Drømmen om det gode liv

1. Drømmen om det gode liv

2. Drømmen om det gode liv • I 1945 var USA verdens mektigste land. • Landet var uberørt av krigens bomber og granater. • Alle som ønsket det kunne få arbeid. • I USA fantes det folk med penger og et stort sug etter å kjøpe forbruksvarer. Krigen er over, og det feires i New Yorks gater.

3. Drømmen om det gode liv • I etterkrigstiden bosatte stadig flere seg i byenes forsteder. • Fra 1950 til 1960 ble forstadsbefolkningen nesten doblet, fra 21 til 38 millioner. Foto: Craig Howell

4. Drømmen om det gode liv • Befolkningsveksten i forstedene skyldtes at boligbyggingen ble effektivisert. • Eneboligene ble nærmest produsert på samlebånd. • Boligene var rimelige. • Forstadslivet ble et nasjonalt fenomen. Foto: Dsearls

5. Drømmen om det gode liv • Etterkrigstiden ble preget av økt forbruk og større utvalg av matvarer. • Mer mat og bedre kosthold førte til bedre folkehelse. Fotos: James Vaughan Foto: Katherine Raz Samtidig kunne amerikanerne velge blant et økende utvalg av elektriske husholdningsprodukter og biler.

6. Drømmen om det gode liv • 1950-årenes kvinneideal var den hjemmeværende husmoren. • Hun skulle forsørges av mannen, holde orden i huset og ta seg av barna. • Budskapet ble bekreftet i reklame og TV-serier. Ill: SportSuburban Den gjennomsnittlige giftealderen for kvinner var tjue år.

7. Drømmen om det gode liv • 1950-årene var TV-apparatets gjennombrudd. • TV-en førte familien sammen til å nyte underholdning. • Både filmer, TV-serier og spørreprogrammer var populære. I 1949 hadde en million familier eget apparat. Ti år senere var tallet steget til 44 millioner.

8. Drømmen om det gode liv • Bilen ble et symbol på den amerikanske drømmen. • Mannen i huset kjørte til jobb, mens kvinnen brukte bil når hun skulle handle. • Det ble bygd flere og større veier, og bensinen var billig. • Bilene skulle ha store karosserier, være blankpolerte og utsmykket med krom og halefinner.

9. Drømmen om det gode liv • Befolkningen i USA ble stadig yngre. • For de unge var forstadslivet trygt og forutsigbart, men også kvelende og trangt. • Blant ungdommene vokste det fram en motkultur og et opprør mot det bestående. Filmen Rebelwithout a cause viste at alt ikke var like rosenrødt i den amerikanske kjernefamilien. Natalie Wood og James Dean

10. Drømmen om det gode liv • Musikken i USA var svært rasedelt, med egne lister for hvit- og afroamerikansk musikk. • Etter hvert ble det mer vanlig at hvite artister gjorde coverinnspillinger av afroamerikansk musikk. Rock 'n' roll-pionerer: Little Richard, Bill Haley, Jerry Lee Lewis og Chuck Berry. Med Rock 'n' roll smeltet hvit og svart musikkultur sammen.

11. Drømmen om det gode liv • Elvis Presley bidro til en fornyelse av amerikansk ungdomskultur. • Hans musikalske talent, utstråling, utseende og sceneopptreden gjorde ham til den første superstjernen innen rock 'n‘ roll. • Blant foreldregenerasjonen kunne rockekulturen virke vulgær og støtende.

12. Drømmen om det gode liv • Den amerikanske drømmen var ikke for alle. • Landets svarte befolkning hadde dårligere vilkår når det gjaldt utdanning, arbeid og boliger. • Afroamerikanerne måtte klumpe seg i stadig mer overfylte gettoer. I 1957 utkommanderte president Eisenhower spesialstyrker for å beskytte og sikre afroamerikanske studenter adgang til en skole i Little Rock i Arkansas. Det var først på 1950-tallet at raseskillet i folkeskolene ble opphevet.

13. Drømmen om det gode liv Montgomery i Alabama, 1955. Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann som gjorde krav på det, ble hun arrestert og fengslet. Afroamerikanerne i byen, under ledelse av Martin Luther King jr. gjennomførte en 381 dager lang boikott av byens busser. Et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Rosa Parks og Martin Luther King jr.

14. Drømmen om det gode liv