1 / 18

Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd. Del II Rettsøkonomi og offentlig rett

Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd. Del II Rettsøkonomi og offentlig rett. Kap 5 Lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet Rettsøkonomiens relevans: Reelle hensyn (C.A. Fleischer, C. Smith, …) 5.1 Lovgivning under markedssvikt og styringssvikt (eksempler)

machiko-rin
Download Presentation

Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd. Del II Rettsøkonomi og offentlig rett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd.Del II Rettsøkonomi og offentlig rett Kap 5 Lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet Rettsøkonomiens relevans: Reelle hensyn (C.A. Fleischer, C. Smith, …) 5.1 Lovgivning under markedssvikt og styringssvikt (eksempler) 5.1.1 Retten bidrar til oppfyllelse av FK-forutsetningene - Konkurranseloven (Forbud mot konkurransebegrensende avtaler) - Avtaleloven (Opplysningsplikt, god tro, tvang,…) 5.1.2 Retten bidrar til reduksjon i TK - (jfr. Det betingede, normative Coase-teorem) - Kontraktsrett, selskapsrett, tingsrett, bank- og finansrett, (Bevillinger, reduserer ressursbruk ved innhenting av informasjon) 5.1.3 Retten regulerer privat virksomhet ved (fortsatt) markedssvikt - (jfr. Det normative Hobbes-utsagn) - Forurensningsloven, kringkastingsloven,… (eksterne virkninger) 5.1.4 Retten og styringssvikt (informasjonssvikt, incentivmangel) - Deregulering - Konkurranseutsetting - Offentlige anbud

  2. 5.1.2 Transaksjons-, administrasjons- og dødvektskostnader • Administrasjonskostnader: kostnader ved drift av politiske og administrative organer, herunder informasjonsinnhenting • Dødvektskostnader: kostnader pga inngrep i markedene • Dilemma – avveining • TK ved frivillige avtaler vs administrasjons- og dødvektskostnader ved skattefinansierte, kollektive løsninger

  3. 5.2 Forvaltningen • Fullmaktslovgivning • Skjønnsutøvelse og reelle hensyn • Kravet til konsekvensutredninger • Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven,… • Til dels meget fritt skjønn • Hvordan utøves skjønnet? Lite vites • Hvordan bør skjønnet utøves? • Hjelpemidler: • NKA (med forskjellige verdsettelsesmetoder)

  4. 5.3 Dømmende virksomhet • Reelle hensyn • Økt betydning av reelle hensyn(?) • C. Smith: Rett og økonomi: Noen spredte randmerknader, Jussens Venner, XIV, 4, Oslo 1979, s. 145-180, s. 180. • Domstolenes og dommernes rolle i fremtidens samfunn. Foredrag holdt ved det alminnelige dommermøtet, Bergen 19. mai 2000, Juristkontakt nr. 6, 2000, s. 8-15, s. 14. • Rettferdighet vs effektivitet? • Trine-Lise Wilhelmsen: Avtalelovens § 36 og økonomisk effektivitet, Tfr, hefte 1, 1995 ****************************************************************** 5.4 Forklaringer av retten Effektivitetshypotesen Interessegruppeteorien

  5. Kap. 6 Skatt • 6.1 Effektivitetsvirkninger • 6.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader • Figur 6.1 • E: etterspørselskurve • T: Tilbudskurve • C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) • t: skattesats • A: Likevektsløsning med skatt • Konsumentpris: 11 • Produsentpris: 6 • ABC: dødvektskostnader

  6. Pris, kr. T* D t=5 A T 11 9 C 6 B 5 E 0 8 12 Mengde, kg Figur 6.1 Skattekile og dødvektstap

  7. 6.1.2 Betydningen av skattebasen • Figur 6.2 • Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. • Dødvektstap med sats t: ABC • Dødvektstap med sats 2t: FGC • En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 • Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

  8. Pris T2 t T1 F t T0 A C B G E Mengde Figur 6.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

  9. 6.2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) • Figur 6.3 • Definisjoner som i figur 6.1 • OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt • OCF: Produsentoverskudd før skatt • FCD: Konsumentoverskudd før skatt • OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt • AHD: Konsumentoverskudd etter skatt • ABGH: Skatteproveny • ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

  10. Pris, kr. T* D E t=5 T A H F C G B 0 4 6 8 Mengde, kg Figur 6.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel I

  11. Kap. 7 Sivilprosess • 7.1 Innledning • Hvordan virker prosessregler? • Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? • Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader • Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

  12. 7.2 Rettergangsskritt • 7.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik • Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i • Ulike oppfatninger om rettstilstanden • Usikkerhet om sakens utfall • Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** • Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

  13. 7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. • Se figur 7.1 • Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være • Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning • Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader • Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse om sannsynlighet for at saksøker får medhold • Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

  14. Trinn 2 Utfall Trinn 1 Ikke sak Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Medhold Stevning Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Sak-søker Dom-stol Tap Saksøker:  sakskostnader Saksøkt: 0 Figur 7.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke 7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a

  15. 7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

  16. 7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000 Tabell 7.2 Marte Kirkeruds forventede tap

  17. 7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 78000 Kr. 48000

  18. 7.2.3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes informasjon om regelverk og om faktum • flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) • regler om rettsgebyr • forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene • andre kostnader enn de rene sakskostnader • usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader • beregning av forventede sakskostnader • forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

More Related