Den rollen ekstern sensor kan ha i forhold til kvaltetskontroll/-utvikling innen ingeniørfag

1. Den rollen ekstern sensor kan ha i forhold til kvaltetskontroll/-utvikling innen ingeniørfag Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU

2. Om sensor i Kvalitetsreformen • Bruken av ekstern sensor bør reduseres • Ekstern sensor kan medvirke på andre måter • Medvirkning i selve systemet for sensur • Likebehandling av studentene er viktig • Hensynet til etterprøvbarhet skal ivaretas St.meld. 27 (2000-2001, Kap 5.3.5) Dr. Vidar Gynnild

3. Forskrift om studier ved NTNU • Minst to sensorer ved muntlig prøve og vurdering av praksisopplæring • Minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelsen av masteroppgaven/hovedoppgaven • Fakultetet selv fastsetter retningslinjer enten generelt eller for det enkelte studieprogram for hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. Dr. Vidar Gynnild

4. Sensorkategorier • Fagansvarlig sensor i et emne er faglærer • Bedømmersensor kan være intern eller ekstern • Tilsynssensor er alltid ekstern sensor. Må ha vært ute av fast fagstilling ved NTNU minst ett år • Bedømmersensor kan også være tilsynssensor • Et emne har alltid fagansvarlig sensor og tilsynssensor http://www.ntnu.no/utdanningskvalitet/kvass/WorkFlowDiagram/b1bac9c1-3fcc-4d92-81a8-6c70d071a035.htm <26.03.08> Dr. Vidar Gynnild

5. Bruk av tilsynssensor • Skal vurdere faglig nivå og pensum i emnet • Følgende vurderes ved godkjenning av emne: • Emnets læringsmål • Obligatoriske aktiviteter som inngår i emnet • Aktiviteter som omfattes av tellende vurdering • Bruk av vurderingsformer og vekting av disse • Prosedyren gjentas bare ved store endringer • Lager årlig rapport til fagansvarlig institutt • Står fritt med hensyn til innspill Dr. Vidar Gynnild

6. Bruk av bedømmersensor • Faglærer lager oppgaver og sensurveiledning • Vurderingsoppgaver og sensurveiledning skal drøftes med bedømmersensor, slik at minst to personer er involvert i prosessen • Skal brukes for vurdering av masteroppgaver, muntlig og eksamen med færre enn 15 stud. • Et mindre antall (5-10 %) av besvarelsene skal legges fram for bedømmersensor • Ekstern vurdering obligatorisk hvert 4.-5. år Dr. Vidar Gynnild

7. Rapportering og læring • ”Tilsynssensors rapporter skal følges opp ...” • Hva med rapportering fra bedømmersensor? • Læring med utgangspunkt i vurdering? • Hva er studentene god til? Når blir det problemer? • Hva kan dette komme av, og hva kan gjøres? • Læringsarena for faglærer, bedømmersensor og tilsynssensor? Dr. Vidar Gynnild

8. Styrke vurderingskompetanse? • Krav til tilsynssensor i dag: • Interesse for faget og studieprogrammet • Ha spesiell interesse for pedagogikk, fagdidaktikk og vurderingsordninger • Reell støttespiller for studieprogrammet? • Hvordan kan kravene til sensorordninger danne grunnlag for utviklingsarbeid? • Lokalt? Nasjonalt? • En teoretisk og begrepsmessig fundert vurdering, i tillegg til faglig innsikt og lang erfaring Dr. Vidar Gynnild

9. Forskning nødvendig? • Sensurordningene kvalifiserer for forskning som kan kaste lys over tiltak og resultater • Sammenheng mellom forskning og utvikling? • Er fagmiljøene åpne for forskere og forskning knyttet til vurdering og sensur? • I hvilken grad er forskning en nødvendig betingelse for ”kvalitetssikring”? Dr. Vidar Gynnild

10. Hvilke læringsmål? Dybde Lærer mye om lite Lærer lite om myE Mengde Dr. Vidar Gynnild

11. Types of Questions Dr. Vidar Gynnild

12. Frame-Process-Model PROCESSES FRAMES OUTCOME ??? ??? Dr. Vidar Gynnild

13. Et eksempel Evalueringsformer Eksamensoppgaver Tid/rom/arenaer Pensumlitteratur Undervisning Øvingsoppgaver Øvingsveiledning Sensur/karaktersetting Hvilke rammer og hvilke prosesser bidrar til hvilke resultater? Bidrar til hvilke prosesser? Dr. Vidar Gynnild

14. Vurdering for læring Faglærer Mål –Midler- Resultat Vurderingssensor Tilsynssensor Dr. Vidar Gynnild

15. Fra beskrivelse til analyse Beskrivelse Tiltak Refleksjon Analyse Dr. Vidar Gynnild

16. Thinking Theoretically ”Humans are theorizing when they make up explanations of how things are interrelated. Theorizing starts with an observation. Then imagine the outcome as a result of a (hidden) process The distinction between conceptual and desriptive is fundamental” http://www.analytictech.com/mb870/handouts/theorizing.htm <26.03.08> Hvordan kan vi tenke oss en undervisningsstrategi som ikke bare er beskrivende, men som bygger på en dypere forståelse av betingelser for læring, og hvordan typer av læring kan fremmes innen gitte rammer? Dr. Vidar Gynnild

17. Samordne tiltak for å nå mål Etablere felles forståelse for hvilken kompetanse som forventes etter endt kurs Rammefaktorer og læringsaktiviteter harmoniseres i forhold til læringsmål Dette krever oppmerksomhet ikke bare mot undervisningen i tradisjonell betydning, men mot alle forhold som har vesentlig betydning for læring I mange emner er vurderingsordningene en helt avgjørende strategisk faktor Dr. Vidar Gynnild