1 / 53

Språkutvikling hos barn

Språkutvikling hos barn. Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu, Merethe Mørk. OSLOSTANDARD Systematisk oppfølging av barns språkutvikling. OSLOBARNEHAGEN.

sharne
Download Presentation

Språkutvikling hos barn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Språkutvikling hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu, Merethe Mørk

  2. OSLOSTANDARD Systematisk oppfølging av barns språkutvikling

  3. OSLOBARNEHAGEN http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/ • Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/barnehagens_innhold/sprak/ Oslostandarden, forelesninger etc. Espenakk m.fl. /2014

  4. Viktige refleksjoner • Hvorfor er det viktig å følge med på – og kartlegge språkutviklingen hos barn? • Hva er konsekvensen hvis barn som trenger støtte, ikke får det? • Forskning viser at de språklige forutsetningene barn har når de starter i 1. klasse bestemmer 40% av resultatene på deres avgangseksamen. Altfor mange elever faller fra før de når så langt og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv (Wagner, Frost 2012) • Hva kan kartlegging være? Espenakk m.fl /2014

  5. OSLOSTANDARDEN • Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS. • For å sikre at barnehagen ikke overser noen barn med behov for ekstra språkstøtte, skal det være lav terskel for å tilby språkkartlegging. • Foreldrene skal informeres om observasjonsverktøyet TRAS og at det er dette verktøyet barnehagen bruker. • Foreldre kan også selv be om kartlegging. De fleste foreldre vil sette pris på at barnehagen bryr seg om barnets språkutvikling, men noen foreldre kan synes det er vanskelig å få høre om at barnet kan ha behov for ekstra språkstøtte Espenakk m.fl /2014

  6. Hva vektlegger vi? • Individ og/eller systemperspektiv? • Vi trenger samspill og ikke motsetning mellom individperspektiv og systemperspektiv • Begge perspektivene er nødvendige for at barna skal få de optimale utviklingsbetingelsene som loven foreskriver • Ingen av perspektivene (individ og system) har forrangen Espenakk m.fl /2014

  7. Hva kjennetegner et godt kartleggingsverktøy? • Observasjon i daglig samspill er viktig • Formålet med kartlegging er å sette opp tiltak for de enkelte barn • Personalet må samarbeide om vurdering av resultater • Man bør ikke benytte særskilte voksentilrettelagte situasjoner • Kartlegging og tiltak må forekomme med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn • Barnet må observeres i situasjoner som de selv er med på å definere • Foreldre må involveres  (kilde: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011. Dette er forhold som allerede er vektlagt i TRAS Espenakk m.fl /2014

  8. Oslostandard for Systematisk oppfølging av barns språkutvikling - Rutinene i denne standarden skal følges av alle kommunale barnehager. - Ikke-kommunale barnehager bør gjøre det samme. Espenakk m.fl. /2014

  9. Flerspråklighet • Flerspråklige barns første ytringer på norsk ligner ofte på ord og setninger til yngre barn • Å kunne flere språk er verdifullt. Når barn har annet morsmål enn norsk, eller lærer flere språk samtidig, kan den norskspråklige utviklingen skje langsommere og ha et annet forløp enn for barn som kun lærer norsk. • Likevel er det vanlig at barn som lærer flere språk samtidig vil tilegne seg de grunnleggende språklige milepælene i omtrent samme rekkefølge på de ulike språkene. • Tempoet vil ofte være langsommere på andre- og tredjespråket • Temaet barn med flere språk blir mer utdypet senere i dag. Espenakk m.fl. /2014

  10. Hva sier forskningen? Espenakk m.fl /2014 • Barns tidlige ordforråd predikerer leseutvikling - spesielt leseforståelse (Hagtvet m.fl. 2011) • Ordforrådet både ved 4 og 6 år predikerer leseforståelse ved 9 år • Ordforrådet ved 7 år er språkvariablen som best forklarte forskjellen mellom gode og dårlige lesere på 9. trinn (Lyster 2000) • Matteus effekten akselererende – den som har mye– skal få mer • Amerikanske barns ordforråd i første klasse forklarte hele 30% av variasjonen i leseforståelse 10 år senere

