Gjennomgang av miljørettet helsevern

1. Gjennomgang av miljørettet helsevern MIA – møte, 19 september Arne Marius Fosse

2. Gjennomgang av MHV: • Bakgrunn • Utfordringer • Forslag til organisering og gjennomføring Dato

3. St. meld. 16. • Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av miljørettet helsevern. • Det er behov for en bred og grundig vurdering av miljørettet helsevern. En slik gjennomgang bør omfatte bl.a. lovgrunnlag, faglig innhold, kompetanse og forvaltning.

4. ”det synes å være et manglende samsvar mellom bredden og balansen i oppgaver som angis i lovverket, og de faktiske realitetene når det gjelder ressurser, kompetanse og prioriteringer”

5. Bakgrunn 1 • Endringer siden forrige brede gjennomgang av miljørettet helsevern. • Fastlegeordningen (svekkelse av samfunnsmedisinen). • Ny matforvaltningen (KNT er borte). • Arbeidsformer (risikovurdering, KU, IK, systemtilsyn etc.) • Nye organisasjonsformer i kommunene • Ny kunnskap og annet fokus (bl.a. sosiale helseforskjeller). • Annet risikobilde (jf. bl.a. Legionella)

6. Bakgrunn 2 • Vi vet at miljørettet helseverntjenesten svikter i mange kommuner. • Tilsyn viser at: • det i mange kommuner er ansvaret uklart plassert • det er en klar sammenheng mellom manglende system for godkjenning og tilsyn (av skoler og barnehager) og manglende ansvarsplassering • det er manglende system for å håndtere risiko • Kartlegging viser at: • det er stor variasjon mellom kommuner i hvilke grad de har en MVH tjeneste. Store kommuner og kommuner på Østlandet er best dekket.

7. Utfordringer • Mest hensiktsmessig forvaltningsnivå, jf. stateliggjøring av tilsynet med enkelte risikofaktorer/virksomheter • Ressursbruk (omfang og prioriteringer) • Metodebruk • Forsvarlig forvaltning i alle kommuner • Kunnskapsstøtte til kommunene (nasjonalt og regionalt). • Forholdet til: • smittevernet • annet folkehelsearbeide (ernæring etc.) • andre forvaltningsområder som miljøvernet og matforvaltningen. • Andre utfordringer?

8. Organisering av arbeidet • FHI: Nasjonal risikovurdering. Gjennomgang av de ulike miljøfaktorenes betydning for helsen, og fordelingen av disse. • SHdir: Evaluering av MHV forskriften og MHV veilederen. • SHdir: Sosiale miljøforhold • HOD: nedsette og lede et utvalg

9. Risikovurdering og ressursbruk • Miljøforhold betydning for helse og fordelingen av denne. • De ulike miljøfaktorenes relative betydning for helse (DALY og tapte leveår) • Hva er forebyggingspotensialet • Hvordan prioriterer i dag kommunene (og andre?) i forhold til de ulike risikofaktorene. • Er det samsvar mellom risiko og ressursinnsats?

10. Evaluering av MHV forskriften • Aktivitetsnivå og ressursbruk: antall godkjenninger, tilsyn, løpende saksbehandling, årsverk etc. i forhold til innbyggertall. • Prioriteringer: har kommunene gjort en risikovurdering/kartlegging av miljøforhold med betydning for helsen, hvilke områder er det som den enkelte kommuner arbeider med (for eksempel skoler og barnehager) og hva gjør de ikke (for eksempel tatoveringssalonger). I hvilke grad omfattes også sosiale miljøforhold. • Organisering: er myndighet innen MHV delegert og i tilfelle til hvem, hvem er det som praktisk utfører oppgaven (og hvilke kompetanse har disse), foreligger det en arbeidsbeskrivelse etc.

11. Sosiale miljøforhold • Hva sosiale miljøforhold omfatter • Hvilke betydning har disse faktorene • Hvordan kan dette reguleres • God praksis/metoder/virkemidler • Kompetansebehov (lokalt, regionalt, nasjonalt) • Nasjonal og regionale støttefunksjoner

12. Utvalg ledet av HOD • Vurdere fremtidig • organisering, ansvarsforhold og finansiering lokalt, regionalt og nasj. • regelverk og tilsynssystem, • kompetanse og utdanningstilbud, • arbeidsformer og teknikker og • systematisk veiledning av kommuner og virksomheter

13. Andre aktiviteter • Kartlegging av kommunens godkjenning av skoler • Handlingsplan for barn, miljø og helse • Barnebarometer • Samfunnsmedisin • Helse i plan • Arbeids- og miljømedisin • Ny felles kommunehelse- og sosiallov