Felles nordisk balansemarked fra 2009

1. Felles nordisk balansemarked fra 2009 Ediel- og avregningskonferansen 2008 Ole Jacob Høyland Avdelingssjef Statnett

2. Felles Nordisk BalanseavregningTema i foredraget: • Bakgrunnen og prosessen • Konkret, hva vil endringene for aktørene være?

3. Bakgrunn • Nordisk ministerråd ba i 2005 Nordel om å etablere et felles nordisk system for balansehånstering, da dette er en forutsetning for et felles sluttbrukermarked i Norden. • Statnett har gjennom Nordel (feb. 07) gått inn for å innføre en nordisk harmonisert balanseavregning fra og med 1.januar 2009 • Nordisk ministerråd anbefalte høsten 2007 myndighetene å forberede en implementering fra og med 1.januar 2009 • Nordels endelige harmoniseringsprinsipper ble ferdigstilt november 2007 • Et ledd i å legge til rette for et felles harmonisert sluttbrukermarked i Norden

4. Aktørdialog •  Nøkkelen til en vellykket implementering er god dialog med de balanseansvarlige • Foredrag • Powel-dagene, Navitas brukerkonferanse, Systemoperatørforum, EBLs Engrosmarkedsdag, Ediel & Avregningskonferansen m.m. • Workshops • 3 workshops ble arrangert for balanseansvarlige og systemleverandører i mars/april • God deltagelse (55 deltagere fra 34 ulike aktører) • Nyttige diskusjoner og innspill • Kundeforum • Fast sak de på agendaen de siste årene • Møter med aktørene • Implementeringsbeskrivelse • Endelig implementeringsbeskrivelse ble sendt ut 13.juni

5. Dagens situasjon i Norden

6. Harmonisert modell - fra 2009

7. Nordisk harmonisert balanseavregning • Ny nordisk pris-modell i balanseavregningen • To balanser. 1-pris på forbruk og 2-pris på produksjon • Nye nordiske prinsipper for kostnadsallokering • En andel av systemdriftskostnadene omfordeles til balanseavregningen • Ny nordisk gebyrstruktur • Felles gebyrstruktur i Norden • Nye nordiske rapporteringsfrister til TSO • Felles gate-closure 45 minutter før driftstimen • Mulighet for intra-day handel i hele Norden • Innføring av Elbas også i Norge • Implementert 1.jan 2009 i alle de nordiske landene • Forutsetter myndighetsgodkjennelse

8. Balanseavregning i Norge f.o.m. 2009

9. BalanseWeb • Oppsettet for nordisk balanseavregning ble publisert på balanseWeb den 3.okt • Ikke fullstendig datagrunnlag tilgjengelig • Brukergrensesnitt og skjermbilder ferdig • Fortløpende forbedringer på bakgrunn av erfaringer og innspill fra dere

10. Balanserapport - Oversikt

11. Balanserapport - Produksjonsbalanse

12. Balanserapport – Forbruks- og handelsbalanse

13. BalanseWeb - Produksjonsplaner

14. BalanseWeb - ubalansemodul

15. Gebyrstruktur og kostnadsallokering • Omfordeling fra inntektsrammen til balanseavregningen • Systemdriftskostnader knyttet til aktørenes ubalanse • 50 millioner flyttes fra Sentralnettariffen til Balanseavregningen • Totalt ca 62 millioner skal inn over balanseavregningen • Dagens gebyrer erstattes av 4 nye * Gjenstående kostnadsgrunnlag når inntekt fra volumgebyr og månedsgebyr samt toprisinntekten er trukket fra

16. Foreløpige gebyrestimater

17. Produksjonsubalanse Oppreguleringstime Nedreguleringstime Underbalansert (kjøp av rk) RK-pris Spotpris Overbalansert (salg av rk) Spotpris RK-pris Ny nordisk prismodell på ubalanser • 2- pris på produksjon • Dårligste pris på ubalansen [Elspot, RK] • Aktivt regulert får RK-pris (spesialreguleringspris) • 1- pris på forbruk og handel • Kjøpes eller selges til gjeldende RK-pris i prisområdet

18. Produksjonsbalansen Produksjonsbalanse = Målt produksjon - planlagt produksjon I praksis: Produksjonsbalanse = Målt produksjon - produksjonsplan + reguleringerprod • Alle aktører med produksjon i porteføljen får to balanser • Reguleringer = automatiske og manuelle • Kvartersflytting, regulerstyrke, spesial- og frekvensreguleringer • Produksjonsubalansen justeres for aktiverte reguleringer og estimert bidrag fra automatiske frekvensreguleringer

19. Forbruks- og handelsbalansen Forbruksbalanse = Produksjonsplan + handel før driftstimen + faktisk forbruk + reguleringerforbruk der Handel før driftstimen = Elspot + Elbas + Bilateralt Faktisk forbruk = Sum C- og F-koder Reguleringerforbruk= reguleringer på forbruksenheter og eventuelt rene pumpestasjoner

