Telemedisin, elektronisk samhandling og helsenett

1. Telemedisin, elektronisk samhandling og helsenett Margunn Aanestad HINF1101 9. september 2005

2. Nettverksteknologi i helsevesenet • Rutine-meldingar: Epikrise, henvisning, sykemelding, sykepengeattest, legeattest, resept, laboratorie/prøve-bestilling og –svar. • Volumet og innsparingspotensialet er stort • Tema i dag: Utfordringer med å bygge ein informasjons-infrastruktur for telemedisin, helsenett og elektronisk samhandling: • ”Bootstrapping” som strategi • Til slutt litt praktisk om prosjektet

3. Definisjonar på telemedisin: "medicine practised at a distance" Telemedicine is the use of electronic information and communications technologies to support long-distance clinical health care, patient and professional health-related education, public health and health administration "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert." Telemedicine is the use of electronic information and communications technologies to provide and support health care when distance separates the participants

4. Fem eksempler: Patologi, online og stillbilder Spesialistkonsultasjoner: ønh, hud Tolkning av røntgenbilder Hjertelyd …

5. Eit vidt spekter av teknologiar og bruksområde Kommunikasjon mellom spesialister (formell/uformell) (t.d. via vanleg epost med vedlegg eller spesiallaga e-post-programmer)

6. Videotelefonar (IP-videokonferanse) (ISDN-videokonferanse) Heimebaserte tenester: - Automatisk overføring av målingar - Kommunikasjonstenester

7. Utstyr for bruk i undersøkelsesrom eller operasjonsstuer (videokonferanse):

8. Nasjonalt Senter for Telemedisin www.telemed.no NST-prosjekt: • Fra 1992: allmennlegen i Alta kan ha konsultasjoner med øre-nese-hals-spesialist i Tromsø via videokonferanse. • Troms Militære Sykehus: Har ingen radiolog, alle røntgen-bilder sendes til Tromsø for tolkning • Automatisk overføring av blodsukker-målinger via SMS hos barn/ungdom med diabetes (til foreldre eller til legekontor) • ’Født med bredbånd’: CTG og ultralyd fra Lofoten sykehus til Bodø • Telemedisin til Arkhangelsk

9. Kvifor telemedisin? • Lik tilgang til tenester av høg kvalitet • Betre behandlingskvalitet gjennom kunnskapsoverføring • Livreddande i akutte situasjonar • Redusert reisebelastning (for pasient eller ambulerande spesialist) • Høgare økonomisk effektivitet i visse tilfelle • ’Screening’ av pasientar • Redusert antall unødvendige henvisningar • Redusert ventetid og ressursbruk

10. Generelt: • Telemedisin er ”De Tusen (Døde) Piloters Land” • Suksesshistorier finst, men telemedisin har ennå ikkje blitt tatt i bruk i stor skala. • Korleis skal ein gå fra prosjekt til rutinebruk? • ”Vi trenger mer kunnskap om effekten, fra skikkelige ’clinical outcome’-studier” • ”Hvis bare sikkerhetsproblematikken var løst..” • ”Først må vi jo ha en skikkelig infrastruktur”

11. Viktige ikkje-tekniske element ved telemedisin: • Bruksrutinar: koble saman telemedisin med nåv. arbeidsorganisering. • Lover og reglar • medisinsk ansvar for konsultasjonen • er nødvendig/tilstrekkelig informasjon overført? (debatt om bildekvalitet og sikkerhet relatert til beslutningsgrunnlag) • Økonomiske forhold (asymmetri mellom kostnader og gevinster). Takster.

