Respons fra en privat høgskole: Dannelse – kunnskap – profesjonalitet

1. Respons fra en privat høgskole:Dannelse – kunnskap – profesjonalitet NPH – Nettverk for private høgskoler Kristiansand 3. mars 2010 Herdis Alvsvåg

2. Mål for profesjonsutdanninger • Faglige kvalifikasjoner • Dannede profesjonsutøvere • Personorientert profesjonalitet • Samfunnsorientert profesjonalitet • Hvordan kommer vi hit? • Utdanning og dannelse en integrerthelhet

3. Staten Utdanningsinstitusjoner Befolkning Utdanningsinstitusjoner Studenter Befolkning Staten Profesjonen Befolkning Dannet stat – Dannet samfunn – Dannede utdanningsinstitusjoner – Dannede profesjonelle

4. Dannelsens kvaliteter i alle ledd? • Noen dannelseskriterier : • Samtale – overtalelse eller overbevisning? • Demokrati - en skikkelig måte å være uenige på • Mot – middelveien mellom frykt og dristighet • Vilje til å søke kunnskap • Evne til samarbeid • Sosialisering til dannelse (ikke tilpasning)

5. Hvilke profesjoner får vi tillit til? • ”Profesjonell kompetanse forbinder vi med en kombinasjon av innsikt (knowing that) og handlingsdyktighet (knowing how) innenfor en avgrenset kontekst som kompetansen gjelder for. … Profesjonell kompetanse fordrer videre at en yrkestradisjon forener innsikt og handlingsdyktighet med kvalitetskriterier for godt utført arbeid. … Profesjonell kompetanse forutsetter derfor at yrkesutøverne har vært gjennom en sosialiseringsprosess der de har internalisert kvalitetskriterier og retningslinjer for yrkespraksisen. Og et kjennetegn på kvalitet i yrkestradisjonen vil være at utøverne gjennom refleksjon og kritikk kan påvirke yrkestradisjonen og dermed også endre kriteriegrunnlaget og håndhevelsen av det.” (Erling Lars Dale 1997, s.137) • Profesjoner forvalter ulike og likeverdige former for kunnskap

6. Hvordan orientere oss mot dannelse? • Jon Hellesnes: • I det gode samfunn ville utdanning føre med seg daning og dermed visdom • Ei utdanning som misser kontakten med daglegverda, dvs. med praksis og med politikk, er ei utdanning som fremjar avdanning og naivitet • Daning, dialog og praksis er noko som heng nært saman • Monolog, føremålsrasjonalitet og teknikk er også noko som står i ein nær samanheng med kvarandre • Ulike former for sosialisering: Tilpasning og Dannelse

7. Hvordan orientere oss mot dannelse? • Hans Skjervheim (1926-1999): • Visdommen kommer til syne gjennom et sikkert omdømme • Livet må føres • Hvordan livet bør føres er et moralsk spørsmål

8. Hvordan orientere oss mot dannelse? • Michel Foucault (1926-1984): • Det modne myndige mennesket anvender sin egen fornuft uten andres ledelse • Kritisk analyse av det vi er, gjør og tenker for tiden • Vi er ikke bare et produkt av strukturer, vi har også et frihetspotensiale • Etikk er den måte friheten forvaltes på • Det er mellom mennesker og mellom mennesker og strukturer dannelsen, formingen finner sted

9. Hvordan orientere oss mot dannelse? • Johann Gottfried Herder (1744-1803) • Dannelsens mål er humanitet • Personlighetsdannelse viktig • Selvdisiplin • Konsentrasjon • Dømmekraft

10. Hvordan orientere oss mot dannelse? • Hannah Arendt (1906-1975): • Å virke i sin tid, men ikke gå opp i den • Refleksjon på avstand fra begivenhetene • Ikke-tilpassethet er en forutsetning • Handling er personens forlengelse inn i den fellesmenneskelige verden

