Sykepleierens særegne funksjon

1. Sykepleierens særegne funksjon Norsk sykepleierforbund Hedemark og Oppland Inger Margrethe Holter, sykepleier ,Ph.D Prosjektkoordinator, Samfunnspolitisk avdeling, NSF

2. Florence Nightingale: • ”Unlessweare making progress in ournursingeveryyear, everymonth, everyweek, take my word for it weare not going forward, wearegoingbackward ”

3. Benner et al (2010) • ” Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37)”.

4. Fremtidens utfordringer: • Vi lever lenger, men økende komorbiditet • Økt klinisk kunnskap • Økt teknologisk ferdighet • Økt krav om å kunne arbeide på forskjellige nivåer i helsetjenesten • Nye roller • Sykepleiere er ryggraden i det å kunne promotere pasientsikkerhet • Det er en utfordring å beholde og utvikle profesjonaliteten i sykepleie • Livslang læring • Lederskap • Utvikling av et arbeidsmiljø som ivaretar profesjonalitet

5. HELSETJENESTEBILDE Den enorme utviklingen som har funnet sted som innen medisin, biologi, fysikk, og teknologi i de siste 15 årene, samt flere reformer innen spesialist- og kommunehelsetjenesten , høgskoler, og et sterkt fokus på økonomi gjennom et New Public Management styrt helsevesen, har ført til radikale endringer i hvordan sykepleie undervises, utøves og organiseres

6. Resultat: • Profesjonell identitetsdannelse er satt under press både i utdanning og helsetjenesten • Manglende tydelighet om hva som er sykepleierprofesjonens kompetanse • Redusert personell og pasientsikkerhet ?

7. Pasientforløp og kompetanse i fremtidens helsetjenesten kompetanse kompetanse Geriatriske sentre/ Paliasjons- enheter Operasjon/anestesi Sykehjem Post-op/ intensiv Omsorgs boliger Dagsenter Sengeposter Hjemme- Sykepleie / Helsesøster- tjeneste Poliklinikker Lærings- og mestringssenter

8. Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet • 8 forskjellige diagnoser • Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister • Tar 14 forskjellige medisiner • Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad hans grunnleggende behov og dagliglivets aktiviteter • 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder • Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel

9. Spesialisthelsetjenestenforutsetter at pasienten klarer seg selv • 3 dagers sykehusinnleggelse • Fikk epikrise og informasjon før utskriving • Ingen melding til hjemmesykepleien • Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager

10. Hjemme hos herr Olsen • Klarer ikke å lese epikrisen • Har spørsmål om de nye medisinene, men vet ikke hvem han skal ringe • Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise • Får ikke time hos fastlege før om 10 dager • Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen innlagt på sykehus for 4 gang med akutt hjertesvikt grunnet at han ikke har klart å følge opp medisineringen fra siste

11. Forskjellige perspektiver ved utskrivelse fra sykehuset Pasienten og familien Spesialisthelsetjenesten Mottatt helsehjelp for sin medisinske diagnose Familien kan hjelpe ham Familien er en tilgjengelig ressurs • Trenger hjelp for å leve med sin sykdom og behandling • Trenger helsehjelp fra hjemmesykepleie • Herr Olsens helse stresser familien

12. Eldre hjemmeboende pasient med hjertesvikt, faller og brekker lårhalsen under et svimmelhetsanfall.Forløp før samhandlingsreformen: Hjemmeboende,primærlege,hjertesvikt-pol. • diagnoser • funksjonsnivå • vektutvikling • DRG, operasjonsteknisk resultat • morbiditet, mortalitet • liggetid, utskrives til …. • nasjonale indikatorer: epikrisetid? preopr liggetid <48 timer? Sykehusoppholdet Akuttmottak Operasjon Recovery Kirurgisk post Rehabiliteringsopphold • gjennomført oppholdsplan • liggetid, utskrives til… Forsterket hjemmeopphold • tjenestebehov • funksjonsnivå Hjemmeboende,primærlege,hjertesvikt-pol.

13. Eldre hjemmeboende pasient med hjertesvikt, faller og brekker lårhalsen under et svimmelhetsanfall.Forløp etter samhandlingsreformens intensjon: Sykehus Hjemmeboende,primærlege,hjertesvikt-pol. Hjemmeboende,primærlege,hjertesvikt-pol. Forsterkethjemmeopphold Akuttmottak Operasjon Recovery Kirurgisk post Rehabilitering

14. Flere pasienter per sykepleier Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre yrkesgrupper Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis Helsereformer, erfaringer fra andre land:Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser

15. Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

16. Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship • Fall • Decubitus • Embolier • Aspirasjons pneumonie • Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner • Sjokk og hjertestans • Medisinerings feil • Smerte • Lengde på sykehusoppholdet • Mortalitet

18. 17 mars 2011

19. Obama: Nurses Play Critical Role in US HealthcareObama called nurses "the front lines of the healthcare system," adding: "They don't get paid very well. Their working conditions aren't as good as they should be." http://npview.blogspot.com/2009/07/wow-obama-on-nurses.html

20. Er følgende stillingskategorier formelt knyttet til den øverste foretaksledelsen?Lars Erik Kjekshus, Vilde Bernstrøm. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi,UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2010: 4Prosentandel (N)1

21. Olsvold (2010)Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehusAvhandling for Ph.D grad , Universitetet i OsloOlsvold ( 2010) • Legearbeidet utgjør sykehusets produktivitet og inntektsbringende side, mens sykepleiearbeidet oppfattes å tilhøre utgiftsiden, noe som medfører at det underlegges strengere økonomisk styring, ikke minst bemanningsmessig (s.213).