20. Oppgjør 1. Kjøp og salg av regulerkraft som følge av ubalanser i forbruksbalansen 2. Kjøp og salg av regulerkraft som følge av produksjonsubalanser 3. Gebyrkostnader 4. Nettovolum og kronebeløp for de totale aktiverte manuelle og automatiske reguleringer

21. Felleseide verk Bakgrunn: • Ny frist for rapportering medfører endringer for felleside verk • Ulik praksis hos ulike eierkonstellasjoner, gjorde det vanskelig å finne en helhetlig løsning • Problemstillingene har blitt diskutert med berørte parter på arrangerte Workshop og i Kundeforum  Statnett har valgt ikke å innføre noen spesialløsninger for felleseide verk i den harmoniserte balanseavregningen • Operatør foretar et finansielt oppgjør med de aktuelle medeiere • Noe merarbeid, men gjennomførbart

22. Pumpestasjoner og pumpekraftverk Bakgrunn: • Ulik praksis i dag. Dagens praksis kan ikke videreføres uten endring. Valgt løsning: • Skiller mellom rene pumpestasjoner og pumpekraftverk (kombi/toveis) • Pumpestasjoner inngår i forbruks- og handelsbalansen • All pumping på disse rapporteres som forbruk (C/F) • Egne stasjonsgrupper dersom pumpekapasitet er større enn 10MW • Pumpekraftverk inngår i produksjonsbalansen • Ny kode for forbruk på pumpekraftverk • Produksjonsplaner rapporteres som i dag • Ubalansen prises til 2-pris • Reguleringsfleksibilitet beholdes på pumpekraftverkene

23. Rapporteringsfrister fra 2009 • Bilaterale handler før driftstimen • Ingen nedre grense for innsending av produksjonsplaner • Bruttorapportering av forbruk og produksjon • Innstramming på feil bruk av koder • Innrapportering før driftstimen er økonomisk bindende

24. Innrapportering av produksjonsplaner • Produksjonsplaner er et verktøy i driftsplanleggingen (Landssentralen) • Ønsker å samle flest mulig kraftstasjoner i samme stasjonsgruppe • Balanseavregningen henter produksjonsplanene fra Landssentralens systemer • Planer fra produsenter som ikke er balanseansvarlige blir knyttet til den aktør som er balanseansvarlig • Balanseavregningen fører oversikt over hvem som er balanseansvarlig for de ulike produsentene • Balanseavregningen aggregerer time for time samtlige produksjonsplaner som er knyttet til en balanseansvarlig for et prisområde. Dette gir 168 verdier pr prisområde for hver uke som inngår i balanseavregningen.

25. Elbas • Marked for kontinuerlig handel fra 14:00 dagen før inntil 1 time før driftstimen • Timeskontrakter • Ingen klareringspris, men pay-as-bid • Ikke lenger noe eget gebyr for deltakelse på Elbas • Fysisk marked som påvirker balansen. Oppdaterte planer må sendes TSO! • Ubalanser mellom Elspot og en time før driftstimen kan handles • Mulig å forbedre produksjonsplanene ved endrede forutsetninger • Krav til balanse gjelder til enhver tid • Aktører kan korrigere egen balanse – redusere risiko • Økt verdiskapning - Norsk reguleringsevne får nok en handelsplattform N-1 kl 1200 N kl 2400 N kl 0000 Tid 36 timer Spot Aktør Systemansvarlig

26. Sikkerhetskrav • Vil bli justert i ny modell • Balanseavtalens vedlegg på sikkerhet vil endres • Samme totale nivå, kanskje noe ned • Noe omfordeling mellom aktørene som i sterkere grad reflekterer risiko med ny modell

27. Andre element • Idriftsettelsestidpunkt • 1. januar eller første hele uke (2) 2009? • Tilbud om kurs/veiledning til nye BalanseWeb i Statnetts lokaler • Månedskifte November/desember

28. Oppsummering - hva blir nytt? • To handelsoppsett / balanser • Ingen produksjon  I praksis ett / én • To-pris på produksjon • Endret prising av passive ubalanser med totalsystemet • Deler av systemdriftskostnadene belastes BA • Ny gebyrstruktur • Nye frister og krav til rapportering • Enklere å endre produksjonsplaner • Ingen nedre grense for innsending av produksjonsplaner • Bilaterale handler må rapporteres før driftstimen • Innrapportering før driftstimen er økonomisk bindende • Mulighet for intra-day handel på Elbas • Nye rutiner for felleseide verk • Nye koder for forbruk på pumpekraftverk • Nytt sikkerhetskrav

29. Takk for oppmerksomheten ! Vi er til for Dere