1 / 22

UTVIKLINGEN AV ET NASJONALT DOKUMENTASJONSSYSTEM Randi E. Taxt

UTVIKLINGEN AV ET NASJONALT DOKUMENTASJONSSYSTEM Randi E. Taxt. Et oppdrag fra UFD til UHR. Gi grunnlag for insentivbasert forskningsfinansiering Gi en stimulans til økt kvalitet Men: Gir også et utmerket verktøy for dokumentasjon av vitenskapelig publisering til bruk for institusjonen.

lorie
Download Presentation

UTVIKLINGEN AV ET NASJONALT DOKUMENTASJONSSYSTEM Randi E. Taxt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. UTVIKLINGEN AV ET NASJONALT DOKUMENTASJONSSYSTEMRandi E. Taxt

  2. Et oppdrag fra UFD til UHR • Gi grunnlag for insentivbasert forskningsfinansiering • Gi en stimulans til økt kvalitet Men: Gir også et utmerket verktøy for dokumentasjon av vitenskapelig publisering til bruk for institusjonen

  3. Faglig utvalg: Anne Brit Kolstø, UHR forskningsutvalg. Knut Fægri, Realfag Nils Erik Gilhus, Medisin Asbjørn Rødseth, SV-fag Robert W. Vaagan, Statlige høgskoler Petter Aaslestad, H-F fag Gunnar Sivertsen, NIFU Sander Tufte, UFD Berit Hyllseth, UHR (Randi Taxt, Tekn. Utv.)

  4. Teknisk utvalg - medlemmer • Nasjonalbiblioteket, hovedbibliotekar Turid Gustu Eriksen • BIBSYS /Forskdok, utviklingsleder Rune Brandshaug • USIT/FRIDA, seksjonsleder Andora Sjøgren • ABM-utvikling, seniorrådgiver Jens Vindvad • NSD/DBH, rådgiver Bjug Bøyum • NIFU, Biblioteksleder Antje Rapmund • UoH-sektoren, underdirektør Randi E. Taxt, Universitetet i Bergen (leder) • Forsker (sekretær) Gunnar Sivertsen, NIFU • Rådgiver Sander Tufte, UFD • Berit Hyllseth, UHR

  5. Hovedutfordringen! Arbeidet skal frembringe en modell som skal brukes i UFDs tildeling på institusjonsnivå Viktig å holde fokus på de store linjene!!

  6. Kulturutfordringen Publiseringsmønsteret varierer enormt fra fagfelt til fagfelt! Er det i det hele tatt realistisk å tro at én modell skal dekke alt?

  7. Konsekvenser • En slik modell kan aldri bli 100% rettferdig, og slett ikke på mikronivå. • Modellen kan ikke kvalitetsvurdere den enkelte publikasjon. • Modellen kan påskjønne publiseringsadferd rettet mot publikasjonskanaler av høy kvalitet. (Og det er antakelig det eneste som er operasjonaliserbart).

  8. Vitenskapelig publikasjon • presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

  9. Definisjoner • Fagfellevurdering • Publiseringskanal – tidsskrift, forlag • Publikasjonsform – artikkel, monografi, antologi • Publiseringsnivå – lokalt, nasjonalt, internasjonalt

  10. Kvalitetssikring av publikasjonskanaler • ISI • Supplering med • Flere tidsskrifter • Vitenskapelige utgivere • Lister korrigert mot fagmiljø i runde 1 (Fagrådene er forutsatt å fungere!!!?) • Disse listene må være dynamiske

  11. Kvalitetsrangering • To nivå – 1 & 2 • Impactbasert • Oppdelt i ”kulturgrupper” – I, II, III • Listene ute til kvalitetskontroll mot fagmiljøene i runde 2 (Fagrådene forutsatt å fungere!!!?) • Prosessen fortsatt dynamisk!

  12. Publiseringskultur - grupper

  13. Vekting Nivå 1 Nivå 2 • Artikkel 1,0 5,0 • Monografi 5,0 8,0 • Artikkel i antologi 0,7 1,0 Faglig utvalg tok utgangspunkt i normalt publiseringsmønster på doktorgradsnivå: ca. 1 artikkel per år i medisin og naturvitenskap og 1 monografi i løpet av en tre års forskerutdanningsperiode. Det er viktig at artikkel i antologi får lavere uttelling enn artikler i tidsskrift for ikke å øke produksjon av mindre krevende artikler. Et problem kan være at det kreves ulik grad av innsats for å publisere i forskjellige fag.

  14. Mulig konfliktpunkt # 1 Flerforfatterskap (ikke ferdig konkludert): • Posisjon på forfatterlisten vil ikke telle • Utvanningsproblematikk (kjedebrevsyndromet) • Internasjonalt samarbeid

  15. Mulig konfliktpunkt # 2 Forfattertilhørighet (ikke ferdig konkludert): • En publikasjon skal bare telle en gang! • Flere adresser (randsone) • Stillingsbrøker • Publikasjon etter flytting til nytt arbeidsssted • Dialog med HD

  16. ITAR – ImportTjeneste og AutoristetsRegistre

  17. Status - ITAR • Hjelpesystem for de lokale forskningsdokumentasjonssystemene • Grensesnitt for import av data i rute • Har fått nok info fra faglig utvalg til å programmere autoritetsregistre over publiseringskanaler og publikasjonsformer • Mangler i dag en del datainnhold • Eksportformat – i rute, men mottak i lokale systemer kan bli en flaskehals

  18. Status bibliografiske datakilder • ISI - USIT har fått data på en tilfredsstillende form, UFD avslutter nå kontraktsforhandlinger • Norart – har utvidet sitt utvalg av publiseringskanaler • Bibsys – bøker, bokkapitler (publikasjonsform)

  19. Samhandling mellom ny felles tjeneste – Forskdok og FRIDA • Eksport av data fra ITAR (XML-skjema) • Kontinuerlig oppdatering av autoritetsregistre (dynamiske) via lokale superbrukere ved institusjonene • Egenrapportering av data (publiseringskanaler, publiseringsformer, slusing av alle data importert)

  20. Eksport av data til DBH forts. • Skjer i form av aggregerte data fra de lokale forskningsdokumentasjonssystemene inn i DBH.

  21. Avslutningsvis • Mye testing av systemet gjenstår • Mye kvalitetssikring av data vil gjenstå • Overgangsløsninger – data 2004 (allerede registrerte data vs. bibliografiske poster) • MEN – bedre system, bedre datamengde og -kvalitet • Avhengig av hjelp, forståelse og smidighet fra fagmiljøene i test og implementeringsfasen

More Related