22. Olsvold ( 2010) • Situasjonen i de generelle sengepostene førere til at sykepleie i den profesjonsfaglige forståelsen, har dårlige kår i sykehus (s.171)

23. Olsvold (2010) • I de generelle sengepostene er pleiepersonalet underlaget en fragmentarisk arbeidsorganisering, hierarkiske arbeidsrelasjoner, et ujevnt og til tider svært hektisk arbeidstempo, og en rekke tider for gjøremål som er definert av andre en dem selv • (s. 171)

24. Osvold, 2010Sykepleieren som fleksibel arbeider • På grunn av sin plassering nær pasientene, faller det på pleierne å håndtere det overskuddet av ansvar som produseres av beslutninger fattet andre steder i sykehuset, som for eksempel beslutningen om å behandle flere pasienter på kortere tid eller å rasjonalisere sykehuskjøkkenet. • Kanskje ikke så rart at de på generelle sengeposter først og fremst etterspør generalister, eller rettere sagt ”fleksibilister”, det vil si pleiere som er villig, og i stand til , å strekke seg oppover, nedover og til siden for å få arbeidet gjort (s.149).

25. Fjeldbraaten, 2010 • Det kan se ut som at endringene i organiseringen av helsetjenesten utfordrer sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens kjerne……sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press

26. Halvard VikeMaktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002) • Sykepleiere yter tjenester mer intens enn de gjorde før - uten å helt vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere. • På denne måten produserer de vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

27. Vike forts: • Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. • Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk.

28. Personell og pasientsikkerhet Et samarbeidsprosjekt mellom

31. Haukelien, Vike et al. , 2009 • Kvalitet fremkommer som et individuelt anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har. • ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

33. Smith, 2007 • ”Nursing can no longer be viewed as a lovely accessory to patient care, but a core driver of both delivery and outcome”

34. Kvalitet – verdiskaping synliggjøring i tverrfaglig samarbeid

35. Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship • Fall • Decubitus • Embolier • Aspirasjons pneumonie • Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner • Sjokk og hjertestans • Medisinerings feil • Smerte • Lengde på sykehusoppholdet • Mortalitet

36. Hvordan oppnå slike mål?

37. Utfordringer…. Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen: s.56)

38. Grimen og Tærum (2009) • Det som kjennetegner profesjoner er at de forlanger aksept for at de har særegne forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (s.9).

39. Hvilke bestemte oppgaver er det sykepleieren tar seg av på vegne av fellesskapet?

40. Florence NightingaleNotes on Nursing • ” Det er blitt sagt og skrevet et utall ganger at enhver kvinne kan være en god sykepleierske. Jeg tror tvert i mot at selve grunntrekkene i sykepleie er så godt som ukjente”

41. Clark & Lang, 1992 Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er, - kan vi ikke praktisere det, - kontrollere det, - forske i det, -finansiere det, - undervise i det eller markedsføre det for publikum og politikere

42. Florence Nightingale (1860) • I følge Florence Nightingale er sykepleie • ”ikke sykdommen primært, men den syke selv og den sykes opplevelse av sykdommen” • ( s. 298).

43. Observasjoner av sykeFlorence Nightingale, Notater om sykepleie (s. 149) • Den viktigste praktiske leksen man kan gi sykepleierske, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observer; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte, hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse. • Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse.

44. Florence NightingaleNotater om sykepleie (1997) • Hun må observere oppspyttet , som er rustfarget ved lungebetennelse, skummet ved plevritt, slimete ved bronkitt, det blodstrimete, tette, tunge oppspyttet som ofte inntrer ved tuberkulose, og hvordan hosten er når oppspyttet kommer” (s.184)

45. Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage 14 grunnleggende behov

46. Pasientenes grunnleggende behov • Respirasjon og sirkulasjon • Ernæring • Eliminasjon ( urin og avføring) • Aktivitet og hvile • Personlig hygiene • Kommunikasjon

47. Marit Kirkevold ( 2011) • akutte situasjoner • uavklarte og ustabile situasjoner • stabile, avklarte situasjoner • helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner

48. Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Kim, H.S. (2011). Grunnleggende kompetanse I kliniske sykepleie, Akribe

50. Å være bevisst på hvilke oppgaver sykepleiere har særegne forutsetninger for å ivareta i den totale helsehjelpen, vil gi autoritet på faglig basis, og gjøre sykepleiere til aktive bidragsytere i arbeidet med å definere de roller og funksjoner sykepleiere skal ha i fremtidens helsetjeneste.