En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte

1. En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk Forum 18. juni 2014

2. Hvorfor er statsstøtte interessant nå? • «ESA-saken» (2014) • DOT tilbyr sine tjenester til • prioriterte grupper • voksne betalende pasienter (konkurranseutsatt marked) • Konkurranseutsatt marked • Får DOT fordeler i konkurransen med private tilbydere fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper? • Er subsidiering i noen områder nødvendig for å sikre at voksne betalende pasienter får et tilstrekkelig godt tilbud av tannhelsetjenester?

3. EØS-avtalen • Mellom EU og 3 av EFTA-landene • Norge deltar i det europeiske indre marked • Mål • Sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked • For å oppnå mest effektiv ressursbruk • Produksjonen bør skje der det er lønnsomt/mest effektivt • Virkemidler • Konkurranseregler • Regler om offentlige anskaffelser • Regler om offentlig støtte

4. ESA • EFTAs overvåkningsorgan • EFTA SurveillanceAuthority (EFTA – European Free Trade Agreement) • ESA håndhever EØS-avtalen • Overfor Norge, Island og Lichtenstein • Avgjørelsene kan påklages til EFTA-domstolen • Reglene om statsstøtte, konkurranserett og «de fire frihetene» • Kan pålegge tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte

5. Spørsmål om mer informasjon Pre-artikkel 31-brev Saksgangen hos ESA Uformell handling Art. 18-beslutning Formellprosedyre “Traktatbrudd” Formeltåpningsbrev Grunngittuttalelse

6. Forbudet mot statsstøtte • EØS art. 61: «Støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vrikonkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» • Innenfor EØS-avtalens virkeområde

7. Støttemottaker: Foretak • Støtten må ytes til et foretak • Enhver enhet som driver økonomisk virksomhet • Tilbyr varer og/eller tjenester i markedet • Ikke offentlig myndighetsutøvelse • Også offentlige organer • Samme enhet kan drive både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet • Ikke nødvendig med profittmotiv • Nok å tilby en tjeneste i et marked i konkurranse med private aktører

8. Støttegiver • Støtte gitt av statsmidler • Enhver form for offentlige midler • Tiltak som direkte, indirekte, aktuelt eller potensielt belaster offentlige budsjetter • Tiltak iverksatt av • Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer • Offentlige foretak

9. Selektivitetskriteriet • Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer/tjenester • Ikke tiltak av helt generell karakter som kommer alle til gode

10. Konkurransevridning og samhandel • Tiltaket må være egnet til å vri konkurransen/ påvirke samhandelen innenfor EØS-området • Egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester over landegrensene • Potensiell konkurransevridning • Svært lite skal til • Heiser-saken (2003): • Spesielle momsregler for tannleger • Tjenestene ble bare levert i et lokalt marked • Kan ikke utelukke at tannleger er i konkurranse med kollegaer i andre EØS-land

11. Økonomisk fordel • Mottaker ville ikke oppnådd denne under normale markedsmessige forhold • Alle byrder som normalt belastes en virksomhets budsjett • Ikke bare direkte subsidier/kapitaloverføringer • Unntak fra byrder som normalt påløper (skatt/avgift) • Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår • Overkompensasjon for tjenesteytelser • Salg/leie av aktiva/eiendom til under markedspris

12. Fordelskriteriet (forts.) • Ikke til hinder for at det offentlige opptrer som vanlig markedsaktør • Markedsinvestor-testen • Utviklet ifm. offentlig eierskap og investeringer • Generell markedstest for alle tiltak det offentlige iverksetter og som ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet • Eierskap, investeringer, garantier, lån, kjøp og salg av varer og tjenester

13. Markedsinvestor-testen • Det offentliges handlemåte sammenliknes med den en privat markedsaktør ville hatt • Hva ville en privat aktør ha akseptert? • Ved kjøp og salg; markedspris • Krav til markedsmessig avkastning/fortjeneste Forretningsmessig skjønnsmargin • Vurdering av risiko og sannsynlig utfall av beslutning • Når vil ESA foreta selvstendige vurderinger?

14. Markedsinvestor-testen – eksempler • Kassekreditten til SAS (ESA 2013) • Omdanning av statlig virksomhet til privat virksomhet i konkurranse med andre • Fra Veivesenet til Mesta • Etableringen av Arcus • Husk dokumentasjon for vurderingersom er foretatt!

15. Litt om kryssubsidiering som støtte • Inntekter/midler fra en aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet • Ulovlig hvis midler til finansiering av offentlige tjenester benyttes til å finansiere konkurranseutsatt virksomhet • Ikke der overskudd i konkurranseutsatt virksomhet brukes til å finansiere skjermet virksomhet • Ikke der overføringer mellom ulike tjenester/innad i konkurranseutsatt virksomhet (privatpraktiserende)

16. Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.) • Konkurranseutsatt del av virksomheten får fordeler fra offentlige midler • Fellestjenester, administrasjon, ansatte (ledig kapasitet), utstyr, lokaler brukes i begge virksomhetsområder • Lavere driftskostnader • Lån, garantier, lovverk knyttet til skjermet virksomhet reduserer økonomisk risiko • Ofte en konsekvens av måten enheten er organisert på

17. Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.) • Norske myndigheter har bevisbyrden • Må iverksette tiltak for å hindre kryssubsidiering fra skjermet til konkurranseutsatt virksomhet • Organisasjonsmessig skille • Regnskapsmessig skille som viser forholdsmessig kostnadsfordeling • Prissetting av tjenestene i konkurranseutsatt virksomhet må vise at: • Dekker «sin andel» av driftsutgiftene • Krav om fortjeneste, jf. «markedsinvestor»-testen

