200 likes | 497 Views
Pedagogisk plattform for ………… skole. En presentasjon av skolens verdigrunnlag, tenkning og praksis. Vår visjon. Dersom dere vil ha inn deres egen visjon - skriv inn her. Generelle tiltak og forebygging.
E N D
Pedagogisk plattform for ………… skole En presentasjon av skolens verdigrunnlag, tenkning og praksis
Vår visjon Dersom dere vil ha inn deres egen visjon - skriv inn her..
Generelle tiltak og forebygging Forskning viser at generelle tiltak for å bedre læringsmiljøet har størst effekt i forhold til å redusere mobbing og problematferd og skape gode vilkår for læring og trivsel.
Fokusområder • Tydelig skoleledelse • God start i 1. klasse, av nytt skoleår og ved ny lærer • Tydelig klasseledelse og godt læringsmiljø • Felles og forpliktende praksis for alle lærere • Felles rutiner, regler og ferdigheter for alle klasser • Tydelighet og forutsigbarhet i kommunikasjonen med foreldre/foresatte • Forebygging og reduksjon av ulike former for mobbing, vold, disiplinproblemer, uro og andre former for problematferd
Sentrale verdier og ambisjoner • Fellesskap, tilhørighet og vennskap • Et trygt skole- og klassemiljø som er fritt for mobbing, ekskludering, vold mm • Læring - både faglig og sosialt • Mestring - sentralt for selvbilde og livskvalitet • En skolehverdag som oppleves som meningsfull og relevant • Trygge og omsorgsfulle voksne som framstår som gode modeller og forbilder • En forutsigbar og tydelig skole som har både elevenes og de foresattes tillit
Tillitstriangelet (fig.: Gaute Bjørnsen) skolen foreldreforeldre elev
Elevsyn • Barn og unge kan ikke oppdra seg selv • Elevene ønsker seg ”strenge og rettferdige” lærere (og foreldre) • Dersom læreren ikke har kontroll i klassen – hvem har da kontroll? • Mangel på voksenkontroll oppleves av barn og unge som en risikofaktor
Elevsyn II • Barn og unge har et sterkt ønske om fellesskap og tilhørighet på en skole og i en klasse der det er kult å være positiv! • Tydelige, engasjerte og troverdige voksenmodeller er en forutsetning for et slikt positivt læringsmiljø.
En viktig forutsetning Endring i elevatferd starter med endring i voksenatferd. Dette innebærer at vi må starte med å endre voksnes holdninger og handlinger for å få ønsket endring hos elevene.
Tydelig klasseledelse • Den tydelige, forutsigbare og omsorgsfulle lærer som har autoritet gjennom elevenes tillit (# autoritær) • Få og enkle regler som gjelder alle • Felles rutiner for klasseledelse gir forutsigbarhet • Felles rutiner for alle klasser øves inn. Gode kollektive ferdigheter gir mestring, trivsel – og økt læring.
Felles rutiner og ferdigheter forebygger uro og disiplinproblemer • Lærer først i klasserommet • Rolig inn i klasserommet • Hilse • Plan for timen • Raskt i gang • Gode overganger mellom ulike aktiviteter • God avslutning av timen – inkl. orden i klasserommet før utmarsj • Språk: respekt og omtanke • Ingen mobbing, ekskludering eller plaging • Humor og varme
Forståelse av problematferd Hva slags atferd er det vi ser? • Individuelt betinget atferd? • Gruppeatferd? • Kollektiv atferd?
Grunnleggende prinsipp • Problematferd som motiveres og opprettholdes av gruppeprosesser og relasjoner må løses i fellesskap gjennom å forstå og endre relasjonene – og ikke som et individuelt problem. • Elevene som er fanget i negative roller og relasjoner (eks. mobberen) har ofte et like stort behov for hjelp som de som blir utsatt for deres atferd. *Figurene som følger er basert på modeller utviklet av prof. Erling Roland, UiS.
Ulike scenarier • ”Klassisk” pro-aktiv aggressivitet/mobbing • Jenteproblematikk; ekskludering og rangstrid • Guttegruppa der alt ”bare er på kødd”: verbalt og fysisk • Mobbing/trakassering av lærer(e) • Digital mobbing: SMS, MSN, blogg, hjemmesider, Facebook..
*Mobbing, ekskludering, negativ gruppeatferd P1 T P2 P3 Motiverende faktorer for mobbing: makt, tilhørighet, andres frykt. Tilskuerne unnlater å gripe inn: frykt, misforståelser, mobbernes legitimering av sine handlinger Reduserte hemninger: - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering
Viktige erkjennelser for alle i arbeidet mot mobbing: • Alle involverte lider – hver på sin måte • God grunn til bekymring både for offer(e) og for mobber(e) • Ikke ute etter å fordele skyld og finne syndebukker- målet er å hjelpe alle ut av en vanskelig situasjon • Svært få har ønsket seg en negativ rolle – det har fått utvikle seg over tid – og kommet ut av kontroll.
Viktige erkjennelser for alle i arbeidet mot mobbing forts.: • Tenke framover: ha tro på at elevene ønsker en ny start/rolle • Det kunne ha vært mitt barn • De som mobber er oftest ikke klar over hvor ille det oppleves for offeret • Mobberne er fanget av sitt eget spill, sin negative rolle og negative forventninger (sosial binding) • Det kunne ha vært mitt barn
Skolen og foreldrene løser problemene når vi står sammen • Løsningen ligger i at vi voksne forstår og setter ord på mekanismene bak den negative atferden • Helt konkret, gjennom felles møter med involverte elever og deres foreldre, hjelpes elevene til å bryte ut av de negative mønstrene og rollene • Viktig: at skolen har regien – og at det konsekvent tenkes på løsning - ikke fordeling av skyld • Ved at ”mobberne” gis en mulighet til å velge bort den negative rollen gis mulighet for en ny start. Dette bidrar også til å sikre ”offeret” mot at problemet gjenoppstår –åpent eller skjult..