Jon P Knudsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon Unversitetet i Agder

1. Investigatingthe Lucky LoserCultural Contigency or Political Model? The Case of Sogn og Fjordane at theCrossroadsof Regional Politics and EducationalPerformance Jon P Knudsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon Unversitetet i Agder

2. Utgangspunkt: Case Sogn & Fjordane • Observasjon: • S&F skårer meget høyt på: • Utdanningsdeltakelse og -resultater • Sysselsetting • Helse • Levekår • S&F skårer middels på: • Verdiskaping • Inntekt • S&F skårer svært lavt på: • Befolkningsutvikling • Urbanisering • Innovasjon • Polariseringen mellom sterke verdier for levekår og utdanning p.d.e.s og svake verdier for sosioøkonomiske indikatorer p.d.a.s. fremstår som uforklart i h. h. t. gjengse teorier om regional utvikling.

3. Forskerspørsmål • Hovedspørsmål: Hva forklarer de svært sterke utdanningsresultatene for S&F? • Underspørsmål: • Er det en egen utdanningskultur i fylket og hva forklarer i så fall eksistensen av denne? • Med tesen om kunnskapssamfunnet i bunn: Hvorfor skaper de gode utdanningsresultatene så lite regional vekst? • I hvilken grad kan S&Fs utdanningserfaringer overføres til andre regioner?

4. Teoritilfang 1 – Først: • … må vi se kritisk på teorier om sammenheng mellom kunnskap og regional utvikling: • Gjengs: Mainstream OECD og PISA. Kunnskap og sosioøkonomisk utvikling står i et én-til-én-forhold • Kritikk: Teorier om modernisering som differensierte forløp: • Moderniseringens økonomisk spor (Den anglo-amerikanske tradisjon: liberalisme, plan og pragmatikk) • Moderniseringens politiske spor (Den franske tradisjon: politisk institusjonalisering og motkultur) • Moderniseringens kulturelle spor (Den tyske tradisjon: utvikling av allmenn lesekyndighet og dannelse) • Teoretiske implikasjoner av kritikken: • Et land eller en region kan være mer eller mindre modernisert på disse tre aksene • Det er mye litteratur på at moderniseringen ikke er synkron aksene i mellom • Det er uklart hvor mye utvikling på en dimensjon kan smitte til en annen • Det er usikkert hvor mye overføring det er mellom de ulike moderniseringsformene

5. Teoritilfang 2 - Dernest: • … må vi bake disse tre teoritradisjonene sammen: • Teori om variasjoner i rammeverk (Variety ofCapitalism) gir inntak til å lage modeller for ulike nasjonale og regionale konfigurasjoner på moderniseringsvariablene • Teori fra historisk demografi kan forklare (re-) produksjon av ulike regionale moderniseringsformer • Teori om nasjonale og regionale utdanningsideologier (i kamp) kan belyse hvorfor ulike regioner aksepterer/avstøter utdanning

6. Noen foreløpige observasjoner 1 (kulturell modernisering) • S&F fremstår som sterkt modernisert kulturelt: Denne moderniseringen er bl.a. tuftet på: • Særegen familieinstitusjonalisering. Historiske ekstremverdier for forekomst av flerfamilier (tregenerasjonshushold) • Teoretisk går slikt demografisk hegemoni sammen med sterk kulturell modernisering (Todd) • Språk (nynorsk helt dominerende) • Aksept langt over gjennomsnittet for skole og utdanning som veien fram, også som yrkesvalg for unge • Den kristvikse tenkning danner basis for en sterkt slekts- og bygdebasert utdanningsideologi.

7. Noen foreløpige observasjoner 2(politisk modernisering) • S&F fremstår som sterkt politisk modernisert • Sammen med resten av Vestlandet danner fylket den klassiske motpolen i norsk nasjonsbygging • Språket er S&F fremste politiske moderniseringsuttrykk • Utdanningskanalen er antakelig den viktigste instrumentelle ressursen til mobilitet og innflytelse • Den politiske moderniseringen har gjort fylket til vinner i det regionalpolitiske fordelingsspillet

8. Noen foreløpige observasjoner 3(økonomisk modernisering) • S&F fremstår som svakt modernisert økonomisk • Fylket har lav urbaniseringsgrad og svak næringsvekst • Fylket har (tidvis) dårligst relativ befolkningsutvikling av norske fylker • Høy sysselsetting oppnås gjennom utstøting av overflødig arbeidskraft • Fylket skårer dårlig på nasjonale innovasjonsindikatorer • (Men: Hva er problemet dersom dette ikke skaper dårlige levekår?)

9. Noen forsøksvise teser om hva vi kan slutte • Utdanningsfokuset i S&F er innvevd i og videreføres av ulike former for regional institusjonalisering • Det synes å være begrenset overførbarhet mellom utdanningssuksessen og det sosio-økonomiske feltet • Det er usikkert hva andre fylker kan lære av S&F. «Best practice» er ofte et kulturblindt konsept • Dersom regional institusjonaliseringen er viktig, må kanskje hver region oppfinne sin vei fram. Altså trenger vi mer regionaliserte modeller for skoleutvikling • Det er neppe noe én-til-én-forhold mellom (formelt ervervet) kunnskap og økonomisk modernisering

10. S&F vs Aust-Agder • Et spørsmål uten vitenskapelig støtte (så langt): Kan Aust-Agders svake prestasjoner forklares ved at fylkets/landsdelen kultur ikke reflekteres i nasjonal skoleideologi, at man ikke opplever skolen som sin? • Den vestlandske tradisjonen er ikke vår. • Den Oslo-baserte, evidensbaserte pedagogikken er ikke vår. • Må Agderskolen oppfinnes som form i refleksjon med landsdelens egne behov og samfunnspraksiser? Må vi rett og slett oppfinne vår egen skole?