18. Aktuelle unntak • Eksisterende støtte • Før EØS-avtalens ikrafttredelse • Støtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning • Ikke krav om forhåndsmelding til ESA • Bagatellmessig støtte • Tiltak for små til å skape konkurransemessige problemer • Maks EURO 200 000 (ca. NOK 1 490 000) over en tre-års periode

19. Eksisterende støtte • Innvilget før EØS-avtalen og som fremdeles gis • Skal rapporteres til Nærings- og fiskeridepartementet som årlig rapporterer til ESA • Støtten er ikke ulovlig • Kan fortsette frem til ESA fatter vedtak om at støtten ikke er lovlig lenger • Eksempel • Kryssubsidiering i DOT • Systemet er basert på tannhelsetjenesteloven av 1984

20. Tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) • Services of General EconomicInterest (SGEI) • Særlige viktige/samfunnsnyttige tjenester • Skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud der markedet ikke tilbyr tjenesten av tilfredsstillende kvalitet, kvantitet eller geografisk omfang • Myndighetene tar selv ansvar for organisering av tjenesten eller får annen virksomhet til å gjøre det mot kompensasjon

21. SGEI (forts.) • Landene har vide rammer for å godkjenne slik finansiering som lovlig støtte • Tjenesteyter/virksomheten må beskrives • Utføring av en klart definert tjeneste • Klare, objektive og forhåndsfastsatte kriterier for beregning av kompensasjon • Dekke utgiftene til tjenesten + rimelig fortjeneste. • Fastsettes etter offentlig anbudskonkurranse eller på grunnlag av en nærmere bestemt analyse • Kontroll og reversering av kompensasjon • Tiltak for å unngå og sikre inndrivelse av evt. overkompensasjon.

22. SGEI (forts.) • Eksempler • Tilgjengelighetsansvaret etter tannhelsetjenesteloven • I avsidesliggende og tynt befolkede områder er det dyrere å yte tannhelsetjenester pga. kostnaden ved å drive små tannklinikker/betale for tilreisende tannleger • Eksempel Troms: • Kr 1 000 mer i timen. DOT subsidierer behandlingen • Bare 6 av 24 kommuner i Troms fylke har privatpraktiserende tannleger

23. Kippermoen treningssenter • Vefsn kommune eier og driver et større idrettsanlegg. Etablert i 1970 • Anlegget inneholder flere ulike funksjoner • Fotball-/flerbrukshall, svømmehall, solarium, styrketreningsrom/helsestudio. • Benyttes av idrettslag og kommunens innbyggere • Betaling for å benytte anlegget • Dekker ikke fullt ut kommunens driftsutgifter. • Øvrige utgiftene dekkes gjennom bevilgninger i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.

24. Kippermoen (forts.) • Privat helsestudio klager i 2009 til ESA • Prisen for å trene på det kommunale helsestudioet var så lav at den ikke dekket kostnadene ved driften av studioet • Kommunens tilskudd ga det kommunale helsestudioet et konkurransefortrinn i forhold til det private helsestudioet.

25. Kippermoen (forts) • ESA (2013): • Kippermoen treningssenter mottar ulovlig statsstøtte • Statlig støtte til treningssentre kan påvirke konkurranse og handel innen EØS • Treningssektoren i Norge er gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene • Må opptre som en normal markedsaktør når de konkurrerer i kommersielle markeder. • Kommunen må endre finansieringsmodellen slik at den ikke er konkurransevridende overfor private treningssentre. • Sikre at regnskapene til det kommersielle treningssenteret og resten av idrettssenteret holdes adskilt. • Kommunen må kreve rimelig avkastning på sin investering

26. Kippermoen (forts.) • Eksisterende støtte • Ingen tilbakebetalingskrav • Samarbeidsprosedyre («appropriatemeasures») • Kan fortsette å gi offentlige tilskudd til drift av treningssenter gjennom rabatter til: • Ungdom 15-20 år, studenter, flyktninger, personer med lav inntekt, «trening på resept» • Tjenester av allmenn økonomisk betydning

27. Offentlig eide sykehusapotek • Klage fra Apotek 1 • Oppgaver: • Levere legemidler og andre tjenester til offentlige sykehus (hovedoppgave) • Selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere («salg over disk» - publikumsutsalg) • Publikumsutsalg • Konkurranse med private apotek • Del av helseforetak som gjennom lovgivning har fordeler et privat selskap ikke har, f.eks. skattefritak

28. Sykehusapotek (forts) • ESA (nov 2013) • Fare for kryssubsidiering • Separate regnskap for sykehusdel og publikumsdel • Transparente og kontrollerbare regnskap • Alle direkte og indirekte kostnader fordeles og belastes publikumsdelen, inklusive markedsleie for lokaler • Eier må kreve overskudd på publikumsdelen slik en forretningsmessig eier ville gjort • Publikumsdelen må skattlegges som andre apotek • Eksisterende støtte; ingen tilbakebetaling • Tiltak må iverksettes pr. 1. januar 2015

29. Hurtigruten • Oppgaver • Utfører allmenne offentlige transporttjenester langs kysten, som staten betaler et betydelig vederlag for. • Driver også kommersiell cruisevirksomhet. • ESA (2011) • Oppjustering av opprinnelig avtalt vederlag utgjorde ulovlig støtte. • Oppjustering uten ny anbudskonkurranse eller klar fordeling av kostnader mellom de to delene • EFTA domstolen (2012) • Vedtak om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte