240 likes | 654 Views
Læringsstrategier som praktiske klasseromsmetoder. Årskurs samfunnsfag Onsdag 16. februar 2005. Terrengoversikt - hvor er vi i det pedagogiske landskapet pr. nå?. Læringsstrategier? Læringsstiler? Kompetanse? Grunnleggende ferdigheter?. Noen læringsstrategier fra TTNOR. ”Kart fra minnet”
E N D
Læringsstrategier som praktiske klasseromsmetoder Årskurs samfunnsfag Onsdag 16. februar 2005
Terrengoversikt - hvor er vi i det pedagogiske landskapet pr. nå? • Læringsstrategier? • Læringsstiler? • Kompetanse? • Grunnleggende ferdigheter?
Noen læringsstrategier fra TTNOR • ”Kart fra minnet” • ”Mysterier” • ”Lag et dyr” • ”Mest sannsynlig” • ”Tabu” • ”Levende graf” • ”En må ut” • IKT og læringsstrategier
Felles karakteristika ved læringsstrategiene • Materialet er lite i volum: lite å lese, mye å tenke. • Materialet gir sjelden ett korrekt svar, men ofte kvalitativt ulike svar. • Aktiviteten gir læreren et godt grunnlag for diagnostisk og formativ vurdering. • Aktiviteten oppmuntrer elevene til å bruke det de allerede kan. • Oppgaven utføres i første del av timen i grupper, hvor samtale, den muntlige aktiviteten, er hovedsaken. • Læreren gir bare hjelp hvor det er absolutt nødvendig, slik at elevene får mulighet til å strekke seg. • I klassesamtalen som følger gruppearbeidet, drøftes både løsninger og hvordan oppgaven ble utført. • Arbeidet gir et godt grunnlag for å lage selvstendige tekster.
Auditive Arne • Snakker høyt og ofte, mye og lenge • Kan gjenta ord for ord det de har hørt • Musikk, rytmer og toner stimulerer • Leser sjelden raskt, artikulerer bedre • Kan fungere godt i par og grupper Ill. fra Bostrøm : Fra undervisning til læring, Kommuneforlaget 2003
Visuelle Vigdis • Sitter ofte langt fremme, ser på læreren, følger med. • Estetisk interesse, sirlig utførte arbeider • Detaljorientert, husker hvor på tavla du skrev det ordet • Myser ofte med øynene nå de forsøker å forstå • Bilder (indre og ytre), • tankekart, grafiske fremstillinger, Ill. fra Bostrøm : Fra undervisning til læring, Kommuneforlaget 2003
Taktile Tore • Må plukke på saker og ting • ”Læringsreseptorene” sitter i hendene og fingrene • Mer finmotoriske enn kinestetikerne • Arbeider mer i det stille, lang tid før de uttaler seg • Stressballer • Datamaskinen Ill. fra Bostrøm : Fra undervisning til læring, Kommuneforlaget 2003
Kinestetiske Kåre • Fysisk aktivitet og følelser • Vanskelig for å sitte stille • Hukommelsen sitter i musklene • Verdsetter eksperimenter • Ledertyper Ill. fra Bostrøm : Fra undervisning til læring, Kommuneforlaget 2003
Hvordan bruke elevens individuelle læringsstil? ”Nytt og vanskelig stoff bør introduseres ved hjelp av hver elevs individuelle perseptuelle evne, forsterkes gjennom en annen eller en tredje (en annerledes) sans og deretter anvendes ved at en lar eleven ta informasjonen i bruk” Dunn, Dunn og Treffinger: Alla barn är begåvade – på sitt sätt!
”Kart fra minnet” Eks.: Naturfag. Fordøyelsessystemet. Kilde: Duncan m.fl. (2004) Thinking Skills Through Science. Chris Kington Publishing, Cambridge.
”Kart fra minnet” Eksempel: Geografi Laget av lærer som har vært på TTNOR-kurs…
”Kart fra minnet” Eks.: Fremmedspråk Kilde: Lin mf.fl. (2004) Thinking Through Modern Foreign Languages. Chris Kington Publishing, Cambridge.
”Kart fra minnet” Eks.: Fremmedspråk Kilde: Lin mf.fl. (2004) Thinking Through Modern Foreign Languages. Chris Kington Publishing, Cambridge.
