Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk – økt konkurransekraft og/eller bedre kvalitet?

1. Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk – økt konkurransekraft og/eller bedre kvalitet? Sverre Rustad NOKUT-konferansen 2008

2. Hovedpunkter • Bakteppe • Hva er kvalifikasjonsrammeverk? • Formål og begrunnelser • Hva gjør vi i Norge? • Hva er oppnådd?

3. Bakteppe • Globalisering av høyere utdanning • økt konkurranse om studenter, ansatte og finansiering • ”Kunnskapsøkonomien”: høyere utdanning og forskning ses som en nøkkel til konkurranseevne og økonomisk, sosial og kulturell utvikling • økt vekt på kvalitet • Økning i antall mobile studenter • men ønske om å øke mer • Europa: Bologna-prosessen og EU

4. Hva er kvalifikasjonsrammeverk? • Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde læringsresultater kan plasseres inn i • Inndelt i nivåer med deskriptorer • beskriver læringsutbytte som er oppnådd gjennom studiene og som kan måles (kan erstattes av realkompetanse) • Viser forholdet mellom kvalifikasjonene og sammenhengen i systemet • Beskriver karakteristika ved grupper av kvalifikasjoner

5. Kvalifikasjonsrammeverk på ulike nivåer • ”Metarammeverk” på overnasjonalt, for eksempel europeisk, nivå • viktige som instrument for å ”oversette” kvalifikasjoner • Kvalifikasjoner forankres alltid på det nasjonale nivået, eventuelt i regionale eller sektorvise rammeverk • Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk gir føringer for beskrivelser på institusjonsnivå

6. Hva er en kvalifikasjon? • Dokumenterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir rett til vitnemål for grad/tittel (definisjon brukt i norsk høyere utdanning) • Bevis på tilegnet kompetanse som er • vurdert og testet på en kvalitetssikret måte • dokumentert • Kompetanse kan være ervervet på ulike måter • Rammeverket beskriver kvalifikasjonstyper

7. Historikk • Australia, New Zealand og det sørlige Afrika tidlig ute • Skottland fra 1997, Irland fra 1999, Danmark (høyere utdanning) fra 2001 • Eksplosjon i antall kvalifikasjoner • UK: > 50 000 på bachelor- og 20-30 000 på masternivå (2004) • Europa: • harmonisering av gradsstruktur og felles standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning • ønske om bedre samordning av yrkesopplæring og høyere utdanning

8. Eksempel på definisjon • National framework of qualifications (higher education): • the single description, at national level or level of an education system, which is internationally understood and through which all qualifications and other learning achievements in higher education may be described and related to each other in a coherent way and which defines the relationship between higher education qualifications (definisjon fra Bologna-prosessen)

9. Eksempel på kvalifikasjonsrammeverk (Irland)

10. Formål med kvalifikasjonsrammeverk • Øke mobiliteten av studenter og arbeidskraft innenfor og mellom land • Lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene • Gjøre kvalifikasjoner mer relevante • Gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet, andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt • Sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet • Legge til rette for nye (typer) kvalifikasjoner • Legge til rette/motivere for livslang læring

11. Formål med kvalifikasjonsrammeverk II • Dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring • Støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner • Lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner • Sette mangfold i system • Læringsutbytte: ”what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning”

12. Eksempler på begrunnelser • Skottland: • help people of all ages and circumstances to access appropriate education and training over their lifetime to fulfil their personal, social and economic potential • EQF: • promote citizens' mobility between countries and facilitate their lifelong learning • Bologna-prosessen: • Qualifications frameworks are important instruments in achieving comparability and transparency within the EHEA and facilitating the movement of learners within, as well as between higher education systems. (London-kommunikeet)

13. Kvalifikasjonsrammeverk og mobilitet • Nasjonalt • viser veier gjennom utdanningssystemet • Internasjonalt • må ses i sammenheng med andre instrumenter (Lisboa-konvensjonen, ECTS, Diploma Supplement, ESG) • Felles studiepoengsystem for alle nivåer – nasjonalt og internasjonalt? • utkast til ECVET lagt fram april 2008

14. Kvalifikasjonsrammeverk i Bologna-prosessen • Bologna-erklæringen juni 1999: lett forståelig og sammenlignbart gradssystem med to hovednivåer • doktorgradsnivået definert som tredje nivå 2003 • Etter hvert også fokus på innholdet i gradene • Europeisk rammeverk vedtatt i Bergen i 2005 • Utdanningsministrene forpliktet seg samtidig til å utvikle nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (innen 2010) • Formål: • gjøre EHEA mer attraktivt gjennom å gjøre europeiske grader og kvalifikasjoner mer forståelige • fremme Bologna-prosessen gjennom reelt sammenlignbare grader, gi gradsbenevnelsene innhold, ikke bare enhetlig terminologi

15. EQF • EUs Lisboa-mål: • ”å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, i stand til bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre jobber og større sosial samhørighet” (også 2010) • Utdanning står sentralt • To prosesser: København og Bologna • Livslang læring viktig for oppgradering av arbeidsstyrken • Flyt av kompetanse og kvalifikasjoner viktig • Utkast til EQF presentert juni 2005, formelt forslag september 2006, endelig rekommandasjon framlagt januar 2008, signert april 2008 • Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen 2010 og at vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF-nivå fra 2012

16. Swedish post-secondary engineering education (Påbygnadsutbildning)= EQF Level 4= Irish post secondary education at national level 6 (Advanced certificate) E Q F

17. Prosessen i Norge så langt • UHR-konferanse mars 2005 • Forprosjekt 2005 • EQF-høring høsten 2005 • Høyere utdanning • Arbeidsgruppe nedsatt desember 2005 • KD, UHR, NOKUT, NSU, StL • åpent nasjonalt møte 17.02.06 • bredt sammensatt referansegruppe • Rapport levert april 2007 • Høring høsten 2007

18. Prosessen i Norge II • Andre nivåer • Nytt forprosjekt høsten 2006 • Arbeidsgruppe for fag- og yrkesopplæring • Pilotprosjekt for utvikling av læringsutbyttebeskrivelser (rapport desember 2007) • Arbeidsgruppe for fagskoleutdanning • Frist for begge høsten 2008 • Kvalifikasjonsrammeverk for hele utdanningssystemet?

19. Lovhjemmel • Lov om universiteter og høyskoler §3-2: • Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. • Tatt inn i 2005 • Ingen tilsvarende hjemmel for andre nivåer i utdanningssystemet

20. Hva er oppnådd? • Både politisk og pedagogisk motivert • Utviklingen i en tidlig fase • metodiske problemer • Mer oversiktlige utdanningssystemer i noen land • Bidrar til europeisk samordning • Økt fokus på læringsutbytte og relevans • Pedagogisk reform og nye typer kvalifikasjoner • Har vi fått bedre kvalifikasjoner?

21. Noen nettsider • http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs/bologna/qf/qf.asp • http://ec.europa.eu/education/policies/educ/eqf/index_en.html • http://www.scqf.org.uk/ • http://www.nfq.ie • http://us.uvm.dk/videre/internationalt/kvalifikationsramme.dk.htm • http://www.tuning.unideusto.org/tuningeu/