11. Konkret situasjon Komplisert Kompleks og sammensatt Mangetydig Kunnskapssøyler Erfaringsbasert kunnskap Teoretisert praksis Teoretisk vitenskapelig kunnskap Formidlende instanser Dannelse/takt Klokskap/faglig skjønn Profesjonalitet: kunnskap og dannelse

12. Profesjonelt virke hviler på: • Ulike og likeverdige kunnskapssøyler • Relasjoner og spenninger mellom kunnskapssøylene • Formidlende instanser: • Faglig skjønn, dømmekraft • Dannelse/takt På dette funderes, utvikles og dannes profesjonalitet

13. Reflektert profesjonell praksis • ”Teorien og den videnskabelige erkendelse kan … kun opretholde sin gyldighed, såfremt den ikke bare subsummerer de konkrete erfaringer under teoretiske regler, men anerkender at praksis er mer, end hva teorien kan indfange … Det paradoksale problem, som ligger til grund for alle professioner og professionsuddannelser, løses således ikke ved enten at ophøje teorien over praksis eller omvendt, men kun derved, at den professionelle praksis selv udvikles til en reflektert professionel praksis, der er bevidst om netop professionernes ikke-hierarkiske forhold mellom teori og praksis” (von Oettingen 2007 s. 25)

14. Profesjonalitet • ”Samtidig forventes det af den professionelle, at han ikke blot handler formelt, men at han også er personlig tilstede i sin handlen. Lægen, pædagogen og læreren er professionelle, såfremt de ikke kun handler funksjonsbetont men også personlig” (von Oettingen 2007, s.30).

15. Profesjonalitet i helsefag • ”Å være profesjonell er å spørre etter fagkunnskaper som gir muligheter til å se pasienten som et lidende menneske, og som verner hans integritet. Det utfordrer den profesjonelles faglighet og menneskelighet i en vennlig vekselvirkning, forbundet i en felles grunnerfaring om å beskytte og ta vare på livet” (Martinsen 2000, s.12).

16. Dannelse til stede og presset? Vekselvirkning og duett? • Fag –Etikk (E-L. Dale) • Tekniske ferdigheter – Personlighet (E. Hagemann 1930) • Fagkunnskaper – Menneskelighet (K. Martinsen 2000) • Å utøve vitenskap og teknologi – å være menneske (M. Lomholt Kemp) • Å forstå – Å sanse • ”Å se med et registrerende øye” - ”Å se med hjertets øye” (Martinsen 2000) • Nytte – Dannelse • Dannelse av ”hode, hjerte og hånd” (Pestalozzi ref i Myhre 1997)

17. Akademisk dannelse • Kritisk refleksjon • Innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære • Fordypning • Saklighetslære • Etisk kompetanse

18. Dannelse i helsevesenet? • Kyndighet/kyndig omsorg • Engasjement og ansvar • Respekt og verdighet • Forståelse og mot • Humør og humor

19. Dannelsesutvalget Typer talenter som skal framelskes. Denne listen representerer etter dannelsesutvalgets syn en god definisjon av begrepet dannelse: • Evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å stille interessante spørsmål. • Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjon på presise og fruktbare måter. • Evnen til å underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, og der det er nødvendig, med flere enn en metode eller en forståelsesramme. • Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare en linse.

20. Dannelsesutvalget • Evne til å uttrykke ens tanker presist og overbevisende. • Evnen til å ta initiativet og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre. Å kunne strekke seg intellektuelt. • Evne til å arbeide med andre på måter som frambringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egen hånd. • Evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt, globalt og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode (s. 13).

21. Report 2008:32 Bildning (education) and pedagogy • ”Mycket av den undervisning och utbildning som i dag bedrivs innom skola, høgskola och universitet måste betecknas som ren utbildningsverksamhet där teknisk rationalitet, objektivitet og ytinlärning dominerar på bekostnad av värderationalitet, aspektseende, problematisering och djupinlärning” (s. 6) • BA-utdanninger i USA er 4 år • Lettere å integrere nytte og dannelse med utvidede profesjonsutdanninger. Gir tid og rom for refleksjon