Den første TT-timen: Kart fra minnet (Bjørn Ingvaldsens rapport) Noen av kommentarene elevene kom med i debriefingen var: … Alle var like viktige… Vi måtte samarbeide… Vi måtte stole på hverandre… Vi lagde en plan som alle måtte følge, og hvis den ikke ble fulgt raknet hele opplegget…Det var morsomt å samarbeide på denne måten… Irland må være et spennende land. Ikke ulikt Norge, men heller ikke helt likt… Det må blåse mye der siden det er så lite skog… Den siste kommentaren var den som virkelig fikk meg til å forstå at TT er noe å satse på. Kommentaren kom fra en rimelig ressurssvak elev som aldri tidligere hadde bidratt med noe som helst av faglig, muntlig aktivitet på skolen. Ved vanlig gruppearbeid hadde denne eleven som regel tegnet forsider og vandret rundt, men etter å ha samarbeidet om reproduksjon av et kart klarte eleven å trekke en konklusjon; fantastisk. Dette var noe å bygge videre på…
Andre halvår – 8. klasse (Bjørn Ingvaldsens rapport) • - Irland (kart fra minnet) egenprodusert • - Frontruta (mysterium) oversatt • - Lag et dyr (lag et dyr) oversatt • - Kvintsirkelen (kart fra minnet) egenprodusert • - Backpacking Brazil (backpacking) på engelsk • - Språktreet (kart fra minnet) egenprodusert • - Trafikk (en må ut) oversatt • - Imperialisme (en må ut) egenprodusert • - Norsktabu (tabu) egenprodusert
Karakteristiske trekk ved gruppearbeidet: Hver enkelt strategi krever sin type samarbeid: • Map from memory: planlegging, tenke ut strategier, samle informasjon sette sammen små deler til en helhet, stole på andre • Odd one out: diskutere, se sammenhenger, stå for valg • Mysterier: velge bort, systematisere, kategorisere, diskutere, stå for valg • Backpacking: velge og velge bort, bruke forhånds-kunnskap, tenke rasjonelt, diskutere, stå for valg • Levende graf: ta stilling, foreta valg, diskutere, stå for valg
Etter 2 år med TT… Enkelte elever begynte på dette tidspunktet å bli litt lei av ”konvolutter og lapper”. Dette gjaldt i første rekke de mer modne og reflekterte elevene. De hadde nå mest sans for strategiene ”Mest sannsynlig, Tabu, Community of inquiery og Backpacking”, mens elevene som presterte midt på treet og de svakeste i klassen fortsatt likte ”Map from memory” og ”Mysterier”. Derfor ble det en balansegang med hvor ofte man skulle ha TT-arbeid i klassen. Sammen med elevene ble det bestemt at vi skulle ha maks ett opplegg i uka slik at de ikke skulle gå trøtt på strategiene, men for all del, klassen måtte fortsette med TT, i tillegg til å være lærerikt, var det jo ofte spennende og morsomt.
Hva karakteriserer debrifingsdelen? Stort antall åpne spørsmål fra læreren ”Utvidede” svar fra elevene Lærerspørsmålene kan være risikable – læreren har ikke noe spesifikt svar i hodet Spørsmålene er vanskelige – elevene må ha tid for å svare Elevenes svar kan være på over 30 sekunder – vanlig 2 sekunder Eleven oppmuntres til å gå videre i sitt ofte famlende svar
AktivBasen • Innholdsløst IKT-verktøy • Brukes i alle fag • Database med integrert grafikk • Kort vei fra IKT-opplæring til bruk i fag • Hva skal AktivBasen brukes til? • Utviklet i TTNOR-prosjektet
AktivBasen – strukturert læring og begrepsdanning Eksempler på data baser: • Romerriket gjennom 500 år • Friedrichshald 1801 – detektivjakt i folketellinger • Flyslipp i Østfold under andre verdenskrig • Nobels fredspris i 100 år • Vietnamkrigen
Referanser • www.ttnor.no (Læringsstrategier etter ”Teaching Thinking”- modeller, Universitetet i Newcastle) • www.larstilscenter.se (Læringsstiler etter Dunn, New York State University) • www.aktivbasen.no (nettsted for historiefaget med særlig vekt på faglig bruk av IKT. (databaseverktøy, kildekritikk på nettet, bilder, digital bruk og redigering av dokumentar- og spillefilmer m.m.) • Lund, E (2003) Historiedidaktikk for klasserommet. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget 2003. • Lund, E (2006) Tren Tanken. Samfunnsfag. Lærerhåndbok med kopieringsoriginaler. Aschehoug. • Bøker fra Chris Kington Publishing. Se litteraturliste på www.ttnor.no