NOKUTs erfaringer fra ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning

1. NOKUTs erfaringer fra ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

2. Utvikling i antall avlagte doktorgrader 2010: 7 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler, 6 høyskoler = 22 • Organisert i • brede fakultære programmer • spesialiserte tematiske eller tverrvitenskapelige programmer • forskerskoler

3. NOKUT, ”de nye akkrediterte” og ”de gamle etablerte” • NOKUTs arbeid på programnivå har vært konsentrert om akkreditering av ”de nye” • Kunnskap om kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen i hele sektoren fra evaluering av kvalitetssikringssystemer

4. Analyse av NOKUTs tilsynsvirkemidler og resultater • Akkreditering av nye doktorgradsprogrammer • Tilsyn (revidering) av etablerte doktorgradsprogrammer • Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring Alle vurderinger utføres av sakkyndige komiteer med relevant kompetanse

5. NOKUT har mottatt 19 søknader - 13 behandlet - 12 nye doktorgradsprogrammer Akkreditering [1] DBH tall for BI er ikke spesifisert på program, og tall for Leadership and organization er derfor ikke oppførtt. [2] Leadership and organization ved BI, Anvendte mikro- og nanoysystemer ved HiVe og Adferdsanalyse ved HiAk ikke medregnet.

6. Tilsyn (Revidering) [1] Dr. philos ikke medregnet [2] 2009 tall fra UiTø for farmasi ikke tilgjengelig pr. 19.04.2010.

7. Evaluering av system for kvalitetssikring • Gjennomføres systematisk ved alle institusjoner hvert 6`te år • NOKUT har evaluert kvalitetssikringssystemet ved 20 av 22 institusjoner på et tidspunkt de hadde doktorgradsutdanning

8. Akkreditering – Faglig vurderingsgrunnlag • NOKUTs forskrift for akkreditering av doktorgradsstudier • Må tilfredsstille minstestandarder • Vurderingsgrunnlag: • Studieplan (navn, reglement, kursportefølje, faglig profil og indre sammenheng) • Fagmiljøets stabilitet, kompetanse og forskningsaktivitet • Deltagelse i samarbeid og nettverk • Infrastruktur • Kvalitetssikring

9. Akkreditering - Vurdering av fagmiljøenes kompetanse og forskningsaktivitet • 1/3 av førstegangssøknadene ikke tilfredsstillende • Med enkelte unntak har fagmiljøene blitt vurdert som små og sårbare • § 2-3-2-2Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå • Lite publiseringsomfang • Publiseringsgrunnlaget lite relevant for doktorgradsprogrammet • Et fåtall vitenskapelige ansatte som publiserer • Hva innebærer ”høyt internasjonalt nivå?” • ”Best i klassen” ansett som et urimelig krav • Har NOKUT bidratt til å senke kvaliteten på doktorgradsutdanningen, eller er høyt internasjonalt nivå på forskningen et urealistisk krav?

10. Akkreditering - § 2-3-1-3 Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde, dybde og indre faglig sammenheng • Kriteriet med høyest andel underkjenninger av førstegangssøknader (40 %) • Manglende integrering av faglige interesser • Forskergrupper/fagmiljøer framstått som separate tilbydere av kurs og forskningsoppgaver • Søknader har omfattet fagmiljøer som ikke har relevans • Stipendiatene må oppleve en ”merverdi” ved å få tilgang til den samlede kompetansen • Manglende indre faglig sammenheng kan være resultat av: • Synliggjøre summen av faglig kompetanse og størrelse ved institusjonen • Strategiske søknader (universitetsambisjoner)

11. Akkreditering - Infrastruktur • Krav til relevant faglig og teknisk/administrativ infrastruktur • Samtlige førstegangssøknader godkjent • Nivået ofte vurdert som svært godt og i flere tilfeller imponerende

12. Hva er sammenhengen mellom rekruttering og kvalitet? • NOKUTs akkrediteringsforskrift angir ikke eksplisitt at rekrutteringspotensial skal vurderes • Signaler om sammenheng mellom rekruttering og kvalitet • Kunnskapsdepartementet: minste kritisk masse avgjørende for kvalitet • Flertallet av NOKUTs sakkyndige komiteer har påpekt rekrutteringens betydning for kvalitet • Ulike syn på forholdet mellom størrelse og kvalitet

13. Kvalitetssikring • NOKUT vurderer kvalitetssikring av doktorgradsutdanning både ved akkreditering og evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystemer • Kriteriene for evaluering av kvalitetssikringssystemer • Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur • Mål, plan og ledelsesforankring • Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene • Analyse, vurdering og rapportering • Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring

14. Kvalitetssikring • Kvalitetssikringssystemenes formelle og strukturelle innretting • har betydning for kvalitetsarbeidets relevans og fokus • Kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen som del av institusjonens kvalitetssikringssystem – eller ikke? • Kvalitetssikringssystemer ofte bedre tilpasset ”masseutdanning” enn doktorgradsutdanning med relativt sett få kandidater og stor grad av individuelle studieopplegg • ”Studieadministrativ” vs. ”forskningsadministrativ” innretting • - Studieutvalg - Forskningsutvalg • Studentevaluering - Kvalitetssikring av stipendiatenes forskning • Rapportering - Medarbeidersamtaler og ansatte rettigheter • Stipendiatmedvirkning i - Integrering av stipendiatene i fagmiljøene • ”studentenes utvalg”

15. Hvilke forhold er det særlig viktig å kvalitetssikre? Sammenfatting av sakkyndige vurderinger fra akkreditering og evaluering av kvalitetssikringssystem • Faglig kvalitetssikring • individuelle prosjektplaner og opplæringsdel • avhandling og disputas • Forutsetninger for gjennomføring • kandidatenes kompetanse • prosjektplan gjennomførbar innen tidsrammen • finansiering, utstyr og samarbeidsavtaler • Veilederkapasitet og kompetanse • rutiner for å sikre progresjon • Regulering av partenes ansvar, rettigheter og plikter • Kontraktsfesting av rettigheter, plikter og ansvarsforhold • Kriterier/rutiner for skifte av veileder og gjensidig terminering av kontrakt