Aktuell forskning om personer med utviklingshemming

1. Aktuell forskning om personer med utviklingshemming Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning

2. Utviklingshemmedes levekår og livssituasjon • Söderström og Tøssebro (2011): Innfridde mål eller brutte visjoner? • Kittelsaa og Tøssebro (2011): Store bofellesskap for personer med utviklingshemming • Kittelsaa og Tøssebro (2013): Kommunal praksis og personer med utviklingshemming • www.samforsk.no

3. Datagrunnlaget • Undersøkelsen av utviklingshemmedes levekår som ble gjennomført i 2010 (Söderström og Tøssebro, 2011). 385 nærpersoner, 306 hjelpeverger. 35 kommuner. • En kvalitativ undersøkelse i 9 kommuner som ble gjennomført våren 2013.45 individuelle intervjuer, 21 fokusgrupper med 86 deltakere.Gjennomgang av sakspapirer og dokumenter fra de 9 kommunene.

4. Levekårsområdene • Bolig • Arbeid og dagaktivitet • Fritid og fritidsaktiviteter • Sosiale nettverk • Selvbestemmelse

5. Fritid og fritidsaktiviteter • Lite forpliktende for det offentlige • Svak økning i aktivitet, mest når det handler om hobbyvirksomhet • I noe mindre grad ensformig og lite variert • Noen flere deltar i fritidsaktiviteter som er for alle. Gjelder fortsatt få. • Forholdsvis få reiser på ferie

6. Støttekontakt • Andelen med støttekontakt eller fritidsassistent har gått ned, fra 43 % 2001 til27 % i 2010. • Antall timer per uke har gått ned, fra 3,7 i 2001 til 3,3 i 2010 • Nivået tilbake til tiden i HVPU

7. Sosiale relasjoner • Familien – de selvsagte • Valgte relasjoner – venner • Fysisk nære relasjoner • Betalte relasjoner

8. Boligområdet

9. Utviklingen på boligområdetetter Kittelsaa og Tøssebro 2011 • Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut • Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. • Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal • Antall beboere per bofellesskap øker sterkt • Økt samlokalisering av ulike grupper Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

10. Økning i antall beboere • 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboeregjennomsnitt i bi-institusjoner 13gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 • 1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4 • 2010: gjennomsnitt i bofellesskap 72010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

11. Kommunenes argumenter for store bofellesskap • Økonomistort er billigere, mer ut av hver krone • Hensynet til ansattefaglig ensomhet, turnover • Hensynet til utviklingshemmede- ensomhet

12. Store bofellesskap - konsekvenser • Mindre individualisert støtte – ansvar for flere samtidig • Mindre støtte til aktiv fritid • Mindre helseoppfølging • Mindre stabilitet i personale (men ikke mye mindre) • Konklusjon: det er store utfordringer knyttet til å ivareta retten til individretta tjenester og dette gjelder både i store og små bofellesskap. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

13. Sysselsettingsområdet Tabell 3. Type sysselsetting, 2001 til 2010. Prosenter. Kilde: SöderströmogTøssebro, 2011*. * Tallene avviker svakt fra kilden fordi noen inkonsistente svar er fjernet Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

14. Vårt utgangspunkt • Er det en sammenheng mellom boligtype/antall boenheter/tjenester og deltakelse i arbeid/annen dagaktivitet for mennesker med utviklingshemming? • Vi har kunnskap om områdene hver for seg, men vi vet ikke om det vi ser er trender som er uavhengig av hverandre, eller om det er en sammenheng mellom dem. • Er det sammenhenger på individnivå, på kommunenivå? • Ser vi spor av en mer total omsorg? Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

15. Sammenhenger mellom bolig og arbeid? • Mange store bofellesskap i kommunen - klart færre med arbeidspreget sysselsetting. Risiko for å bli uten sysselsetting. • «Klassiske» tilbud for utviklingshemmete – mer beskyttet mot å bli uten sysselsetting. Eks. vertskommuner. • Sporene peker mot henholdsvis aktivisering i dagsenter eller tilrettelagt arbeid. Det som grunnleggende sett preger disse sporene er funksjonsnivå, og i noen grad alder. • Personer med et høyere funksjonsnivå er løsere knyttet til «klassiske» tilbud, og har oftere enten tilrettelagt arbeid eller de er uten dagaktivitet. • Personer med et lavere funksjonsnivå og i «klassiske» tilbud er i omsorgssporet som fører mot dagsenter Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

16. Kommuneundersøkelsen • Et broket bilde • Organisering på kommunenivå – liten betydning • Men – viktig med en sentralt plassert person på mellomleder- eller overordnet nivå som har kunnskap og oversikt både over tjenestene og de personene det gjelder. • Begrunnelser for tjenestene avgjørende for valg av løsninger Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

17. Mot en mer total omsorg? • Ikke en klar trend • Ikke totalomsorg når en arbeider i vekstbedrift • Personalflyt – samme personale i bolig og dagsenter • Personer uten noen form for sysselsetting som ikke har andre oppholdssteder enn bolig