Årskonferansen for RFF 2009

1. Årskonferansen for RFF 2009 Revidering av planverket for teknisk fagskoleutdanning Ivar Lien

2. NOU 2000: 5 Mellom barken og veden • – om fagskoleutdanninger • Utredning fra utvalg oppnevnt i statsråd 5. mars 1999 • Avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. mars 2000 St.meld 20 (2000 – 2001) • Sammendrag av departementets konklusjoner (2000 – 2001) Departementet ønsker at det offentlige skal ha ansvar for og satse på grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Det er viktig å legge til rette for utvikling av nye tilbud innenfor høyere utdanning som møter behovet for yrkesrettet utdanning etter videregående opplæring. Et nivå mellom videregående opplæring og høyere utdanning er etter departementets mening unødvendig i det norske utdanningssystemet. Departementet ønsker å tilpasse de ulike tilbudene til hovedstrukturen på en slik måte at studentene unngår omveier, blindveier og parallelle løp i utdanningssystemet. Oppdragsundervisning kommer i tillegg til det som er behandlet i denne meldingen. Stortingets behandling • St.meld. nr. 20 (2000-2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring ble lagt frem våren 2000. I denne meldingen ble det ikke lagt opp til å regulere utdanningene på dette nivået i en egen lov, både fordi man mente markedet i stor grad kunne håndtere disse, samt at den daværende regjering mente at utviklingen av korte yrkesrettede utdanninger i større grad burde finne sted ved de statlige høyskolene. Årskonferansen for RFF 2009

3. Forts stortingets behandling Ved behandling av St.meld. nr. 20 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 177 (2000-2001), ønsket stortinget en oppfølging mer i tråd med forslagene fra Bergutvalget i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden. Stortinget fattet følgende vedtak etter Innst. S. nr. 177 (2000-2001): «Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring. Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg som gjer det klart at privatskulelova også skal gjelde fagskuleutdanning.» Dette lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak etter Innst. S. nr. 177 (2000-2001). Ot.prp. nr. 32 (2002-2003) Om lov om fagskoleutdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 20. desember 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1.2 Sammendrag av proposisjonen Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår (fem måneder) og maksimum to studieår på heltid. Årskonferansen for RFF 2009

4. Sammendrag • Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. • Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). • Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. • Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner (planrevisjon av 1998/99 og tidligere) opphørte samtidig og planene ble trukket inn. • Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder. • Høst 2004 nedsatt plangrupper som jobbet høst/vinter frem til høringer i februar/mars 2005 • "Rammeplanen” ble vedtatt av NUTF 27. april 2005 Årskonferansen for RFF 2009

5. Helhetlig tenkning bak rammeplanen, men noe uryddig begrepsapparat Kompetansen ble skrevet slik: • Faglig kompetanse • Sosial kompetanse • Ferdigheter • Holdninger Årskonferansen for RFF 2009

6. Utdanningen som beskrives i planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 utdanningsenheter. Hver utdanningsenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng. • Kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse> LØM-modulen. • Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag • De tekniske fagene deles i i grunnlagsfag og fordypningsfag • Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Årskonferansen for RFF 2009

7. Arbeidsformer • Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. • Sentralt med refleksjon i egen læringsprosess. • Variasjon i valg av læringsmetoder. • Logg og refleksjon • Arbeidskrav og tilhørende arbeider samles i mapper. Årskonferansen for RFF 2009

8. Vurdering • Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag Hvorfor da mappevurdering? • Mappevurdering gir bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Er det rettere å kalle dette mappemetodikk? • Mappen vil fungere som samlested for modulen. • Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. Er vurderingsaspektet i forhold til mappene i overkant når det gjelder detaljstyring? Årskonferansen for RFF 2009

9. Dokumentasjon: • Vitnemål • Kompetansebevis • Kursbevis Årskonferansen for RFF 2009

10. Hvorfor ny reform? • Uryddighet i planverket (fag og moduler) • Tilpasning til NQF og EQF • Endret skolene praksis fra 2006? • Lærersamarbeid • helhetskompetanse • modulkarakterer • mappemetodikk • integrasjon av redskapsfag • osv Årskonferansen for RFF 2009

11. Planarbeidet er basert påfølgende saker i NUTF: • Sak 21/08 pr. 21. mai 2008 (vedtak) • Sak 31/08 pr. 2. oktober 2008 (utdyping) • Sak 31/08 pr. 21. november 2008 (EQF) • Sak 41/08 pr. 21. november 2008 • Sak 06/09 pr. 29. januar 2009 Årskonferansen for RFF 2009

12. NUTF vedtak sak 21/08: Det var enighet om at det fagspesifikke planverket skal gjennomgå en revisjon i løpet av skoleåret 2008/2009. Det bør ryddes i arbeidsformer i den generelle planen, men denne vil fortsatt være referansen for alt videre arbeid med planutviklingen. Deler av en presentasjon fra siste Gjøvik-samling ble gjennomgått med tanke på det videre planarbeidet (gjengitt nederst i dette referatet). I tillegg ønsket utvalget å samle seg om følgende prinsipper for plangruppenes arbeid i forbindelse med det forestående revisjonsarbeidet: • Fag-begrepet erstattes med emne. • Modulene skal, med unntak av lokale valg, være like for skolene og gis navn. • Planverket bygges opp i moduler med emner som har en viss sammenheng. • Kompetansemål, arbeidskrav og vurderingskriterier for modulene innarbeides i planverket. Det beskrives læringsutbytte for målene. • En modul skal normalt ha et minimumsomfang i fagskolepoeng (10 – 30 fsp). • Innholdet av dagens redskapsfag fordeles i de tekniske modulene. Redskapsemner som ikke egner seg for integrering, samles i en kommunikasjonsmodul og en matematikk/fysikkmodul. • Plangruppene kan ikke opprette rene redskapsfagmoduler. Årskonferansen for RFF 2009

13. EQF- også for fagskolene • Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene er i dag basert på deskriptorene kunnskaper, ferdigheter og holdninger. • Disse vil nå i EQF-sammenheng endres til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. • Vi må derfor endre karakterbeskrivelsene (gruppearbeid) • En god idé å sette inn beskrivelsene av læringsutbytte knyttet til karakterene på vitnemålet? Årskonferansen for RFF 2009

14. Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert)‏ Ferdigheter (kognitive og praktiske)‏ Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig)‏ Relevant læringsutbytte for nivå 5 - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner Relevant læringsutbytte for nivå 6 - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper European Qualification Framework for lifelong learningDet europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring