1 / 49

Barn som lever med vold i familien

Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. 2. Innhold. Omfang og begrepsavklaring Familievold sett fra barns st

Pat_Xavi
Download Presentation

Barn som lever med vold i familien

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 1 Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold (ATV) i Oslo og Senter for Krisepsykologi (SFK) i Bergen. Finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet for perioden februar 2004 til januar 2007, forlenget til januar 2010. Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no

    2. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 2

    3. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 3 FNs barnekonvensjon Vold mot barn, enten direkte eller indirekte representerer grunnleggende brudd på barns rettigheter. FNs konvensjon for barns rettigheter slår fast at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes personlighet. FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov og trådte i kraft 1. oktober 2003.

    4. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 4 Et tilstandsbilde fra Norge 2008 Bare et fåtall av barn som utsettes for vold får et tilbud rettet mot de psykiske skadevirkningene av volden Voldsutøver kan nekte barnet å få hjelp for disse skadene Barn må som hovedregel fortsette samvær med foreldre som har utøvd vold, det må grundig dokumenteres at samværet er skadelig for at det skal reduseres eller opphøre Ved mistanke om overgrep under samvær er de minste barna så å si uten beskyttelse og rettsvern

    5. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 5 Et tilstandsbilde fra Norge 2008 Det finnes få eller ingen standardiserte rutiner for kartlegging av voldsbruk før iverksetting av hjelpetiltak Det finnes få eller ingen utprøvde og standardiserte rutiner for hvilke tilbud foreldre og barn skal få i de tilfellene man velger å la barnet bli boende hjemme i et voldelig familieklima

    6. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 6 Hva ber barna om hjelp til? Hjelp til at volden skal bli sett, hørt, oppdaget, og at deres opplevelse skal bli sett og tatt på alvor Hjelp til å få slutt på volden; lengsel etter trygghet og ro Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte; behov for å oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen Hjelp til mamma og pappa – slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

    7. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 7 Omfang av familievold og skademekanismer

    8. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 8 Hvor mange barn er vitne til vold mellom foreldre i Norge? Dansk årlig registrering: Registrerte barn vitne/barn utsatt; 30.000 (Statens Institut For Folkesundhed) Finsk undersøkelse: 17% av barnebefolkningen er vitne til vold mellom foreldre - survey (Heiskanen et al., 1998) 2000 barn flykter til krisesenteret hvert år i Norge Internasjonal forskning viser: Barn til stede i 80 – 95% av voldsepisodene mellom foreldre (Geffner et al. 2003)

    9. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 9 NOVA rapport 20/2007: Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 % Andelen som oppga grov vold fra minst én forelder, var 8 % 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene 15% jenter og 7% av guttene utsatt for alvorlige former for seksuelle overgrep 16% utsatt for minst en type grov krenkelse Jentene rapporterte gjennomgående om mer mild vold fra mor enn gutter. Det var ingen tilsvarende kjønnforskjell for den grove volden.

    10. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 10 Barn vitne – barn som blir slått Undersøkelser fra utlandet antyder at ca. 50% av menn som bruker vold mot partner også bruker vold mot sine barn (Saunders, 1994) Blant menn som ikke bruker vold mot partner er dette tallet 7% (Straus, 1983) Også kvinner bruker vold mot barn

    11. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 11 Definisjon av vold Atferdsorientert vs. Funkjonsorientert Ut fra et familievoldsperspektiv: Nødvendig å ha en funkjonsorientert definisjon, med ”brede” beskrivelser av de forskjellige voldsformene En definsisjon: ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil” Isdal, 2000

    12. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 12 Barn utsettes for vold på ulike måter Direkte tilstede (øyenvitner) Tilskuer Griper inn mellom mor og far Blir involvert av mor eller far Henter hjelp – blir involvert av andre Beskytter søsken Tilstede gjennom å høre volden Aggressive ord – skrikene – gråt/redsel – fantasiene – angsten – uttryggheten – avmakten Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden De fysiske, psykiske og materielle skadene Foreldres omsorgsevne Familiekultur – en oppvekst i uttrygghet Video: far forteller noen om flytting, glad lett tone. Barna som kommer hjem, pappaen til ludvig er rollig….protestere på fars kommentar…dorullen har du ikke byttet den…kan jeg gå nå. Kvelden kommer hører volden. Blåpmerker, frokost i taushet, mor litt satt ut. Ikke kontakt med barna. Sønnen i beredskap ser på henne. Far later som ingen ting. Episodisk opplevelse av volden. Konsentrasjonsvansker, bekymring for mor, ikke glad. (voldssirkelen). Mangler ord, usagt (grunnlag for fastfrosset traumer) Mor bagatelliserer, det er ikke rett men han mener det ikke. Traumatisk binding til mor, parentifisering. Isolasjon – snakker med mor mor på jobben. Han liker det ikke. Ro, far er ikke der. Far prøver å bygge relasjon….hvordan var det i skolen…han ludvig….protesterer….mot far….kommer på at han har glemt dorullen….på vakt….alarmberedskap øker…. Måltid….skal vi på nøyesfeltet…kan ludvig følge med…skal følge med…? Ikke slippe hvem som helst…..med….mor prøver å protestere….hva sa do….prøver å roe ned….strunter i ludvig (sikkerhetsarbeid) mor begynner å vokne…. Utafor på skolen….ensomt Tivoli; far Ok alle Ok….mor orker ikke mer…litt kvalm….orker….tunnelfokus, ser ikke barna….dratt mellom far og mor….sikkerhetsarbeid sier nei. Alle skal hjem…. Mor rydder på kjøkkenet…legger seg….høy lytt skriking….knipe igjen…den jævlig knappen…hvorfor tvinger du meg til dette her, ikke noe jeg vil….har du vondt….vold mot barn, ik ord….. Vil ringe om hjelp…. Hunden går tur….trøst….tur med vennen….spør om de har vold hjemme….. Ser på trygg familieliv…. (å snakke med disse barna og mor forutsetter sikkerhetsarbeid) Redde mamma….grov vold, barna går imellom…. (Kartlegging) Samvær Barna vil ikke, hemmelig adres. Samværs sabotasje? Dyrehage, jeg lengter etter dere….jeg vil spille med deg…. Hvor kjøpte du den? Eldste driver sikker jenta avslører hvor de bor…. Oppsøker – brudd på besøksforbud….ungen har blitt redd….taes med, legges press på…..setter grenser, jeg har rett for å være her…vil ikke gjøre det mer…..jeg har forandret meg….gi meg en sjans…..vi skal bli en familie igjen….kjøpe barna….politiet…..Video: far forteller noen om flytting, glad lett tone. Barna som kommer hjem, pappaen til ludvig er rollig….protestere på fars kommentar…dorullen har du ikke byttet den…kan jeg gå nå. Kvelden kommer hører volden. Blåpmerker, frokost i taushet, mor litt satt ut. Ikke kontakt med barna. Sønnen i beredskap ser på henne. Far later som ingen ting. Episodisk opplevelse av volden. Konsentrasjonsvansker, bekymring for mor, ikke glad. (voldssirkelen). Mangler ord, usagt (grunnlag for fastfrosset traumer) Mor bagatelliserer, det er ikke rett men han mener det ikke. Traumatisk binding til mor, parentifisering. Isolasjon – snakker med mor mor på jobben. Han liker det ikke. Ro, far er ikke der. Far prøver å bygge relasjon….hvordan var det i skolen…han ludvig….protesterer….mot far….kommer på at han har glemt dorullen….på vakt….alarmberedskap øker…. Måltid….skal vi på nøyesfeltet…kan ludvig følge med…skal følge med…? Ikke slippe hvem som helst…..med….mor prøver å protestere….hva sa do….prøver å roe ned….strunter i ludvig (sikkerhetsarbeid) mor begynner å vokne…. Utafor på skolen….ensomt Tivoli; far Ok alle Ok….mor orker ikke mer…litt kvalm….orker….tunnelfokus, ser ikke barna….dratt mellom far og mor….sikkerhetsarbeid sier nei. Alle skal hjem…. Mor rydder på kjøkkenet…legger seg….høy lytt skriking….knipe igjen…den jævlig knappen…hvorfor tvinger du meg til dette her, ikke noe jeg vil….har du vondt….vold mot barn, ik ord….. Vil ringe om hjelp…. Hunden går tur….trøst….tur med vennen….spør om de har vold hjemme….. Ser på trygg familieliv…. (å snakke med disse barna og mor forutsetter sikkerhetsarbeid) Redde mamma….grov vold, barna går imellom…. (Kartlegging) Samvær Barna vil ikke, hemmelig adres. Samværs sabotasje? Dyrehage, jeg lengter etter dere….jeg vil spille med deg…. Hvor kjøpte du den? Eldste driver sikker jenta avslører hvor de bor…. Oppsøker – brudd på besøksforbud….ungen har blitt redd….taes med, legges press på…..setter grenser, jeg har rett for å være her…vil ikke gjøre det mer…..jeg har forandret meg….gi meg en sjans…..vi skal bli en familie igjen….kjøpe barna….politiet…..

    13. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 13 Hjemmet ødelegges som et trygt sted å være Familievold ødelegger barnets grunnleggende opplevelse av trygghet Det aller verste er at du ikke kan være trygg hjemme hos deg selv, der alle skal kunne være trygge…At du må gå et annet sted for å kjenne deg trygg (Jente, 12 år, vitne til vold)

    14. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 14 Barns tilpasning til vold mellom foreldre Alltid på vakt Bli usynlig Uro/ ta mye plass, for å få fokus over på seg Avlede oppmerksomheten, underholde, skifte stemning Regulering av kontakt med utøver ut fra et forsøk på kontroll Tilsidesette egne behov Ta ansvar i familien Vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv Vurdering av egne nærhetsgrenser ut fra et fareperspektiv

    15. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 15 Å eksponeres for vold kan påvirke: Utvikling av hjerne og nervesystem Tilknytning – nære relasjoner Hukommelse og læring Selvbilde Sosial fungering Fysisk og psykisk helse

    16. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 16 Utvikling av nervesystemet Den kontrollerende, rasjonelle del av hjernen (cortex) ? Hjernens beredskapssystem (Amygdala, Hippocampus, De limbiske strukturer)

    17. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 17 HJERNEANATOMI

    18. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 18 Den onde sirkelen Gjentatt stress fører til et høyt nivå av stresshormonet kortisol, som igjen kan føre til endret nevrobiologisk utvikling gjennom endret kontakt mellom nerveceller (nevroner) Stress har sterkere effekt på barn som på forhånd har vært utsatt på hyppig og vedvarende stress Endringer kan måles ned til ettårs alder ved hjelp av MR bilder og ned til 6 måneders alder ved observasjon av atferd

    19. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 19 Oppsummering av 47 studier, beskriver voldsutsatte barn som: Utagerende - mer aggressive, skaper mer konflikter og har en mer ”antisosial” atferd Innagerende – engstelige, triste, bekymret Redusert sosial kompetanse – vansker med samspill Redusert kognitiv kompetanse – forsinket utvikling Redusert fysisk og psykisk helse Geffner et al., 2003

    20. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 20 Diagnostiske utfordringer Ingen nåværende diagnose dekker dette problem komplekset: PTSD (fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering. Depresjon, Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) Oppositional Defiant Disorder (ODD) Angstlidelser Generalisert angstlidelse Separasjonsangst Reaktiv tilknytnings-forstyrrelse. Hva er konsekvensene av at bare deler av det totale bildet evt. blir mål for behandlingen?

    21. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 21 Vold er angrep på omsorgsutøvelse Skadevirkninger på den voldsutsatte forelderens omsorg for barn

    22. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 22 Hvordan påvirkes omsorgen for barn 1 Den voksne i akutt krise: Den voksne blir ute av stand til å beskytte barnet Traumerelaterte symptomer: Gjenopplevelser – skremmende for barnet Mindre emosjonelt tilgjengelig for barnet Årvåkenhet: overbeskyttende, redde Ustabil omsorg - svinger, eks mellom lite engasjert, tilbaketrukket, sint, varm og omsorgsfull Dissosiasjon: kan bli mindre alarmert ved fremtidig vold mot seg selv og barna

    23. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 23 Hvordan påvirkes omsorgen for barn 2 Kronisk følelse av skyld og skam: Det bli for vondt å ta barnets fokus Irritabilitet/aggresjon: Stor risiko for at mødre utøver vold mot barn når de selv blir utsatt for vold (Waker) Depresjon: Problemer med stabil ivaretakelse av barnas behov – manglende energi og pågangsmot, apati, følelsesflathet og sosial tilbaketrekning

    24. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 24 Faktorer som beskytter og lindrer At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnet sin situasjon og hva volden gjør med barnet At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser over for barnet At det er mulig å snakke om volden Hvor mange voldsutsatte og voldsutøvende foreldre er i stand til dette?

    25. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 25 Fedre som utøver vold Hvem er de som omsorgspersoner?

    26. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 26 Felles for mange voldsutøvere Voldserfaringer i egen oppvekst (over 60% i undersøkelser) Rus – spesielt den alvorlige volden Psykiske vansker Depresjon, angst problematikk Personlighetsforstyrrelser Brukes hyppig som formildende omstendighet i rettsapparatet

    27. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 27 Fedre som er voldelig mot mor: Foreldrekompetanse Forskning: ca 50% av disse mennene er også direkte voldelig mot sine barn. Høyere frekvens etter bruddsituasjon. Foreldrerolle er ofte rigid, autoritær, krav om ubetinget lydighet, under-involvering Mangel på kjennskap til detaljer om barnas daglige liv Fungerer bra under direkte observasjon, og annerledes når andre ikke er til stede Fars irritasjon/sinne trigger barns traumeerfaringer, dette har voldsutøver ofte liten innsikt i

    28. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 28 Kan voldelige fedre endre seg? Ja - men realisme og sikkerhet kommer først Voldelig menn blir sett på som psykopater, og psykopater kan ikke endre seg/ gå i terapi To steg fram, og ett tilbake, så to steg fram... Både frivillighet og tvang må finnes Vurdering av motivasjon må gjøres fortløpende Lite endring uten hjelp Hvor lenge kan et barn vente? Når er det trygt nok for et barn?

    29. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 29 Overordnede målsetting for arbeid i volds- og overgrepssaker Beskytte barnet/ stanse overgrep Plassere ansvaret hos overgriper Behandle skader og traumer Støtte barnet i dagliglivet Behandle/ bedre familierelasjonen hvis mulig Ingen etat kan gjøre alt dette alene: ”It takes a village”

    30. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 30 Kartlegging av vold Skal forekomst av vold kartlegges systematisk og rutinemessig?

    31. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 31 Hjelpeapparatets rutiner for avdekking og registrering av vold – Hjemdal & Stefansen 2003 Det er registret et voldstema i 16% av alle klientsaker som er registrert i hjelpeapparatet I de største byene var dette tallet hele 35% Stor forskjell på tvers av og innad i etatene Til tross for antallet saker med voldsproblematikk mener bare 40% av hjelperne at hjelp til voldsofre bør være en prioritert oppgave Et mindretall (under 20%) av instansene har faste rutiner for å kartlegge vold – dvs over 80% av hjelpere spør ikke systematisk om vold

    32. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 32 Registrering av vold i psykiske helsevern Norsk undersøkelse av registrering av vold og overgrep i BUP populasjonen: Registrert vold og overgrep; 0,4% - selvrapportert vold overgrep; 60% (Bjørn Reigstad, Kirsti Jørgensen, Lars Wichstrøm, 2006) Hvordan kan vi vite om tiltakene våre øker eller minsker risiko for vold dersom vi ikke kartlegger om vold forkommer?

    33. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 33 Hva er sikkerhetsarbeid? Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold klienten lever i, og hva klienten kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold. Hjelperen og klienten arbeider sammen om klientens sikkerhet.

