Veien mot klimarettferdighet – og økonomisk rettferdighet

1. Veien mot klimarettferdighet – og økonomisk rettferdighet Klimaseminar, høsten 2012

2. Også i år har vi sett ekstremvær Sandy på Haiti Flom i Pakistan Sandy i USA

3. Klimarettferdighet • Rike land har sluppet ut store mengder klimagasser som en del av sin utvikling, og har derfor store deler av ansvaret • Fattige mennesker rammes hardest. • Det er grunnleggende urettferdig at det er de fattige som rammes hardest mens det er de rike landene som står for størsteparten av de menneskeskapte klimaendringene • En rettferdig klimaavtale er en avtale som sikrer at vi kutter tilstrekkelig i klimagassutslippene for å unngå de verste klimaendringene (85%), i tillegg til betaling for utslippskutt og klimatilpasning i fattige land • Og hvor det er de rike landene som betaler regningen

4. Vi har kjempet for klimarettferdighet…

5. Dette har skjedd så langt • København-toppmøtet i 2009 ble en fiasko, men forhandlingene skulle fortsette • I Cancun i 2010 tok forhandlingene et lite, men veldig viktig skritt fremover: det ble blant annet enighet om et klimafond

6. MEN… • Samtidig som Norge er flinke på bortebane, fortsetter bare norske klimagassutslipp å øke • Siden 1990 har norske utslipp økt med 6% • Til tross for at vi har forpliktet oss til i Kyoto-avtalen å kun øke med 1% • Og til tross for at regjeringen og partiene som var med på ”klimaforliket” i år repeterte løftet om at Norge skal kutte med 30% av 1990-nivået innen 2020.

7. OG… • I 2011 var Norge verdens syvende største oljeeksportør • Verdens nest største gasseksportør i 2010 • Olje- og gassektoren er Norges største kilde til utslipp av klimagasser • I fjor kom ”petroleumsmeldingen”, der regjeringen legger opp til økt utvinning av olje og gass. Energimeldingen som var lovet er avlyst. • Regjeringen legger opp til økt olje- og gassutvinning før den har lagt opp en helhetlig strategi for å få ned klimagassutslippene

8. Hva gjør vi nå? Klimaforhandlingene må fortsette. Dette skjer ikke uten at… …de rike landene legger større forpliktelser på bordet. Som ikke skjer uten at… …det tas beslutninger i de enkelte landene om en styrket klimapolitikk.

9. OljefondetKirkens Nødhjelp vil at oljefondet skal investere betydelig mer i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode

10. Oljefondet veldig kort fortalt:

11. Oljefondet kort fortalt: • Statens Pensjonsfond Utland • Etablert i 1990 • Formål: sikre at inntektene fra olje- og gassnæringen kommer fremtidige generasjoner til gode • Handlingsregelen ”for dummies”: opp til 4% av verdien i oljefondet kan brukes i Norge hvert år (statsbudsjettet). Det utgjør beregnet avkastning for fondet - hindrer inflasjon og sikrer oljefondets vekst • Resten investeres i selskaper (60%), obligasjoner (35-40%) og eiendom (inntil 5%) i utlandet • Forvaltes av Norges Bank, styres av Finansdepartementet

12. Oljefondet i tall: • Snart 4000 milliarder kroner – 800.000 kr pr nordmann • 8000 selskaper – spre risiko • Plassert i omtrent alle børsnoterte selskaper i verden

13. Verdens beste oljefond? • Etiske retningslinjer innført i 2004 • Begrunnelse: Samfunnsansvarlig investor Langsiktig investor Etikk er butikk – gir avkastning • Etiske retningslinjer ikke medvirke til grove menneskerettighetsbrudd, grove former for miljøødeleggelse og korrupsjon, eller særlig grove brudd på andre grunnleggende etiske normer

17. … så kan Oljefondet også bli det største og viktigste verktøyet vi har for å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling Samtidig som oljefondet gjennom sine investeringer kan bidra til menneskerettig-hetsbrudd og miljøskade… Dette er to sider av samme sak

18. Hvordan?

20. Invester i fattige land!

21. Hva vil vi? Kirkens Nødhjelp og Changemaker vil at oljefondet skal investere betydelig mer i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode Fordi: Det kan bekjempe fattigdom …det er til og med lønnsomt for oss

23. Her er oljefondet investert

24. Investeringer = fattigdomsbekjempelse? NEI, ikke nødvendigvis Aung San Suu Kyi: - Investeringene må være bærekraftige og tjene landets folk.

25. Investeringer = fattigdomsbekjempelse? Demonstrasjon mot arbeidsløshet i byen Balfour i Sør- Afrika. Investeringene må: - skape arbeidsplasser - sikre arbeiderrettigheter - gi skatteinntekter - ta hensyn til miljøet - være bærekraftige Investeringer bekjemper ikke nødvendigvis fattigdom, men kan skape veksten som gjør det mulig!

