EUs tjenestedirektiv

1. EUs tjenestedirektiv Innledning Stein Stugu De Facto Fagforbundet og Nei til EU, Østfold 24/11 - 2008 De Facto

2. Hensikten med direktivet • Fri flyt av tjenester fungere for dårlig • Tjenester – 70 % av økonomien i EU • Bare 15 % av all handel • Målsetting – øke handelen med tjenester • Hvem er tjent med økt handel med tjenester • Et klassespørsmål De Facto

3. Hva betyr det indre marked • Motsetning: • På den ene side sikre fri flyt – varer godkjent i et land skal godkjennes i alle (Cassis de Dijon) • Ønskes utvidet til å gjelde alle områder • På den andre side – ønsket om kontroll og styring • Fungerer i dag best på nasjonalt nivå – eksempel arbeidstilsyn og tariffavtaler • Vi ser hvordan denne motsetningen preger alle diskusjoner • Tjenestedirektivet • Postdirektivet De Facto

4. Hvorfor reaksjoner • Kombinasjonen av • Østutvidelsen • Grunnlovstraktaten • Tjenestedirektivet • Bolkenstein (Frankenstein) • Opprinnelseslandprinsippet • Tilsvarende for varer -”Cassis de Dijon” De Facto

5. Økt handel med tjenester • Leo Grünfeld, 2005: Tjenestedirektivet har begrenset betydning for omfanget av tjenestehandel • Dølvik, FAFO 2007: ”Norge – liberalt regime for tjenestehandel, ingen særskilte vilkår/hindre” • Hvor liberalt er Norge? De Facto

6. Grünfeld/Grimsby 2008(Menon Business Economics, Utredning bestilt av NHD) • Norge mindre liberalt enn tidligere antatt • Rapporten fra 2005 undervurderer virkningene • Import øker mer enn eksport (anslag 15,3 % for import, 11,9 % for eksport) • Berører 60 % av verdiskaping i markedsrettet tjenestesektor, 30 % av total sysselsetting, ca. 740 000 mennesker • Norge i midtskiktet EU/EØS når det gjelder størrelsen på hindre • Over gjennomsnittet når det gjelder heterogenitet De Facto

7. EU – dynamisk system • Wanja Lundby-Wedin, leder EFS og svensk LO: • ”Lundby-Wedin mener at seieren EFS innkasserte med tjenestedirektivet, ble kraftig redusert i og med de tre dommene EF-domstolen avsa i Laval-, Viking- og Rüffert-sakene.” Fri fagbevegelse 28/5 – 08 • Illustrerer to viktige poeng • hvor store var egentlig endringene av TD? • EF-domstolen utvider i praksis rekkevidden av TD De Facto

8. To innfallsvinkler til EUs direktiver • Vedtatte direktiv som er implementert: For fagbevegelsen viktig å skaffe størst mulig rom for nasjonale regler som kan begrense sosial dumping – for arbeidsgiver – benytte direktivene til liberalisering • Tjenestedirektivet er ikke implementert – viktig å analysere hva virkningene kan bli De Facto

9. Dynamisk effekt • Landskapet TD evt. skal virke i: • Norge har svakt vern mot sosial dumping • Mange bransjer mangler regulering • Vanskelig å allmenngjøre (og fortsatt omdiskutert i fagbevegelsen) • Overgangsreglene blir borte • Øker omfang av sosial dumping i kvinnedominerte bransjer De Facto

10. Utstasjoneringsdirektivets rekkevidde begrenset • 4 viktige saker som avgrenser nasjonale muligheter for å motarbeide sosial dumping: • Vaxholm/Laval • Viking Line • Rüffert/Niedersachsen • Luxembourg • Har betydning for hvor langt TD formuleringer om at det ikke skal berøre arbeidsrett og regler om sosial dumping rekker De Facto

11. Fri flyt vs. arbeidsrett • Et politisk spørsmål, både i Norge og EU • Tolkning av regelverket avhengig av politisk utvikling • EF-domstolen styrker en fagforeningsfiendtlig linje • Uavhengig av en konkret vurdering av TD vil en innsnevring av faglige rettigheter utvide TD virkeområde • TD vil være en konkretisering av hva som ligger i fri flyt av tjenester De Facto

12. Fri bevegelighet av tjenester - §16 • 16.1.Krav må begrunnes i: • offentlig orden • offentlig sikkerhet • folkehelse • vern av miljø De Facto

13. Fri bevegelighet av tjenester - §16 • Snevrer inn handlingsrom – EU-domstolen har tidligere godtatt (definert som allmenne hensyn): • sosialpolitikk • forbrukervern • beskyttelse av kreditorer • nasjonal og historisk arv • forhindre urettferdige konkurranseforhold • vern av arbeidstakere og forbrukere De Facto