  11. Espenakk m.fl /2014 • Vi bruker begreper og ord når vi skal tenke, snakke og kategorisere enheter i verden som omgir oss (Lyster m.fl. 2010) • Størrelsen på ordforrådet korrelerer høyt med sosiale oppvektsvilkår og foreldres sosioøkonomiske status • Fonologisk bevissthet og vokabular påvirker gjensidig hverandre og danner sammen et viktig grunnlag for leseutviklingen • Individuelle forskjeller i ordforrådsveksten kan være mer avhengig av miljø enn av gener (ibid)

  12. Ordforrådet hos tre åringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt opp til 16 årsalder (Frost et.al. 2005) • Barn med lite ordforråd i førskolealder forblir ofte svake lesere gjennom hele skolegangen • Barn med godt ordforråd – fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden (ibid) Espenakk m.fl. /2014

  13. The Language Gap (Juel 2005) Espenakk m.fl. /2014 • Språksterke barn i 1. klasse kan omkring 20.000 ord • Språksvake barn i 1. klasse kan omtrent 5000 (Moats 2001) • Forskjellen øker med alder! • Forskjeller i ordforråd avgjør fremtidige utdannelsesmuligheter! • Frafall i videregående – kan noe av årsaken spores til førskolealder?

  14. Variasjonen i den tidlige språkutvikling er merkbare • Noen begynner tidlig å snakke- andre starter senere • Språkforståelse og språkproduksjon • Disse to sidene ved språkutvikling er avhengige av hverandre og påvirker hverandre gjensidig (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

  15. Kommunikasjon • Kommunikasjon er overføring av meningsfull informasjon enten verbalt eller ikke verbalt, til ett eller flere mennesker • Kommunikasjon er nært knyttet til språk og selve ordet kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre felles • Verbal kommunikasjon: ord og ytringer for å formidle og forstå meningen • Ikke-verbal kommunikasjon: mening uttrykkes gjennom kroppsspråk, gester, stemmebruk osv. Espenakk m.fl /2014

  16. Språk • Kan defineres som: • …det å uttrykke og motta ideer og følelser (Critchley 1975) • Eller ….en samling ord og et knippe regler for hvordan disse ordene kan kombineres…(Kristoffersen 2005) • Språk er ….et komplekst og dynamisk system av konvensjonelle symboler som brukes på ulike måter i tenkning og kommunikasjon…(ASHA 1982) Espenakk m.fl /2014

  17. Språket griper inn i hele barnets livssituasjonen- fordi gjennom språket lærer vi å reflektere og organisere tankene våre • Språkferdighetene påvirker både den sosiale, emosjonelle og intellektuelle utviklingen hos barnet • En forsinket utvikling vil dermed ikke bare være et språklig problem, men noe som berører hele barnets livssituasjon Espenakk m.fl /2014

  18. Forholdet mellom tenkning og språk/tale… • En måte å tenke på…. • Begynnende intellektuelle reaksjoner foregår uavhengig av språk (Vygotsky 2001) • Babling, gråt, første ord er stadier av tale-utviklingen –som ikke har noe med utvikling av tenkning å gjøre • Gradvis krysser utviklingskurvene for tenkning og språk/tale hverandre – mens de før gikk hver sin vei – og smelter sammen for å innlede en ny atferdsform; Barn gjør sitt livs oppdagelse og forstår at hver ting har sitt navn (Stern 1914 i Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

  19. Teorier om språktilegnelse • Det er ulike teorier om hvilke forutsetninger som må være til stede for at barn skal kunne tilegne seg språk, og om hvordan språk tilegnes • Generativ grammatikk (Chomsky 1965; Chomsky og Lasnik 1993); Antar at barn er født med kunnskaper om en universell grammatikk. Denne grammatikken inneholder prinsipper for hvordan språk er bygget opp (alt som er felles for språk) • Kognitiv grammatikk (Goldberg 1995; Tomasello 2003); Barn lærer språk ved å imitere det de hører rundt seg. De generaliserer på bakgrunn av det de hører, og lager egne hypoteser om hvordan språklige strukturer er bygget opp Espenakk m.fl /2014

