelse, kjøttfylde og kvalitet Fulgt skjell fra etablerte anlegg & satt ut bøyestrekk på ubenyttede/alternative lokaliterer T. Mørkøre Nofima Marin

12. Farge på rå blåskjelmuskel T. Mørkøre Nofima Marin

13. Automatisert kvalitetskontroll av blåskjel • Teknologien for automatisert sortering i en produksjonsflyt eksisterer, men krev eit deteksjonsprinsipp • Røntgendeteksjon av skader og feil på blåskjel har gitt lovande resultat som det kan byggast videre på. K. Heia, 2003 Nofima Marin

14. Konservering – levande blåskjel Effekt av gassblanding CO2/N2/O2 Mikrobiologiske og kjemiske eigenskaper av muskel Map –Bakteriehemming i muskel Mikrobiologiske og kjemiske egenskaper av kappevatn Map –Bakteriehemming i kappevatn Effekter av konserveringsmiddel i pakningen J.T. Rosnes Nofima Marin

15. Konservering – varmebehandlede skjell Varmebelastning (tid/temperatur) må beregnes Tarm er ikkje fjernet -lokalitet kan ha betydning Kan inneholde varmetolerante bakteriar -sporedannande Bacillus/Clostridium Emballasje må tåle skarpe skjell Gode barriere- egenskaper J.T. Rosnes Nofima Marin

16. Optimalisere produksjonen – få ned produksjonskostnad Rask og forutsigbart vekst • Auke vekstpotensialet (vekt og fyllingsgrad) • Avl=genetisk forbetring • Realisere vekstpotensialet • Valg av lokalitet • næringstilgang, strøm og temperatur • Optimalisere dyrkingsteknologi • Yngelsamling • Sortering, tynning Redusere tap – økt utbytte • Årstidsvariasjoner i matinnhold • Skjelltoksiner - overvåkning • Predator kontroll • Sortering • Sjukdom, miljøproblemer Nofima Marin

17. i * h2 * σp L ΔG = AVL: Øke vekstpotensialet gjennom seleksjon Foreldre- generasjon Individ selekterte som foreldre Avkom Akkumulert seleksjonsrespons Genetisk framgang (G) Nofima Marin

18. S - W, % Growth +113 Feed consumption +40 Protein retention +9 Energy retention +14 FCR, feed/gain -20 Genetic gain, Atlantic salmon Selected (5G) vs. Wild Thodesen et. al., 1999 Nofima Marin

19. i * h2 * σp L ΔG = GENETISK FRAMGANG I AVLSARBEID Hos laks er genetisk framgang i vekst 10-15% per generasjon, men generasjonsintervallet er 4 år Hos blåskjell kan vi ha generasjonintervall på 1 til 2 år, dvs genetisk framgang kan vere 2-4 ganger raskare enn hos laks!!! Finst berre usikre tall på arvegrad hos blåskjel, men hos østers er gjennomsnittet 25%. der ΔG – genetisk framgang i - seleksjonsinstensitet h2 – arvegrad σp – standardavvik L - generasjonsintervall Nofima Marin

20. Avlsystem for kamskjell i Irland – kanskje ein inspirasjon for å starte eit opplegg for avl på blåskjell? Air Inlet, water Outlet, water T. Leren Nofima Marin

21. OPPSUMMERING For at Nofima skal satse på blåskjel må det vere ei langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel • Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane • Sikker offentleg finansiering i botnen • Viktig at næring og forskningsmiljø jobbar I lag Nofima har mykje relvant kompetanse som kan brukast for å bidra til eit krafttak i blåskjelnæringa, og vi er gjerne med på ein dialog framover for å jobbe fram ei større satsing Nofima Marin