14. Egen ”forbudsliste” i Art. 16.2 • Det er forbudt å stille krav om at midlertidige tjenesteytere skal • skal være etablert i landet • innhente forhåndsgodkjenning eller registrere seg på forhånd • ha eget kontor i landet • pålegges å ha identitetsbevis • kontraktsbestemmelser som hindrer eller begrenser selvstendiges rett til arbeid • bruke utstyr eller redskaper som ikke er begrunnet i helse og sikkerhet De Facto

15. Artikkel 16 om midlertidige tjenesteytere viktig • Forskjellig konklusjon i utredningene bestilt av NHD: • Evju/Ødegård (FAFO): • Artikkel 16 bestemmelser ikke uttømmende – har i praksis ingen betydning • Magnussen, Nørgaard, Klevstrand (Wikborg Rein) (forbrukerhensyn): • Direktivet snevrer inn sammenliknet med EF-domstolens rettspraksis • Elgesem/Grimelid (Hjort) (TDs gjennomslagskraft for andre tjenester) • Særlig artikkel 16 som kan tenkes å gå ut over en kodifisering av gjeldende rett De Facto

16. Luxembourg-dommen viktig • Snevrer inn hva som kan defineres som offentlig orden • Inspirert av at tjenestedirektivet er vedtatt? • Illustrasjon på forskjellen mellom å forholde seg til traktatens friheter før og etter TD – mao. Norge med og uten veto? • Politisk mulig i EU fordi liberalistene er på offensiven De Facto

17. Noen konkrete områder • Anti-kontraktørklausulene • Godkjenningsordning for bemanningsselskap • Tjenester fra bemanningsselskap unntatt – ikke bemanningsselskap i seg selv • ID – kort • Men hovedproblem at EF-domstolen legger kraftige begrensninger på virkemidlene mot sosial dumping – det øker skadevirkningene ved tjenestedirektivet. De Facto

18. LOs vilkår • TD skal ikke være til hinder for tiltak mot sosial dumping – vedtatte samt krav fra LO – som solidaransvar • Allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles • Nasjonal styringsrett over viktige samfunnsoppgaver skal beholdes og grunnleggende oppgaver skal løses gjennom offentlig sektor • TD skal ikke berøre nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller være til hinder for den norske modellen med trepartssamarbeid De Facto

19. Stoltenbergs svar • Ensidige garantier fra norsk side • Artikkel en sier at arbeidsrett ikke er berørt • TD er ikke til hinder for dagens allmenngjøringsordning eller endringer av denne • TD berører ikke organisering og finansiering av offentlige tjenester • TD berører ikke arbeidsrett eller retten til å inngå, forhandle om og håndheve tariffavtaler De Facto

20. EF – domstolen politisk aktør • Farlig å konkludere for tidlig: • Vinmonopolet • Differensiert arbeidsgiveravgift • Hjemfallsrett for fossefall • Sverige – garanti for arbeidsrett før folkeavstemming • Viktig i forhold til måten LO nå har valgt å formulere seg rundt kravet om veto De Facto

21. Forholdet til arbeidsretten • Gebhardts nedstemte forslag, artikkel 1,6: • Dette direktiv berører ikke de arbejdsretlige regler……som medlemsstaterne anvender i overensstemmelse med fællesskabsretten og national ret og praksis • Vedtatt: • ….i overensstemmelse med national ret, der respekterer fællesskabsretten • Nedstemt i 1.7: • Berører ikke retten til å forhandle, aksjoner m.m., særligt reglerne om forholdet mellem arbejdsmarkedets parter i medlemsstaterne • Det er nytt i forhold til EØS-rett at arbeidsrett er underordnet EU-rett De Facto

22. Øvrige forhold i svaret • Allmenngjøringsinstituttet: • Diskuteres i forhold til EU – rett allerede før TD • Forutsetter for å være effektiv en mer omfattende innsynsrett enn en har i dag – når vil det bryte med TD? • Hva kan allmenngjøres? Må vurderes i forhold til Rüffert-dommen • Offentlige tjenester • Omgår problemstillingen • Grenseoppgang vil være domstolens avgjørelse De Facto

23. Politiske konsekvenser av nei • Støtte til europeisk fagbevegelse – nå er angrepene på faglige rettigheter gått for langt • Samme konsekvens i Norge – regelverket mot sosial dumping er ikke godt nok • Samme gjelder på andre områder TD berører De Facto

24. Oppsummering • TD øker problemene i Norge fordi det fungerer i et Norge uten tilstrekkelige virkemidler mot sosial dumping – og disse virkemidlene svekkes kraftig med EF-domstolens praksis • TD utvider konsekvensene av fri flyt dramatisk gjennom artikkel 16 – dette får store konsekvenser for nasjonalstatens handlingsrom og hva som kan defineres som allmenne hensyn – i tillegg har EF – retten snevret inn hva som kan aksepteres av hensyn til offentlig orden De Facto