Om prioritering i bygningssamlingen

1. «Er det fali å skjæra ta seg huet»? Om prioritering i bygningssamlingen Jorunn Elise Gunnestad

2. Å unngå hodeløs prioritering…. • Å prioritere kan bety å velge bort, det kan gjøre vondt…… - Problemstillinger knyttet til å avgrense bygningssamlingen • Velger vi bort en del av oss sjøl? - Museets identitet og formål som kriterium for prioritering • Å ha huet på rett plass når vi prioriterer - Betydningen av å samle kunnskap og holde orden i kunnskapen for å drive god forvaltning

3. «Prioritering i bygningssamlingene» • Prosjekt i Anno Museum, med prøving av Kulturrådets metode med samme navn. • Anno er driver av flere museer, men eier ikke samlingene; Og forvalter over 500 antikvariske bygg. • Klarer vi å ta vare på alle?

4. Hva sier tilstandsvurderingen….?-

5. Vurdering av relevans Hvem er vi? Hva er vårt formål?

6. Anno sin struktur

7. Nivå 3

8. Betydning og relevans • Hvorfor har objektet betydning for vårt museum og samfunnsoppdrag. • - i forhold til formål, vedtekter, mål og planer, vilkår for støtte, bruksverdi, mm • og FFFF •  Relevans avgjørende for prioritering. (modell fra Kulturrådets metode «Prioritering i bygningssamlinger»

9. Anno; Museum av og med mangfold

10. Nivå 4? Lokalmuseer –mange profiler – hvor mye skal være Anno?

11. - Hva skal skjæres bort? Relevans og betydning– for hvem?

12. - For museet: Faglig etikk • Å kunne skjøtte kulturminnene i tråd med faglige hensyn • Å kunne formidle med troverdighet • Å kunne forsvare den kulturhistoriske verdien

13. - For museet: Hva skal være museets ansvar? Hvor mye? Sammen eller sammenlignet med hvem?

14. - For eierne; • Sentrum – periferi; En mulig problemstilling sett fra et politisk perspektiv. • Hvem definerer hva som er verdt å eie og ikke • Hvordan ivareta det enkelte museum og den enkelte region sitt særpreg uten å ta vare på alt overalt…?

15. - For lokalsamfunnet; Behovet for et samlingssted?

16. For kulturminnet?!

17. For giverne;

18. «saken har både en juridisk og etisk side» • Testamentarisk gave – gave med forpliktelser • Hva når museet ikke kan ivareta forpliktelsen? - Juridisk: Gaven bør tilbakeleveres. - Etisk: Hvordan så langt som mulig innfri givers intensjon  Salg til allmennyttig formål med klausuler om bevaring basert på givers vilkår oppfylte etiske hensyn knyttet til arven

19. - For samfunnet • «Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.» •  Bør vi da være mer kritiske mht å vurdere hva som er et felles kulturgode?

20. … og til hvordan godene kan og bør komme fellesskapet til gode på beste måte ?

21. - For ressurshensyn; Kan vi vektlegge også bruksverdier, økonomiske verdier, - best mulig utnytting av?

22. Å holde huet på rett plass….. Tanker om en systematisk og velbegrunnet prioritering

23. Det er lov å bruke huet; De samme kriteriene kan brukes både for og imot: -Representativitet - Bruksverdi Dårlig tilstand Opprinnelig miljø Tillit til objektive kriterier blir misvisende. Kan vi likevel begrunne vår «magafølelse» for verdi? Kunnskap må til for å forstå det vi ser.

24. Metodisk tilnærming og forsvarlig begrunnelse • Hensiktsmessig med ei ramme og problemstilling – formål • Betydning av kunnskap og logisk begrunnet argumentasjon • Metoden gir mulighet for en systematisk tilnærming, «kontekstavhengig» og rettferdig vurdering, og et godt grunnlag for en begrunnet prioritering

25. Behov for kunnskapsgrunnlag Vurdering av «perifere» objekter = med en uklar status i forhold til ansvar (delt eierskap eller knyttet til museet med forvaltningsavtale) = som vi mangler kunnskap om = med lite aktivitet = som vi ikke vet hvorfor vi har = som ligger langt unna kjernevirksomheten..  Å kunne begrunne det vi har

26. Systematisering av oversikt

28. Referanseramme og verdierklæring • «Relevans/betydning/verdi: Som museumsbygning samsvarer den med museets formål om å dokumentere lokalhistorie i Nord-Østerdalen.Formidlingsverdien er stor pga at miljø og helhet/sammenheng er godt bevart både inne og ute. formidlingspotensialet er noe begrenset av at atkomst, parkering og inngang er lite tilgjengelig for bevegelseshemmede, og at anlegget har begrenset kapasitet. opplevelsesverdien er stor pga innholdsrikt inventar og estetikk, bl.a. Autentisiteten er noe redusert pga valg av maling og framgangsmåter, samt at i forhold til å formidle en historisk troverdig klasseromssituasjon er stua for rikt og variert innredet. At doanlegget og miljøtilknytningen er bevart styrker kildeverdien. Samfunnsmessig betydning er stor. Det er et kulturminne som representerer fellesskapet og det er lokalt engasjement omkring skola (både da den ble flyttet og satt istand, ved bruk pg fortsatt vedlikehold).» • Kjerneverdiå ta særlig hensyn til er autentisitet og lokalt særpreg som skolehus. • Referanserammeer skolehistorie i lokal og regional målestokk, med fastskoleloven som historisk utgangspunkt

29. Kartlegging og tilstandsundersøkelser byggprio\tilstandsvurdering\SKJEMA FOR TILSTANDSVURDERINGny.docx • byggprio\utvikling og metode\prioritering i bygningssamlingen\Kopi av Skjema registrering av antikvariske bygninger 2.xlsx

30. Hva gjør vi med kunnskapen vi samler? Primus

31. Begrunne og bevare  Status og tålegrense?

32. Hvordan kan Primus påvirke praksis; Def. av «Hensynsgrad»?

33. Dokumentere avvik og tiltak, og oppdatere tilstand

34. Men; Vi trenger også kyndige hender