  20. Kognitive ferdigheter må ses på som et sosiokulturelt byggverk –som utvikles i interaksjon med omgivelsene (Vygotsky) • og ikke bare som et resultat av naturlig utvikling (Piaget 1969) • Språk tilegnes i et god samspill mellom arv og miljø! Espenakk m.fl /2014

  21. Språklæring er en kreativ og aktiv prosess • Dialogen bidrar til å utvikle forståelse, begreper, oppklare misforståelser, se sammenhenger og løsninger • Språklig mening må forstås utfra en kontekst. • Det «rare» svaret fra barnet kan skyldes at den voksne stiller spørsmål som er uforståelige for barnet (Hundeide 2003) Espenakk m.fl /2014

  22. Hvor er barnets utviklingsalder? • Faktisk utviklingsnivå • Potensielt utviklingsnivå • Avstanden mellom disse to nivåene kalles; sonen for den nærmeste utviklingen • Utvikling av språket handler derfor ikke bare om medfødt kapasitet, men også av barnets kapasitet til å nyttiggjøre seg av erfaringer fra kommunikasjon og samarbeid med andre – det dialogiske øyeblikket (Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

  23. Hvordan støtter vi barnet? • Stillasbygging (scaffolding) • Stillas for å bygge et hus, men når huset er ferdig kan stillaset fjernes • Støtte opp om barnets aktivitet, inntil barnet er i stand til å utføre aktiviteten selv – uten støtte Espenakk m.fl /2014

  24. Språktreet Bladene representerer språklyder og uttale av ord og setninger Grenene representerer språkproduksjon som ordforråd og grammatikk Stammen representerer språklige ferdigheter som språkforståelse og pragmatikk Røttene representerer det kognitive, sansemessige og følelsesmessige grunnlaget for språket Espenakk m.fl /2014

  25. Biologiske forutsetninger – medfødte evner og ferdigheter • Miljøets betydning – som påvirker • Barnet er også en pådriver • Barn som fikk minimal stimulering nådde milepælene til omtrent samme tid som andre barn, men fikk likevel problemer med å løfte seg ut av hverdagsspråket og utvikle god språklig resoneringsevne (Hagtvet 2004) Espenakk m.fl /2014

  26. U.Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979) med tillegg fra Ogden og Klefbeck 1995 Espenakk m.fl /2014

  27. Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI • Foreldrebasert studie av 6.500 norske barn i alderen åtte måneder til tre år • Stor variasjon i utvikling av ordforrådet • Stor økning i ordforrådet i løpet av det andre leveåret (vokabularspurt) • Produktivt ordforråd er sterkt relatert til grammatisk utvikling (Kristoffersen & Simonsen 2011) • Disse norske resultatene er i overensstemmelse med internasjonal forskning - og med utviklingsmilepælene i TRAS Espenakk m.fl /2014

  28. CDI – forts. • Grammatisk utvikling (kombinasjon av ord) ca. 17 – 22 mnd. • Første grammatiske markeringen – eiendomspronomen; mammas, pappa sin - ca. 18 mnd. • Bestemthetsmarkeringen; gutten, jenta, toget – ca. 20 mnd. • Flertallsbøyning ved substantiv og presens og fortidsbøyning ved verb – ca. 21 mnd. Espenakk m.fl /2014

  29. Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale • Passivt ordforråd (forståelse) mellom 71 og 394 ord ved 20 mnd. • Aktivt ordforråd (produktivt) mellom 19 og 615 ord ved 24 mnd. • Vokabularspurten starter ved 50 ords merket – med et spenn på åtte måneder • De tidligste barna kommer i vokabularspurten ved 14 mnd. alder • De seneste ved 22 mnd. alder (Kristoffersen & Simonsen 2011) Funnene i studien er i god overensstemmelse med spørsmålene og utviklingsmilepælene i TRAS! Espenakk m.fl /2014