12. Norsk Helsenett (NHN) er et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge. Norsk Helsenett AS er eid av de regionale helseforetakene med like eierandeler. Norsk Helsenett (NHN) ble stiftet 27.09.04. Vår visjon Norsk Helsenett skal bidra til gode og sammenhengende helse- og sosialtjenester ved å være et sektornett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren. NHN er representert i alle regionene. Alle aktører i helse- og sosial sektoren er helsenettets nedslagsfelt: Henta frå heimesidene til NHN: http://www.norsk-helsenett.no

13. Hvorfor helsenett? • Nye muligheter for arbeidsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og virtuelle fagmiljøer i nettverk. • Vi vil kunne få friere sykehusvalg da legekontorene etter hvert vil kunne henvise og booke elektronisk til hvilket som helst sykehus i landet og få tilbakemelding i form av elektroniske notater og epikriser. • Gir muligheter for bedre samarbeid og samordning av IT-tjenester innenfor helse- og sosialsektoren, inkl. mulig samarbeid om drift og vedlikehold av IT-systemer, og kvalitetssystemer. • Store besparelser i en enkel, effektiv og sikker informasjonsflyt i pasientens forløp. • Målet er økt utnyttelsesgrad av kostbart utstyr, kompetanse, økt ressursdeling og evne til å kunne ivareta en rask og trygg pasientflyt. Standardisert helsenett er viktig forutsetning for å kunne realisere gevinstene.

14. Elektronisk samhandling:Meldingsutveksling • 1987: Fürst Medisinske Laboratorier, Oslo: allmennleger fekk tilbod om programvare (+ modem) der labsvar vart sendt elektronisk og lagt inn i journalen • Fleire andre laboratorier følgte etter. Behov for standardisering • CEN starta standardiseringsarbeid (EDIFACT). Meldingsstandarder, top-down-tilnærming (informasjonsmodell som dekker all informasjon) • Norge: Kritisk masse har ikkje blitt nådd, Danmark: MedCom-nettet (www.medcom.dk) • Idag: fortsatt i hovudsak papirbasert. Proprietære løysingar fra journalleverandørar. XML-basert standardiseringsarbeid. (ELIN og PKI-prosjelta)

15. Helsenett: Frå 1992: aktivitetar i Nord-Norge (telemedisin), og frå 1996 i Vest-Norge. I 1998 etablerar Region Øst bredbåndsnett, Midt-Norsk Helsenett kom i 2000, og hausten 2002 blei Helsenett Sør etablert. • Nasjonalt Helsenett: dei regionale nettverka blei samankobla teknisk i september 2003, NHN vart etablert som organisasjon (AS) i september 2004. • Status pr. sept 2003: Høg andel av legekontor i Nord og Midt-Norge tilkobla, lågare andel i Vest, svært låg i Sør og Øst. • September 2003: Alment praktiserende lægers forening anbefaler å ikkje knytte seg til helsenettet. Diskusjoner mellom APLF/DNLF, SHdir, og RTV ender opp i et tilbud om kostnadsdeling. Så i mai 2004 skriver, APLF på Legeforeningens hjemmesider: "APLF har følgelig ikke noe imot at medlemmene allerede nå knytter seg til helsenettene og bruker disse, hvis det ikke medfører ekstra kostnader for dem." • Status per september 2005: utrulling hos allmennleger i Region Sør • (Vis skjema frå NHN: Status på meldingsutveksling pr HF)

16. Om å bygge ein informasjons-infrastruktur • Ein felles infrastruktur for mange tenester vil involvere mange teknologiar, brukergrupper og bruksområde: • T.d. heimebaserte tenester, akuttmedisin, ’second opinion’, rutinesamarbeid • Bilde, lyd (hjertelyd), grafiske kurver (EKG) osv. • Sykehus-tilsette, lokale pleie-/aldershjem, pasientar, allmennpraktikarar • Nettverkskøkonomi: • Meir attraktivt med aukande størrelse • Sjølvforsterkande mekanismar • Eksternalitetar, vei-avhengighet, treghet