26. Hvorfor jobbe for dette nå? Partiprogrammer – arbeid i alle partier. Vedtas våren 2013. Vi kan påvirke partiprogrammene i dag! Stortingsvalg – vi går inn i et år med valgkamp og stortingsvalg. Regjeringsplattform – uansett hvem som vinner valget skal det lages en ny regjeringsplattform som sier hva den nye regjeringen vil gjøre ila de neste fire årene

27. Spørsmål til politikerne Klimarettferdighet • Skal vi vente på en klimaavtale, eller bør vi handle på hjemmebane uavhengig av hva som skjer i resten av verden? • Gir rollen vår som oljeeksportør oss et ekstra ansvar for å få bukt med klimaendringene? • Norge er et lite land, men hvis vi måler utslipp per innbygger, slipper vi ut mengder klimagasser. Er ikke dette viktig å ta med i beregningen når vi sammenligner for eksempel India og Norge? Oljefondet • Bør en større andel av norges oljeformue investeres i utviklingsland? Hvorfor? • Hvordan kan vi sikre at slike investeringer ikke går ut over fattige ved for eksempel landran, tvangsflytting, forurensing og lignende? • Kan det være sektorer eller land man ikke bør investere i? Hvordan komme du og ditt parti til å jobbe med disse sakene opp mot programprosessene og tiden fremover?

28. Hva mener partiene om dette? Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) : - Jeg mener at en større andel av investeringene som kommer skal skje i utviklingsland. Så da lurer vi på hva som kommer i prorammet SV snart skal legge frem.

29. Fra partiprogram 2009-13: ” det er et mål for Ap å øke norske investeringer i Sør generelt og gjennom SPU” I soria moria II heter det at ”regjeringen vurderer å etablere et investeringsprogram for bærekraftig vekst i utviklingsland.”

30. Står ingenting om dette i utkast til partiprogram for 2013-17. Her står det derimot at Sp ønsker at fondet skal investere mer i eiendom og mindre i aksjer for å minske risiko.

31. Fra utkast til partiprogram 2013-17: ”Venstre vil investere en langt større andel av Statens Pensjonsfond Utland i utviklingsland.” ”Det gir muligheten til å bidra til utvikling og vil også gi god avkastning for Norge”

32. Fra utkast til partiprogram 2013-17: ”Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har muligheten til både å sikre god avkastning og å bidra til utvikling gjennom å investere i utviklingsland” ”KrF vil sette av minst 20 milliarder av Statens Pensjonsfond Utland til investeringer i fattige land. På sikt bør minst èn prosent settes av til dette.”

33. Frp uttalte i Stortinget i juni: ”Fremskrittspartiet fremmer, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, forslag om at det opprettes et investeringsprogram innenfor Statens Pensjonsfond Utland med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og i fremvoksende markeder, med en målsetting om en samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kr.” I programutkastet: Legger vekt på at arbeid er viktig for utvikling, men sier ikke hvordan de har tenkt å skape arbeidsplasser.

34. Har ikke dette i førsteutkast til partiprogram. Imidlertid har alle opposisjons-partiene sluttet seg til et forslag i Stortinget fra Frp

35. Hva vil du spørre politikerne om?

36. Hva står om klima

37. Hva sier de politiske partiene? • ”Verden trenger olje. Vi produserer ikke for hjemmemarkedet, men for eksport.” (Ketil Solvik-Olsen DN 18 August 2011) • Partiprogramutkast: • Sår tvil om menneskeskapte klimaendringer • ” Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider. ”

38. Hva sier de politiske partiene? • ”Det er fortsatt et stort flertall, Høyre, Frp og størstedelen av Ap, som ønsker leting og utbygging.” (Nikolai Astrup om Vesterålen og Lofoten DN 18. August 2011) • Partiprogramutkast: • Ganske kort, mest enkelttiltak, ikke tall på hvor mye som skal kuttes • ”Klimaendringene er trolig verdenssamfunnets største utfordring de neste tiårene. Det er usikkerhet om omfanget og konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer, men Høyre legger føre var-prinsippet til grunn.”

39. Hva sier de politiske partiene? • ”Det er ikke aktuelt å avlyse norsk verdiskapning i solidaritet med resten av verden.” Ola Borten Moe (Dagens Næringsliv 16.Juni 2011) • ”Utviklingslanda si auka tilgang på norsk energi vil vere med på å betre levekåra og trekkje millionar ut av fattigdom.” (Ola Borten Moe sitt forord i ”FAKTA 2011 Norsk petroleumsverksemd”) • Partiprogramutkast: • Mangler mål om hvor mye som skal kuttes • ”Senterpartiet vil ha olje- og gassutvinning som ikke går på bekostning av foskeri og havbruk og sårbare naturressurser, men utnyttes i et tempo forenlig med øvrig næringsliv.”

40. Hva sier de politiske partiene? • ”Norsk olje er ikke snill og ren. Når den brennes, slippes CO2 ut som fra all annen olje. Fortsatt økning av klimagassutslippene vil rasere klimaet, og etterlate en skadet, og helt annen klode enn den vi kjenner i dag til de som kommer etter oss.” Snorre Valen (Dagsavisen 19. August 2011) • Partiprogramutkast: • Kommer snart

41. Hva sier de politiske partiene? • ”Norsk olje og gass er ikke redningen for fattige mennesker i utviklingsland”, sier Krfs Line Henriette Hjemdal i Krf i Vårt Land 22.August. • Partiprogramutkast: • Krf vil kutte 30% av utslippene i forhold til 1990 nivå, 2/3 av dette skal tas innenlands

42. Hva sier de politiske partiene? • - Å tallfeste hvor stor andel av CO2-kuttene som må gjøres i Norge, gir ingen mening, mener statsminister Jens Stoltenberg. (Nettavisen 19. April 2011) • Partiprogramutkast: • Kommer på nyåret

43. Hva sier de politiske partiene? • Partiprogram: • Ganske omfattende • Klimaforliket i Stortinget er bare en forsiktig start på klimaarbeidet. Venstre har mer ambisiøse mål for klimapolitikken: 40 prosent CO2 reduksjon i Norge innen 2020.