100 likes | 237 Views
Prosjekt: Bedre individuell refusjon. Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009. Bakgrunn for prosjektet. Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdrag
E N D
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009
Bakgrunn for prosjektet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet • Oppdrag Utred forslag til et enhetlig og helhetlig regelverk for refusjon av legemidler etter individuell søknad innenfor blåreseptordningen. Frist 1. juli 2009. Bakgrunn for oppdraget • Ordningen er ikke i henhold til refusjonspolitiske mål • Store strukturelle endringer i den generelle refusjonsordningen • Blåreseptordningen skal på sikt være eneste refusjonsordning for legemidler (brukt utenfor institusjon)
Prosjektets omfang Forslag til vilkår for individuell refusjon • Skal være i henhold til de refusjonspolitiske målene • Etterstrebe å dekke gapet mellom dagens §§ 3a og 3b. • Vurdere hvordan målet om kostnadseffektivitet kan ivaretas. Forslag til nytt system • Vurdere muligheten for et enhetlig system (samle blåreseptforskriften § 3 og ftrl. § 5-22). • Etterstrebe å få et helhetlig system innenfor blåreseptordningen.
Avgrensninger for prosjektet Avgrensninger • Prosjektet skal kun ha fokus på legemidler (ikke gjennomgå retningslinjer for næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell. • Prosjektet skal ikke foreslå overføring av konkrete legemidler fra: - individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon. • - bidragsordningen til blåreseptordningen. • Prosjektet skal ikke vurdere dagens oppgaveløsning og organisering for behandling av individuelle søknader
Faser i prosjektet Prosjektstyring og ledelse Informasjon og forankring 1. Prosjekt -mobilisering 2. Kartlegge dagens ordning 3. Utrede ideer og mulige løsninger Sluttføring prosjekt ferie juli aug. mai okt. Oppstart 1.5.2008 Overlevering 1.7.2009
Dagens blåreseptordning - legemidler • Hovedordning - 5,8 mrd. i 2008 • Viktige aktører - Legemiddelfirma, Legemiddelverket og leger • Omfatter markedsførte legemidler i Norge brukt på godkjent indikasjon Blå resept Forhåndsgodkjent refusjon (§2) • Sikkerhetsnett - 1,1 mrd i 2008 • Viktige aktører - Leger og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) • Omfatter store og små pasientgrupper med behov for: • Markedsførte legemidler brukt på godkjent indikasjon • Markedsførte legemidler brukt utenfor godkjent indikasjon • Uregistrerte legemidler Blå resept Individuell refusjon (§§ 3a og 3b)
Dagens blåreseptordning - legemidler Forhåndsgodkjent refusjon (§ 2) Individuell refusjon (§ 3) • Kronisk sykdom med behov for langvarig behandling - § 3a; sykdom/tilstand omfattet av refusjonskode - § 3b; sjelden sykdom/tilstand Krav til alvorlighetsgrad • Alvorlig eller risiko for alvorlig sykdom med behov for langvarig behandling • Vitenskaplig godt dokumentert og klinisk relevant virkning i en definert, aktuell pasientpopulasjon Krav til effekt • Vitenskaplig dokumentert effekt for omsøkte lidelse. Krav til kostnads-effektivitet • § 3a - forhåndsgodkjent behandling skal være forsøkt • Kostnaden skal stå i rimelig forhold til behandlingsmessig verdi
Styrker og utfordringer ved individuell refusjon i dag Styrker Utfordringer • Nødvendig for å opprettholde dagens blåreseptordning • Rettighetsbasert ordning • Ivaretar i stor grad pasienter med sjeldne diagnoser • Legen har mulighet til å søke på vegne av brukeren (pasienten) • Pasienter med alvorlig sykdom er ikke tilstrekkelig ivaretatt • Krever mye administrasjon (ca 70.000 søknader etter § 3 i 2008) • Unødvendig bruk av spesialisthelsetjenesten • Regelverket i blåreseptordningen er ikke harmonisert
Problemstillinger som diskuteres i prosjektet Krav til alvorlighetsgrad • Hvordan definere alvorlig sykdom og hva er ikke alvorlig nok? • Er alvorlighet tilstrekkelig som vilkår knyttet til pasientens tilstand/lidelse? Krav til effekt • Skal man kunne dekke utprøvende behandling etter individuell søknad? • Hvor god må dokumentasjonen til grunn for søknaden være for å kunne innvilge refusjon? Krav til kostnads-effektivitet • Kan man gjøre kostnadseffektivitetsvurderinger basert på individuelle søknader? • Finnes det eventuelt alternative måter eller tiltak for å vurdere kostnad mot effekt på?
Målet er å foreslå et regelverk som er: • Enkelt og oversiktlig • Enhetlig (samle all individuell refusjon i en bestemmelse) • Helhetlig og konsekvent • Brukervennlig (enkel å administrere og forstå) • Fleksibelt – enkelt å revidere/justere • Tilrettelagt for elektronisk saksbehandling