Kapittel 27. Minoritetar i Noreg

1. Kapittel 27. Minoritetar i Noreg NYNORSK • Elevane skal kunne • gjeregreie for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samanes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-talet • - gjere greie for politikken som den norske nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og etniske minoritetar på 1800- og 1900-talet, og diskutere nokrekonsekvensar av denne politikken Påbygging

2. Historien til samane • Samaneer urfolk i Noreg. • - Urfolk er folk som heilt eller dels har teke vare på sin tradisjonelle kultur, og som levde i eit bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller før den staten deino er ein del av, blei etablert. Påbygging

3. Samar og nordmenn • - Vikingtid og mellomalder. • - Samarog nordmenn levde separate liv i Nord-Noreg. • - Samanelevde av jakt og fangst. • - Omfattandevarebyte mellom samar og nordmenn. • - Kongemakta kravde rett til å handle med samane. • - Kongen vil få kontroll over samane og deira område. • Samaneskulle bli kongens undersåttar og kristne. • - Befolkningsauke fører til auka innflytting av nordmenn til samiske område. • - Også svenske, finske og russiske herskarar ville ha kontroll over Nordkalotten. Påbygging

4. 1700-talet • - Samaneblir delte etter dei ulike nasjonalstatene slik vi kjenner dei i dag. • - Dette førte til problem for samane, som er nomadar og flyttar mellom stater. • - Kristning av samane – brot med samisk kultur og religion. • - Skoler lærer samiske barn norsk. Påbygging

5. Samisk næringsliv • - Kystsamanelevde av fiske og jordbruk. • - Fjellsamanedreiv villreinjakt og reindrift. • - Rundt 1850 var det omkring 1500 familiar, eller 10 % av den samiske befolkninga, som dreiv nomadisk reindrift. Påbygging

6. Minoritetar i Noreg • Samar. • - Kvener - etterkommarar av finske innvandrarar i Finnmark. • - Finnar- i Finnskogen i Hedmark. • - Taterarog Romfolk. Påbygging

7. Innflytting til Noreg • - 1850–1900: Noreg høgare innvandring i forhold til folketalet enn dei fleste europeiske land. • - Mange kom med den nye industrien og hadde spesialistkunnskap om maskinar eller om industriproduksjon. • - Den desidert største innvandrargruppa i Noreg var svenskar. • - Rundt 1860 sågikkje styresmaktene på innvandrarane som «framande», og også passtvangen blei da oppheva. • - 1888: den liberale innvandringspolitikken endra. • Ny statsborgarlov avgrensa da retten til statsborgarskap og til å kjøpe opp norske eigedommar. • - 1901: Framandlovgiving, som avgrensa innslaget av innvandrarar gjennom registrering og kontroll. Påbygging

8. Fornorsking og assimilering • - Skoleinstruks frå 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervisast på norsk. • - Mange i minoritetsbefolkninga lærte ikkje å lese å skrive, anten fordi all undervisning føregjekk på norsk, eller fordi deiikkjefekk opplæring i sitt eige språk. • - Mange taterbarn blei tekne bort frå foreldra og plasserte i skoleheimar og andre institusjonar, for at banda til taterkulturen skulle brytast. Heile familiar blei plasserte i arbeidskoloniar for å bli oppdregne, og mange blei utsette for tvangssterilisering. • - Mange samar og kvenar opplevde at vegen til velferd og likskap var enklast og raskast om dei «blei norske». Påbygging

9. Rettar for urfolk • - 1970: endring i statleg politikk overfor minoritetane. • - Utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget skaper endring. • 1987: Samelova. • - 1987: Opning av Sametinget. Påbygging

10. Innvandring - Noreg hadde behov for arbeidskraft og ønskte innvandring. - Fram til 1967 vandra fleire ut enn inn. I dei neste åra merka Noreg den globale migrasjonen. - Fleire kom hit frå land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. - Dei aller fleste kom til Oslo og gjekk inn i låglønnsyrke. Påbygging