1 / 21

Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011

Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre Austnes. Kompetanseplanlegging - en kritisk suksessfaktor

lonato
Download Presentation

Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen VågeProsjektleiar Vegard Sperre Austnes

  2. Kompetanseplanlegging - en kritisk suksessfaktor • Tilrettelegging av desentralisert tjenestetilbud forutsetter oppbygging av kompetanse i kommunene eller i sterke interkommunale løsninger. • I høringssvarene om pleie- og omsorgstjenester er kompetanse et sentralt tema. Det gjelder svarene fra kommuner, brukerorganisasjoner og fag og profesjonsforeninger.

  3. Samhandlingsavtalen – delavtale kompetanse • I samhandlingsavtalen - delavtale kompetanse - står det at det er et mål å utarbeide en felles kompetanseplan for kommuner og helseforetak. • Kompetanse er i samhandlingsavtalen – delavtale kompetanse - definert som ”evne til å møte komplekse krav, situasjonar og utfordringar.”

  4. Felles kompetanseplan - utfordringsbildet Formell kompetanse: • Utdanningsnivå (vidaregåande, høgskule, universitet) • Vidareutdanning (vidaregåande, høgskule, universitet) Uformell kompetanse: • Kurs/ seminar, deltaking i lokalt utviklingsarbeid/ prosjekt og fagleg rettleiing knytt til eigen praksis, hospitering, kollegabasert rettleiing, studieturar og nettverksbygging.

  5. Hvorfor felles kompetanseplan? ”Kommunane er lite samordna når det gjeld felles kompetanseutvikling. Det har ikkje vore praksis på samhandling i høve overordna strategi eller plandokument for kompetanseutvikling.” ”Vi har også forbetringspotensiale når det gjeld tverrfagleg samarbeid og teambygging på tvers av nivåa.” Samhandlingsavtalen – delavtale kompetanse

  6. Vedtak i administrativt samhandlingsutvalg • 10. mars 2011 • ”ÅRU-prosjektet/Vegard Austnes (ansvarleg) i samarbeid med Bodil Haugen Våge (opplæringsleiar Helse Sunnmøre) og Hanne Lilian Søvik blir bedt om å utarbeide forslag til kompetanseplan (for alle kommunane).”

  7. Prosjekt felles kompetanseplan – fra ord til samhandling • Arbeidsgruppe : Vegard Austnes (ansvarleg) ÅRU prosjektet Bodil Haugen Våge (opplæringsleiar HSM) Hanne Lilian Søvik (brukarrepresentant) Jorunn Bøyum, HSM Berit Hagen, HiÅ Brit Krøvel, Undervisningshjemmetjenesten i Møre og Romsdal

  8. Prosjektøkonomi • Helse Midt-Norge. Kr. 500.000,- er innvilget etter søknad. • Vi har søknader til behandling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Helsedirektoratet.

  9. • Mål i delavtale kompetanse a) Leiarane ser kompetanseutvikling som eit strategisk verkemiddel b) Felles kompetanseplan c) Felles opplæringsprogram på viktige område • Det har ikkje vore praksis på samhandling i høve overordna strategi eller plandokument for kompetanseutvikling. • Kompetanseutvikling er ein kontinuerleg prosess, og ein rullerande kompetanseplan skal vere retningsgivande for arbeidet

  10. Hva er de dokumenterte kompetansebehovene? •Kommunekartlegging medio januar 2011. Kompetansebehov: - Tidlig intervensjon i skole og barnehage - Geriatri - Demens - Rehabilitering, - Psykisk helse - Rus - Forebygging

  11. Ernæringsscreening/ risikovurdering for eldre med kroniske sykdommer. ”Pasientgrupper som har særlig risiko er blant andre eldre, demente, pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose og hjerte- og lungesykdommer. Sykdom er den viktigste årsaken til vekttap og underernæring, men manglende rutiner og kunnskap er en betydelig medvirkende faktor til at underernæring får utvikle seg og føre til unødvendige konsekvenser.” Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

  12. Nasjonale mål og prioriterte områder 2011 • Kommunene: Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Omsorgsplan 2015. System for helhetlige og koordinerte tjenester. Internkontroll og kvalitet. • Regionale helseforetak: Prioriteringsveiledere. Kvalitet og pasientsikkerhet. Nasjonale strategier og handlingsplaner. • Felles for begge: Implementering av nye helselover, samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler. Rus og psykisk helse. E-helse.

  13. Meld. St. 16 (2010-2011) • Nye kompetansekrav i kommunene og spesialisthelsetjenesten vil bli nødvendig. • ”Helsepersonell må ha kompetanse i samfunnsmedisin, tidlig intervensjon, forebygging, forløpstenking, migrasjon og tverrfaglig samarbeid.”

  14. Samhandlingskompetanse • Samhandlingskompetanse blir viktig • Samhandlingsavtalen – delavtale kompetanse – sier at det er et mål at samhandlingskompetanse er tema på årlig samhandlingskonferanse. • Dette er den første samhandlingskonferansen mellom kommunene og helseforetaket

  15. Felles møteplasser er grunnleggende Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford

  16. Hvordan utarbeide kompetanseplan? • Fylkesmannen i Troms har i 2010 utarbeidet en veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene. • Kompetanseplaner skal sikre rekruttering og stabilisering, bedre arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet, sikre kompetanseutvikling og bygge omdømme. • Kompetanseplanen bør inneholde en presentasjon av kommunen, og det fremtidige behovet for helse- og omsorgspersonell.

  17. Konklusjon • Felles kompetanseplan vil være en viktig del av en felles planleggings- og samarbeidsstruktur for kommuner og helseforetak.

More Related