1 / 18

Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12

Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12 Lill.klaeboe@norsafety.no Telefon 770 58321. Hvem er NORSAFETY?. NORSAFETY AS eies av Helse Nord RHF, Harstad kommune, Høgskolen i Harstad og Forskningsstiftelsen i Harstad.

lamar
Download Presentation

Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12 Lill.klaeboe@norsafety.no Telefon 770 58321

  2. Hvem er NORSAFETY? NORSAFETY AS eies av Helse Nord RHF, Harstad kommune, Høgskolen i Harstad og Forskningsstiftelsen i Harstad. NORSAFETY er til nå blitt finansiert av enkeltprosjekter NORSAFETY sin viktigste kunnskapsbasis er de ulike fagmiljø i Harstad som i løpet av 27 år har utviklet en betydelig kompetanse på skaderegistrering og skadeforebygging

  3. NORSAFETYS formål • Formål: Å bidra til bedre folkehelse og et tryggere samfunn gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og formidling innen sikkerhetsfremmende- og skadeforebyggende arbeid. - ved å utvikle et attraktivt og bærekraftig fagmiljø til bruk for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

  4. Hvorfor er skadeforebygging viktig? Fordi: Ulykker koster samfunnet enorme summer Ulykker bringer sorg, smerte og annen lidelse til tusenvis av hjem Skadeforebygging virker; forhindrer personlig lidelse, smerte og sorg, og frigjør midler i offentlige budsjetter Ca. 1 900 personer dør hvert år som følge av ulykker Det er årlig ca 300 000 hjem-, skole- og fritidsulykker som fører til personskade eller død I 2009 ble det registrert ca. 90 000 døgnopphold ved norske sykehus hvor ulykkesskade var hovedårsak til innleggelse Ulykker er de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år

  5. Ikke bare et kostnadsspørsmål, men: • Et enkelt lårhalsbrudd koster i snitt 350 000 i helsetjenester • Det skjer rundt 10 000 lårhalsbrudd pr år på landsbasis • Det ble registrert 64 lårhalsbrudd i Ofotenregionen i 2010 • Dette gir en kostnad i 2010 på ca 22 mill kr • Et komplisert lårhalsbrudd er beregnet til ca 670 000 kr (Johan Lund 2011) • Ca 500 lårhalsbrudd i Nordland hvert år

  6. Skaderegistreringen i Harstad, Narvik og Hammerfest • Harstad sykehus har siden 1985 registrert alle skader som behandles poliklinisk eller ved innleggelse • Databasen inneholder 27 års datamateriale • Data som registreres er relevant for forebygging av skader fordi man registrerer variabler om hvor, hvordan og når skaden skjedde • Sykehusene i Narvik og Hammerfest har skaderegistrert siden 2003/2004

  7. Lårhalsbrudd registrert ved UNN Harstad og UNN Narvik

  8. Trafikkskadde registrert ved UNN Harstad/Narvik i perioden 2006-2010

  9. Eksempel på skadeforebygging: Stangeskrysset i Harstad • Før lyskryss ble installert i 1990: 16 ulykker og 25 skadde i løpet av mindre enn fire år (6 skadde pr år) • Etter tiltak I perioden 1991 – 2007; Teoretisk har man forebygget 76 skadde

  10. Lov om folkehelsearbeid –Folkehelseloven • En felles lov for kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar i folke-helsearbeidet • Skadeforebygging er en del av det lovpålagte folkehelsearbeidet • Loven legger grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeidet – inklusiv det skade-forebyggende arbeid – på tvers av sektorer og mellom nivåer

  11. Strategiplanen slår fast: Behov for: • bedre nasjonale og lokale skadedata • bedre metoder og verktøy for kommunalt/regionalt arbeid • skadeforebygging som en viktig del av folkehelsearbeidet • mer tverrsektorielt samarbeid og bedre koordinering • en mer kunnskapsbasert praksis • nasjonal funksjon for kunnskapsutvikling og implementering • Kommunale handlingsplaner og tilgang på kompetanse

  12. ”Trygg i Nordland”Et prosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i fylkeskommunen og kommunene • Imøtekomme lovverk og nasjonale føringer • Implementere og utvikle god praksis for skadeforebyggende arbeid • Utvikle gode tverrsektorielle arbeidsformer og en god brukermedvirkning Skal folkehelsearbeidet gi resultater - må det forankres lokalt

  13. NORSAFETY foreslår: • At prosjektet ”Trygg i Nordland” forankres så tidlig som mulig • Ofotenregionen - pilot fra høsten 2012 • Prosjektet implementeres deretter i øvrige kommuner i Nordland

  14. Prosjektets varighet, omfang og kostnader • Varighet: ca 3 år • Personellressurser: Prosjektleder(Norsafety) og lokale prosjektgrupper • Prosjektkostnader: Nordland fylkeskommune og Helse Nord

  15. Erfaringer fra prosjektet”Troms fylke Trygt og Tilgjengelig” • God politisk/administrativ forankring • Kompetanseprogram • Handlingsplan • Evaluering • Spredningseffekt • Troms Fylkes mål for prosjektet: status som ”Safe Community”

  16. Nytteverdi ”Trygg i Nordland” • Oversikt over skadebilde i egen kommune/region • Tverrfaglig samarbeid, medvirkning fra frivillige organisasjoner • Kompetanseheving • Handlingsplan for sikkerhetsfremmende- og skadeforebyggende arbeid (og universell utforming) ”.. bidra til å reduserer antall personskader, personlig lidelse og samfunnsmessige kostnader ”

  17. Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet www.norsafety.no

More Related