Eierne, styret og ledelsen: Corporate governance i Norge

1. Eierne, styret og ledelsen:Corporate governance i Norge Øyvind Bøhren Senter for eierforskning Handelshøyskolen BI Norsk Rådmannsforum 23.8.2013

2. Motivasjon • Symptomer på dårlig eierskap • Medisin for godt eierskap • Eiermekanismene • Norsk virkelighet • Godt eierskap i praksis • Oppsummering • Hovedpoengene Program

3. 1. Ti symptomer på dårlig eierskap

4. 2. Eier(styrings)mekanismer Økonomilærebøker flest:

5. Slik tenker økonomer nå: De sju eiermekanismene

6. Statlig eierstyring: De samme sju eiermekanismene? 1. Eierstruktur 2. Styresammensetning 3. Lederinsentiver 4. Finansiering Produkter 5. Regulering Produksjon 6. Konkurranse 7. Interessenthensyn Lønnsomhet 8. Annet

7. Typiske spørsmål i eierstyring

8. Eierstyring: Statens prinsipper • Aksjonærer skal likebehandles • Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene • Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen • Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene. Styret er ansvarlig for realiseringen av målene • Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon • Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart • Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige • Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne • Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres • Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar

9. Eierstyring: Hva er den sentrale relasjonen? Eierne Styret Ledelsen Drift • Corporate governance: Eierne-Styret-Ledelsen • (Public governance: Velgerne-Stortinget-Regjeringen) • Altså: Oppover fra ledelsen; ikke nedover til driften • Corporate governance på norsk • Eierstyring • Ikke: Eierstyring og selskapsledelse (NUES) • Ikke :Virksomhetsstyring (Regnskapsloven) • Forvirring • ”Alle gode selskaper er administrasjonsstyrte” • Finn Jebsen til E24, 29.11.2006

10. 3. Eiermekanismene i Norge: Hva viser forskningen? • Først: Børsnoterte selskaper • Innsikt om treeiermekanismer • Eierstruktur • Styresammensetning • Regulering

11. Grunnleggende idé om eierskap: Noen eiere er bedre enn andre Fokus nå:Eierkonsentrasjon, eiertype, eiervarighet • Eierkonsentrasjon: Norske storeiere har liten makt • Største eier har 30% av selskapets aksjer • Fem største har 50% • Europas nest laveste eierkonsentrasjon • Eiertype: Norsk eierskap er delegert til andre • Kun 4% er direkte eid • Europas laveste direkte eierskap • Typisk i Europa:15%; Sverige 17%; Italia 27% • Eiertype og lønnsomhet: Direkte eierskap er bedre enn indirekte • Uansett om indirekte eierskap er statlig eller privat (Adam Smith,1776)

12. Norske eiere er utside-eiere: • Under 10% eierskap i styre og ledelse • Innside-eierskap er truet fenomen • Tiltakende institusjonelt eierskap • Innside-eierskap er ofte godt eierskap • Innside-eiere mye bedre enn utside-eiere • Langvarig eierskap er sjeldent. Og oppskrytt • Eierne er utålmodige: Største eier forsvinner før tre år er gått (snitt) • Eiernes tålmodighet ødelegger: Lønnsomme selskaper bytter eiere ofte • Unntak: Direkte eiere er gode også i lengden • Verst: Institusjonell eier over lang tid

13. 6. Gode styrer er politisk ukorrekte • Kjønnskvoteringen etter 2003: Effekt som økonomene ventet Kjennetegn ved styret i lønnsomme selskaper 1989-2002 • Eierdrevet: Høy innsideandel Innbytterne fungerer ikke • Kompakt: Få medlemmmerAllmøter er sovemøter • Konfliktfattig: Ingen ansatterepresentanter Ansattevalgte gjør jobben sin • Kjønnsensidig: Stor ubalanse Balanse er krevende • Nettverksorientert: Mange styregrossister De beste får flest • Kompetansebalansert: Både politi og lege Uavhengighet har to sider

14. Datagrunnlag • Alle AS og ASA 1994-2008 • Typisk 90.000 selskaper/år 7. Dårligst innsikt i den vanligste eierstyringen • a. Oslo Børs er en parentes i norsk næringsliv b. Familebedrifter utgjør >60 % av alle bedrifter

15. Litt mer om familiebedrifter • Den typiske familiebedriften er liten • Halvparten så stor som andre (3 mill. vs 6 mill.) • MEN • Mange familiebedrifter er store • 2011 data:

16. c. Utenfor børsen har eierne helt andre oppgaver De unoterte bedriftene Sjelden konflikt mellom styret og ledelsen Oftere konflikt mellom store og små eiere Innavlet styre og ledelse i familieselskaper De kommunale bedriftene Tilsynelatende høy eierkonsentrasjon (som familieselskap) Likefullt stort konfliktpotensial eiere-styre-ledelse Grunn: Superdelegering. Fra innbyggerne til politikerne

17. I sum • Diametralt motsatte eierutfordringer i notert og unotert • Betyr for unoterte selskaper • NUES prinsippene ikke overførbare, spesielt om uavhengighet • For kommunale selskaper • Verken som noterte eller unoterte, men har begges problemer

18. 4. Oppsummering: Hva er god eierstyring i Norge? • Utgangspunkt: Tenkemåte • Egenkapital ikke bare finansiering, men eierfunksjoner • Eierfunksjoner er produksjonsfaktorer, som arbeid og kapital • Nøkkel: Potensielle interessekonflikter • Eiermønstre i norske børsnoterte selskaper • De store eierne små og ikke der de burde være • Indirekte eierskap stort, tiltakende og svakt • Langvarig eierskap sjeldent og oppskrytt • Gode styrer eierdrevne, små, homogene og nettverksorienterte • Unoterte selskaper • Mye større del av økonomien enn noterte • Eierutfordringene helt anneredes

19. Offentlig eierstyring • De samme eiermekanismene • Hovedkilde til eierproblemer • Ekstrem delegering i alle ledd • Løse spekulasjoner • Rolledeling eier-styre: God bevissthet? (bare staten?) • Finansiering som eierstyring: Ureflektert? (særlig gjeld) • Prestasjonslønn: For svakt forsvar? (likhetspress) • Konkurranse som eiersubstitutt: Fortsatt en hemmelighet?

20. Eierforskning i Norge: Nytt fagfelt • 2006 • 2013 • Følg oss på www.bi.edu/ccgr

21. Spørsmål vi undersøker nå: Eksempler • Styret: Hva skjer i kjønnskvoterte styrerom? Hvem går fra ASA til AS? • Eierne: Hvordan blir små eiere ranet av store? Ofte butikk i butikk? • Strategi: Tar familieselskaper mindre risiko og vokser svakere? • Utbytte: Tilbakeholder familieselskaper mer overskudd? • Skatt: Hva gjør formuesskatten med utbytte og lønnsomhet? • Kapitalkostnad: Er finansieringen dyrere utenfor børsen?

22. 1. Eierstruktur 2. Styresammensetning 3. Lederinsentiver 4. Finansiering Produkter 5. Regulering Produksjon 6. Konkurranse 7. Interessenthensyn Lønnsomhet 8. Annet • Følg oss på www.bi.no/ccgr

23. Følg oss på www.bi.edu/ccgr