1 / 27

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Hva bør tillitsvalgte legge vekt på?. Disposisjon. Hovedtrekkene i ny lov Noen særskilte problemstillinger og utfordringer knyttet til Profesjonsnøytralitet og krav til forsvarlighet Nye arbeidsmåter og organisasjonsmodeller. Hovedtrekk i ny lov.

malia
Download Presentation

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Hva bør tillitsvalgte legge vekt på?

  2. Disposisjon • Hovedtrekkene i ny lov • Noen særskilte problemstillinger og utfordringer knyttet til • Profesjonsnøytralitet og krav til forsvarlighet • Nye arbeidsmåter og organisasjonsmodeller

  3. Hovedtrekk i ny lov

  4. Sentrale dokumenter • Forhistorie – forarbeider • NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten (Bernt) • NOU 2005: Fra stykkevis til helt (Wisløff) • St.meld.nr 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen • Prop.91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Sees i sammenheng med: • Folkehelseloven • Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

  5. Plikter vs. rettigheter • Plikter og rettigheter reguleres adskilt i ny lovgivning: • Plikter i KHOL og spes.htj.loven = pliktlover • Rettigheter i pasient- og brukerrettighetsloven = rettighetslov.

  6. Videreføring av gjeldende rett? • Få nye oppgaver for kommunene, men: • Det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. • Harmonisering av krav og ordlyd ift spesialisthelsetjenesteloven. • Tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett, bl.a forsvarlighetskravet, ansvar i folkehelsearbeidet etc.

  7. Eksempel: Ny formålsbestemmelse • Likelydende i KHOL og spesialisthelsetjenesteloven • Tydelig sammenheng mellom lovens formål og målene i samhandlingsreformen: Forebygging, mestring, samhandling, tilpassede tjenester • Gammel lov: ”bidra til” • Ny lov: ”sikre”

  8. Nye oppgaver for kommunene • Det er lovfestet to nye oppgaver for kommunene: • Tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (§ 3.5). • Medvirkning til og tilrettelegging for forskning (§ 8.3).

  9. Helsepersonelloven • Lovens virkeområde er utvidet og gjelder nå alt personell i de tjenester som omfattes av loven • Eks: hjemmehjelp og støttekontakt omfattet av kravet til forsvarlig yrkesutøvelse og taushetsplikt • Egen forskrift om helsepersonellovens anvendelse angir nærmere regulering

  10. Profesjonsnøytralitet og krav til forsvarlighet Hvordan kan HTV spille en rolle?

  11. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester • For å oppfylle sitt ”sørge-for” ansvar skal kommunen bl.a tilby: • Helsefremmende og forebyggende tjenester • Svangerskaps- og barselomsorgstjenester • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner • Utredning, diagnostisering og behandling, fastlege • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering • Andre helse- og omsorgstjenester (i hjemmet, personlig assistanse, støttekontakt mv) • Bestemmelsen er profesjonsnøytral, men åpner for å utarbeide forskrifter om krav til innhold i tjenestene, herunder kompetansekrav.

  12. Hvorfor profesjonsnøytralitet? • Myndighetene mener (Prop.91 L, side 153-154): • 29 grupper er autorisert etter helsepersonelloven som alle kan være viktige for den enkelte pasient. • Ønsker ikke å binde kommunen opp med bestemte profesjons- eller bemanningskrav ”…som vil kunne komme til fortrengsel for andre personellgrupper som også kan dekke aktuelle funksjoner på en forsvarlig måte”. • NSF og flertallet av høringsinstansene mente det er nødvendig med mer konkrete krav i lov eller forskrift knyttet til tjenestenes innhold, kvalitet og kompetanse.

  13. Hvilken betydning vil det få? • Spesialisthelsetjenesteloven har vært profesjonsnøytral siden 2001. Er det grunn til å vente store endringer i kommunenes praksis som følge av dette? • Hvilke erfaringer har dere? Er det tjenester som er særlig utsatt?

  14. Forsvarlighetskravet – arbeidsgivers ansvar • Regulert i lov og forskrift: Som en del av sitt ”sørge-for” ansvar har kommuner og spesialisthelsetjeneste en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten • Spesialisthelsetjenesteloven og KHOL: konkrete krav til forsvarlige tjenester.

  15. Undervisning, opplæring, utdanning og forskning • Plikt for kommunen (§ 8-1,8-2, 8-3) og for spesialisthelsetjenesten (§ 3-5). Skal inngå i samarbeidsavtalene. • Kompetanseplaner: • IS-1183: ”Virksomheten skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse, samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning”.

  16. Hvor går grensen for forsvarlighet?

  17. Forsvarlighetskravet - sykepleiernes rolle og ansvar • Sykepleiere er som hovedregel underlagt arbeidsgivers styringsrett. Men: • De har et selvstendig ansvar for at egen yrkesutøvelse er forsvarlig, jf helsepersonelloven § 4. • Dersom systemansvaret ikke er ivaretatt (lav grunnbemanning, mangelfull kompetanse, mangel på rutiner og prosedyrer) må dette meldes til nærmeste leder og eventuelt videre. • Dersom manglene truer pasientsikkerheten må dette meldes til tilsynsmyndighetene, jf helsepersonelloven § 17.

  18. Forsvarlighetskravet – hva kan tillitsvalgte gjøre? • Rådgi sine egne ift forsvarlig yrkesutøvelse. • Være en pådriver overfor arbeidsgiver ift systemansvaret , jf krav i lovverket. Tør å si i fra! • Ha fokus på kompetanse og forsvarlighet: • Ved ansettelser – utlysningstekst og innstilling. • Ved omgjøring av stillinger • På andre måter?

  19. Nye arbeidsmåter og organisatoriske løsninger Utfordringer for tillitsvalgtapparatet

  20. Samhandling - samarbeid • Mål:bedre koordinerte tjenester for den enkelte gjennom forpliktende samarbeid og avtalte behandlingsforløp skal gi ”mer helse for hver krone” • Middel: • Kommuner og HF er pålagt plikt til samarbeid og skal legge til rette for dette (KHOL § 3-4, Spes.htj § 2-1e), og • plikt til å inngå samarbeidsavtaler (KHOL § 6-1 og 6-2, Speshtjl § 2-1e) • Men: Stor frihet i valg av samarbeidsmodeller og organisatoriske løsninger

  21. Nye arbeidsmåter og organisatoriske løsninger kan skape utfordringer • Når tjenestetilbud organiseres på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer vil det kunne få konsekvenser for arbeidstakernes rettigheter knyttet til bl.a: • Tariffområde og lønn (kommunalt, statlig privat?) • Turnus • Medbestemmelse og forhandlingsrett • Ivaretakelse av rettigheter ved omplassering og omgjøring av stillinger

  22. Medbestemmelse - samhandlingsreformen ORG KS SPEKTER FELLESERKLÆRING - Sikre et best mulig samarbeidsgrunnlag Samarbeidsutvalg/arbeidsgrupper HELSEFORETAK/RHF ORG. OG BRUKERE KOMMUNER Helseforetak/kommune HA

  23. Hva betyr dette for rollen som HTV? • Har dere allerede erfaringer med dette? • Har dere strategier for å imøtekomme disse utfordringene? • Hvordan kan/vil dere komme i posisjon lokalt?

  24. Hvordan fungerer loven? • Hvordan bruker kommunene loven? Hvilke erfaringer har dere? • Gi tilbakemelding til fylkeskontoret!

  25. Tenk kreativt - ta din plass!

  26. MaZda

  27. Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med den jobben dere skal gjøre!

More Related