17. Dilemma • Koordinert endring fra mange aktørar er nødvendig for å realisere gevinster (’stordriftsfordeler’). Vi kan ikkje få med alle utan å godtgjera at dei vil få gevinst. Desse gevinstane blir ikkje realisert før alle (mange) er med. Så: Korleis skal ein oppnå ”kritisk masse”? • Helsevesenet: lite ressurser til eksperimentering, lite ’toleranse’ for feil og forstyrrelser (som følger med læring). Lettare å fortsetja som før. • Mange barrierer mot forandring, ”oppoverbakke”-prosjekter

18. Østfold fylke 250 000 innb. 3600 kv.km. Fram til 1998: 5 sykehus 5 akuttmottak Etter 1998: 2 akuttmottak (Moss og Fr.stad)

19. MobiMed-teknologien • Sendarar i ambulansar (GSM-basert) • EKG kan overførast til mottaker på sykehus • Lege tolker det oversendte EKG’et • Tidlig deteksjon av hjerteinfarkt, og deretter: • Trombolytisk behandling før innleggelse • Og/eller: Omgå akuttmottaket og bringe pasienten direkte til hjerteintensiven

20. MobiMed-historien (1) • 1997: Lege + ambulansesjåfør besøkte Falun (Sverige) for å sjå MobiMed i bruk • Februar 1998: Mottakar ved hjerteavdelinga i Fredrikstad, sender i to Halden-ambulanser • Utstyr lånt fra leverandør, ingen økonomisk støtte, frivillig deltakelse • Prosjektet kunne dokumentere tid spart ved å omgå akuttmottaket for 16 pasienter i 1998. Case fra Nina Mikkelsons hovedoppgave frå februar 2002

21. MobiMed-historien (2) • Anestesisykepleier fulgte Halden-ambulansane. Frå januar 1999: tillatelse til å gi trombolytisk behandling under transport (på legens ordre) • Juni 2000: Meir enn 400 EKG hadde blitt sendt, total ”call-to-needle-time” var redusert med gj.snittlig 50-60 minutt. Slutt på frivillig bruk: kardiolog på vakt blei pålagt å tolke innsendte EKG.

22. MobiMed-historien (3) • 1999: Askim mister akuttmottaket • April 2000: MobiMed i Askim-ambulansar • Oktober 2000: Meir enn 200 EKG er sendt, sykepleier gir medikament • Ambulanse-personellet når nivå 3 i sin utdanning (nasjonalt initiativ) og kan gi medikament • 2001: MobiMed også i ambulansane i Sarpsborg, Moss og Fredrikstad

23. ”Bootstrapping” • Alle bruksområde er ikkje like komplekse, kritiske osv. • Alle tekniske løysingar er ikkje like (pris, kompleksitet) • Nokre brukarar er meir motiverte enn andre • Poeng: Utnytt desse forskjellane • Pluss eksemplets makt: ’det virker jo!’

24. Ein ’Bootstrapping’-strategi • Start med den enklaste og billegaste løysinga • Velg motiverte og kunnskapsrike brukarar • Velg bruksområde som er enkle og ikkje-kritiske • Utvid heller enn å bytte ut • Velg bruksområder der gevinsten er umiddelbar og lett synlig • Velg bruk/teknologi som har eit stort potensiale for å få mange brukarar

25. .. • Bruk dette så langt som mogleg, dra inn flest mogleg brukarar • Bruk samme løysing på meir innovative måter som gir meir gevinst • Bruk løysinga for meir kritiske oppgåver • Bruk løysinga for meir komplekse oppgåver • Redesign løysinga slik at nye oppgåver kan løysast • (Gjenta fra begynnelsen).

26. Tema for prosjekt: Informasjonsbruk og informasjonsflyt • Prosjekt-tema: informasjonsbehov/bruk og informasjonsflyt i primærhelsesektoren • Bakgrunnsstoff kan vera: • Samspill 2007: helhetlige forløp • Pasientfokusert redesign, pasientlogistikk • www.ringerike-sykehus.no Velg linken ’Pasientfokusert redesign’ • Esther-prosjektet utanfor Jönköping: www.ihi.org Søk på ’Esther’