  30. Tidlig språkutvikling • Turtaking og overfortolkning - positiv innflytelse på kommunikasjonsutviklingen • Begrepsutviklingen - fra det spesifikke til det generelle • Førstehåndserfaring; se, røre, høre, gjøre • Situasjonsavhengig språk - her og nå • Når knytter barn mening til et ord? De imiterer ord de ikke forstår • Første ordene knyttet til rutinesituasjoner – voksne gjentar ordet flere ganger og på ulike måter • Barn har ofte ”egne” ord, som nønne for nøkkel, mesh for smør osv. • Se kapittel om Språkutvikling 0-2 år i TRAS bok (2011) Espenakk m.fl /2014

  31. Når barnet imiterer – er det aktivt lærende • Hvordan gi barnet akkurat den støtten det trenger? • Når er en støtte god nok? • Faglig vurdering må legges til grunn mht. hvor mye støtte og hvilken støtte vi gir • HUSK - OSLOSTANDARDEN! Espenakk m.fl /2014

  32. Fra halvannet til to år • Barnet er aktivt nysgjerrig og spør «hva er det»? • Rask og sprangvis vekst i barnets ordforråd (vokabularspurten) • Barnet har et situasjonsavhengigspråk, dvs. her og nå språk (Språkveilederen 2007) • Barnet har på dette tidspunktet et antall ord som de bruker aktivt, men det passive ordforrådet er større • Behov for å lære de språklige symbolene som er knyttet til gjenstander; • De synes å ha oppdaget ordenes symbolske betydning (Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

  33. Vokabularspurten • Mot slutten av 2. leveår: • Vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innlæringen av de første 30-50 ordene (Vygotsky 2001) • Innlæringen av ord går nå raskere, og • barn fra 1½ -6 år kan plukke opp ca. 10 nye ord daglig i gjennomsnitt (Bloom 2002) • Dette støttes også av funn i den norske CDI- studien (Kristoffersen og Simonsen 2011) Espenakk m.fl /2014

  34. 2 års - alder • 2 års alderen kjennetegnes av kraftig økning i ordforrådet – ordsamlerstadiet • 2 åringen har ofte ytringer som refererer til personer, gjenstander, hendelser m.m., eks. hoppe seng, mek mamma • Disse ytringene (ikke setninger) mangler preposisjoner og andre småord, og ordene er oftest ubøyde • De fleste har et • Aktivt ordforråd på ca. 50 ord ved 1 ½ til 2 år Espenakk m.fl /2014

  35. 2 - 3 årsalder • 2 åringer bruker ofte 2 - 3 ords ytringer • Pronomen jeg, du, han, hun • Kan bruke substantiv og verb fra dagliglivet - kaste ball, kjøre bil • Uttale av ord oftest forståelig – og tydelig hos noen • Etablering av lydene /m/, /n/ - /p/, /b/, /t/, /d/ i ord • 3 åringen har ca. 1000 aktive ord – men forstår langt flere (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

  36. 3 - 4 årsalder • Der og da kommunikasjon • 3- 4 ords setninger – i riktig rekkefølge. Lengre setninger er ofte vanlig • Bruker og - men • Forstår - og bruker fargenavn • Spørreord hva, hvem, hvorfor • Overbegrep dyr, frukt • Tøyser og tuller med språket • Uttale ord med /k/, /g/, /f/, /s/, /v/ • Mestrer stavelser i ord • Klassifisere og kategorisere begreper • 4 åringer kan bruke rundt 2000 ord aktivt – men forstår langt flere! Espenakk m.fl /2014

  37. 4 – 5 årsalder • Økende oppmerksom mot hvordan ord er bygget opp og satt sammen • Oppmerksom på at mange verb ender på -te eller -de jidde, ledde, blitte • Mestrer konsonantgrupper i ord trapp, klokke, plaster • Begynner å bruke fordi setninger • Kan fortelle hva noe er hva er en bok? • Opptatt av å leke med språket (språklig bevissthet) • Begynner å bli opptatt av vitser og gåter • 5 åringer kan bruke ca. 4000 ord aktivt Espenakk m.fl /2014

