220 likes | 394 Views
Familien I. Familie og samfunnsendring. Intro. Om romantisering av fortiden og forjævlisering av nåtiden!!. Familien og samfunnet - modell for leseveiledning. Hestbæk, Halldén. Mor(srollen). Far(srollen). Wiklund. Barn(erollen). Dencik Frønes. Samfunnet.
E N D
Intro • Om romantisering av fortiden og forjævlisering av nåtiden!!
Familien og samfunnet - modell for leseveiledning Hestbæk, Halldén Mor(srollen) Far(srollen) Wiklund Barn(erollen) Dencik Frønes Samfunnet
Familie og samfunnsendring - noen generelle trekk ved det postmoderne samfunnet (Dencik, 1999) • Historiske forutsetninger og drivkrefter for moderniteten - hovedstrukturen bak forholdene omkring familie og velferdsstat • Rasjonaliseringsprosess • Sekulariseringsprosess
Forts. • Individuering • Basis: Beskyttelsen og styrkingen av det enkelte individ gjennom etableringen og opprettholdelsen av sosiale rettigheter • Stadig utvisking av tradisjoner og bestående mønstre i menneskets liv • Samfunnets akselererende utviklingstempo (”sosial rapidisering”) • Uthuling av autoritet knyttet til tradisjonellt autoritære posisjone
Forts. • Kravene til den enkelte • Tegn på polarisering • Strøm av ny informasjon • ”Dannelsesmessig fleksibilitet”
Historisk blikk på familien - i fremveksten av det moderne samfunnet (Christoffersen, 1999) • Bodde tre generasjoner sammen? (omdiskutert) • Kjernefamilien vanligst • 3-generasjonsfamilien - avhengig av økonomiske forhold eller gir økonomiske forhold avhengighet av 3-generasjonsfamilien? • 3-generasjonsfamilien under samme eller forskjellig tak?
3-generasjonsfamilien forts. • Kontakten mellom generasjonene økt eller minsket? • Sterk i dag - 40% av nybakte mødre hadde snakket med sin egen mor daglig • Myte: 3-generasjonsbåndene er oppløst i det moderne samfunn. • Kontakt mellom generasjonene men ikke under samme tak. • Få tilfeller og som følge av økonomisk nødvendighet • 3-generasjonsfamilien mer et krisetilfelle
Ekteskapsmønstere m.m. • Økonomisk selvstendighet (og neolokalt familiemønster i Norden vs. patrilokalt) i store deler av syd- og østeuropa). • Syn på barn i et historisk perspektiv - barn som arbeidskraft og alderdomsforsikring
De enslige mødrene - også omdiskutert • Resultat av økt moralsk aksept? • Må snarere ses i sammenheng med økonomi. Aldri vært lukrativt å være eneforsørger. • Spesiell utbredelse i utsatte kulturer, knyttet til fattigdom (svarte i USA, fattigkulturen i Mexico etc.
De tre revolusjoner (Schultz Jørgensen) • Storfamilien aldri vært noen utbredt familieform (snarere hatt brudte eller mindre familieformer
1. revolusjon - fremveksten av ”den private kjernefamilie” • Bryter frem iflg. Sch. J. på 1500 -1600-tallet. Manifesterer seg tydeligere på 1700-tallet. • Reaksjon på samfunnsmessige farer? (sykdommer / epidemier andre trusler utenfra?) • Kan ses i sammenheng med samfunnsmessige trusler utenfra? Beskyttelses / overlevelsessystem?
Forts. • Husholdet vanligvis større enn i dag - og størst i de store laugsfamiliene og storgårdene v.s. fattige smågårder og husmannsgårder • Økende grad av privatisering (av forholdet, oppdragelsen etc.) • Vs. middelalderens kollektivt orienterte, tette sosiale tilværelse • Økende oppdeling generellt av samfunnet vs. middelalder / rennessanse
2. revolusjon - ”lønnsarbeiderfamilien” • Industrialisme-fenomen - fra 1700-1800-tallet • Orientert kollektivt • Produksjonen av verdier ligger utenom • Et sted å være etter arbeidstid • Rolledelt / asymmetrisk • Forbruk, ikke produksjon
Forts. • Intimitet etter hvert større rolle som funksjon • Skille mellom lønnsarbeider- og middelklassefamilien: Offentlig vs. Privat, strengere innad / avslappet innad
3. revolusjon - ”Den postmoderne familie” • Oppstår på 60-70-tallet • Symmetrisk • Mor i lønnsarbeid - også som ideal • En offentlig, administrert familie • Intimitetsfunksjonen kanskje enda mer sentral • Fritatt for alle daglige omsorgsoppgaver • Kortere arbeidsdager
Forts. • Mer tid til barna • Mer barnefokusert enn noen gang tidligere • Fra ”familisme mot individualisme”?
Fremtidens barn (Dencik, 1999) Samfunnsmessige endringer Mødres lønnsarbeid Barn i utenomfamiliære omsorgsinstiusjoner (UFOer) Nye foreldreskaps-modeller Annet Nye kompet- anser og sosiale følelses- messige atferds- mønstre Frem- elsker Sosiokulturell analyse krever Å bli håndtert av barna i deres hverdagsliv Inne- bærer Nye sosiale utfordr- inger for barn skaper Moderne barndoms- forhold Sosialpsykologisk analyse
Et grunnlag for forståelse: Begrepene (se også Østerberg/Engelstad) • Sosialisering • Sosial integrasjon • Mannheims begrep om identitet og ”generasjonspreg” - barnet i tiden • Barndom som livsrom (Lewin, Dencik)
Forts. • Barnets selvutvikling - undervurdert! Denciks fokus på barnets aktive deltakelse i egen sosialisering - et fokus på den ene siden i Meads teori om sosialisering og identitsdannelse