    34. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 34 Sikkerhetsprosedyre For offer for vold For barn som er vitne til volden For samværsgjennomføring med utøver

    35. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 35 Sikkerheten rundt samtalene Separate samtaler eller felles samtaler? Ha rutiner på separate samtaler der det foreligger informasjon om vold Del paret der det kommer informasjon om vold underveis (Jaffe, 2003; Erikson, 2001)

    36. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 36 Barnet tar ansvaret for sin egen og andres sikkerhet uansett Dersom hjelpeapparatet overser behovet for sikkerhetsvurderinger og tiltak bli barnet stående alene med ansvaret for sin egen sikkerhet. Barnet har ikke noe annet valg: Jeg begynte tidlig på skoledagen for å finne ut hvem jeg kunne være med hjem … så kom jeg meg unna, jeg var på farten hele tida, aldri hjemme (jente, 13 år) Det var et hull i veggen inne pårommet mitt, mellom to plater liksom, jeg krøp inn der med en gang jeg hørte at de begynte, så satt jeg der og tegna… jeg satt mye der (jente 11 år)

    37. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 37 Hjelp til barn som lever med vold i familien Bare en liten andel barn som opplever vold får tilbud om direkte hjelp

    38. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 38 Sentrale tema for støttesamtaler Bidra med konkret informasjon Bryte taushet og hemmeligholdelse Formidle at barnet ikke er alene Være tydelig på ansvar for volden Møte barnets ambivalente følelser til foreldrene Fokus på barnets ressurser

    39. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 39 Traumefokusert CBT Gjennomgang av hendelsen med fokus på barnets opplevelse, forståelse av årsakfaktorer og fortolkninger. Direkte hjelp til akutte symptomer Selvhjelpmetoder Styrking av selvbilde og sosial kompetanse (Choen og medarbeidere, 2005, Yule med medarbeidere, 2007))

    40. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 40 Hjelp til foreldrene

    41. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 41 Få gode effektstudier (av god grunn?)av foreldreprogram rettet mot reduksjon av barnemishandling (7) Av disse er det svært få som har brukt forekomst av vold som mål på effekt (2) De fleste program fokuserer på faktorer som tenkes påvirker utøvelse av vold, ikke disrekte på voldelig atferd (Barlow med medarbeidere, 2007, Chochran rewiev)

    42. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 42 Kjennetegn ved tiltak som er lovende Fokuserer direkte på den voldelige atferden og tiltak for å redusere den Består av både psykopedagogiske tiltak og direkte opplæring i handlinger som erstatter den voldelige atferden Har et tilbud både til foreldre og til barn

    43. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 43 Mest lovende Foreldre- barn samspillsterapi (PCIT) (Chaffin og medarbeidere, 2004) Kognitiv atferdsterapi (Runyon og medarbeidere, 2004)

    44. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 44 Andre lovende intervensjonsformer Circle of security (Cooper og medarbeidere) International Child development programme (ICDP) (Hundeide, 2005; Snipstad og medarbeidere, 2003)

    45. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 45 PCIT Orientering motiveringsfase, Opplæring i positive relasjonsferdigheter og etablere en positiv atmosfære med barnet Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning, fokus på ros og positivt samspill. Trening hjemme mellom sesjonene Ny utredning for risiko for vold Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning med fokus på grensesetting Oppfølgingsperiode

    46. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 46 Tiltak for foreldrene Bør være utprøvde og evaluerte (eller mulige å evaluere) Forutsigbare slik at det kan orienteres om dem på et tidlig tidspunkt Bruke forekomst av vold, risiko for vold som mål på effekt Være forståelig for foreldrene Vi mangler gode, standardiserte analyseverktøy for å vurdere risikoen ved å flytte barn ut av et voldelig hjem, kontra det å la dem bli hjemme

    47. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 47 Tiltak for barna Bør være lett tilgjengelige Bygge på utprøvde prinsipper for hjelp til traumatiserte barn Være rettet mot å redusere plagsomme ettervirkninger Redusere angst gjennom å gi oversikt og gjøre tilværelsen forståelig og forutsigbar Alltid inneholde fortløpende sikkerhetsvurderinger

    48. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 48 Hva skal til for å kunne møte barnas ønsker? En lovpraksis basert på barnekonvensjonene Mer kunnskap om barn og vold spesielt, og om vold i nære relasjoner generelt, i hjelpe- og rettsinstanser Etablerte og tydelige samarbeidslinjer i hjelpeapparatet Et lett tilgjengelig spekter av hjelperessurser for barn og foreldre Bedre metoder for å analysere fare og risiko

    49. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 49 Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold (ATV) i Oslo og Senter for Krisepsykologi (SFK) i Bergen. Finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet for perioden februar 2004 til januar 2007, forlenget til januar 2010. Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no

More Related