  38. Basisferdighetene i språket etablert ca. 4 årsalder • et godt hverdagsspråk • et ordforråd til å snakke om det meste • uttale av lyder/ord, som gjør at det blir forstått av andre • Konversasjonsferdighetene i 4 års alder kan også være gode • Språk utvikles imidlertid langt utover 4 års alder og både ordforrådet, begrepsdybden og forteller kompetansen utvides videre • 6-8 åringen kan samtale om det meste, forstår abstrakt språk og forstår dobbeltheter som vitser og gåter Espenakk m.fl /2014

  39. Bloom & Lahey’ modell (1978) • En språkmodell Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk FORM INNHOLD Pragmatikk BRUK Espenakk m.fl /2014

  40. Begrepsavklaringer (Kristoffersen m.fl. 2005) • Semantikk: • Hva ord og ytringer betyr og hva de refererer til • Morfologi: • Læren om hvordan ord kan dannes, be-stå • Hvordan de bøyes som i bil-er • Settes sammen som i mat-pakke • Morfem er betegnelsen på de minste meningsbærende elementene i språket • Syntaks: • Hvordan ord kan settes sammen til meningsfulle og grammatiske fraser og setninger som formidler mening Espenakk m.fl /2014

  41. Pragmatikk: • Læren om hvordan språket blir brukt i kommunikasjon med andre • Pragmatiske ferdigheter er nært knyttet til sosial kompetanse og handler om å lære seg kulturens regler for bruk av språket • Pragmatiske ferdigheter: • Ta språklig initiativ • Etablere felles fokus • Vite hva som passer seg å snakke om • Gi og ta tur • Holde seg til tema i samtalen og innføre nye tema der det er naturlig • Oppklare misforståelser • Avslutte samtalen (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

  42. Begrepsutvikling Espenakk m.fl /2014 • Vanlig definisjon på begrep • Mental forestilling eller en ìde om noe……. • Et begrep (Wiktionary) • Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje

  43. Espenakk m.fl /2014 • Ordforrådet / vokabularet antas å være summen av ordene vi forstår og bruker • Variasjonen i ordforrådsutviklingen tilsier at barn møter barnehage og skole med svært ulike forutsetninger for kommunikasjon, språktilegnelse og læring • Barn med lese- og skrivevansker har ofte dårlig organiserte begreper, ordletingsvansker og også problemer med å forstå mer komplekse grammatiske strukturer (Hagtvet m.fl.1996)

  44. Språklydsutvikling • Det vises til tre nivåer for taleproduksjon • Fonologisk nivå: organisering av lyder/lydkontraster (sentralt nivå) • Fonetisk nivå: motorisk programmering av talebevegelser (sentralt nivå) • Artikulatorisk nivå: bevegelser i taleapparatet (perifert) (Grunwell 1978) Espenakk m.fl /2014

  45. Fonologi • Fonologi er læren om den funksjonen språklydene har i et språk. • Fonologisk utvikling omhandler det å oppfatte systemet av språklyder og at skillet mellom dem får fram ulik mening • Fonem = den minste ordskillende lyden i ordet - for eksempel topp - kopp • Foneminventar = sett av lyder Espenakk m.fl /2014

  46. Stadier i tidlig lydproduksjon (Frank 2013) Espenakk m.fl /2014

  47. Den fonologiske utviklingen starter når barnet begynner å bruke lydkombinasjoner for å formidle mening • I tidlig alder er noen lydkombinasjoner for vanskelig å uttale for barn og det er normalt at de bytter ut vanskelige lyder med noen som for dem er lettere å uttale. • For eksempel vil det være lettere for et barn i toårsalder å si tatefor kake, fordi /t/ lyden etableres tidligere i utviklingen enn det /k/ gjør. Espenakk m.fl /2014

  48. Lydutvikling (Grunwell 1985) Oversikten er laget med utgangspunkt i engelskspråklige barn. Kan brukes overfor norske barn med reservasjoner Espenakk m.fl /2014

  49. Noen eksempler på uttaleforenklinger • Bot - bok • Dadine - gardiner • Dutt - gutt • Tod - tog • Nøtla nøkler • Totodille - krokodille • Teng - seng • Dyne - kjole • Kakkbapp - kaffekopp Espenakk m.fl /2014

More Related