Prosjekt SÅR 2013

1. Prosjekt SÅR 2013 Arteriovenøse blandingssår Spl. Lisbeth H. Løining Sterilforsyningen, Bærum sykehus Prosjekt SÅR 2013

2. Definisjon • Arteriovenøse blandingssår: • Leggsår som skyldes en kombinasjon av venøs og arteriell svikt i blodåresystemet i beina. Prosjekt SÅR 2013

3. Arterio venøse blandingssår • Dette er sår som både har en arteriell og en venøs komponent. Det er avgjørende å vite hvilke av de to faktorene som har størst betydning. «Sår og hud» http://huden.akademiskweb.com Prosjekt SÅR 2013

4. Problemstilling ”Forløbet i udviklingen af det arterio-venøse sår ses oftest hos personer, som i nogen tid eller tidligere har haft et venøst sår. Personen udvikler efterhånden arteriosclerose i benet, og tilstanden forværres. Dette ses hyppigst hos den ældre del af befolkningen, og denne gruppe er voksende.” http://www.saarheling.dk/saartyper/blandingssaar.htm Prosjekt SÅR 2013

5. Problemstilling forts. • ”Hvis personens arterielle og venøse kredsløb er insufficient, opstår der sår som har særdeles ringe betingelser for at hele. Den pleje, som fremmer det venøse tilbageløb, er kompression og elevation, vil hæmme den arterielle forsyning og omvendt.” http://www.saarheling.dk/saartyper/blandingssaar.htm Prosjekt SÅR 2013

6. Vurdering av karkirurg • Som hovedregel skal den arterielle komponent først vurderes af en karkirurg, • og derefter skal den venøse komponent behandles http://natqa.uas.se/sv/info/Saarbog.pdf Prosjekt SÅR 2013

7. Diagnostisering er viktig Mange ulike faktorer er medvirkende til at sår ikke gror. Noe av det viktigste med god diagnostikk er å finne fram til disse forholdene og sanere dem om det er mulig. Ofte er det vanskelig å fjerne årsakene totalt (for eksempel ødemer i leggene til en pasient med venøse sår), men selv små justeringer kan være nok til at tilhelingen starter. » http://huden.akademiskweb.com Prosjekt SÅR 2013

8. Bakenforliggende årsaker Ingen sår blir kroniske uten at det foreligger bakenforliggende årsaker/ en eller annen form for patologi. Denne patologien må klargjøres for at et sår skal kunne behandles på en god måte. Derfor starter man med å diagnostisere såret mest mulig korrekt. Prosjekt SÅR 2013

9. To diagnoser Det kreves gjerne to diagnoser: • Etiologisk - årsaker til at såret oppstår • Morfologisk – form/ stadium såret er i Prosjekt SÅR 2013

10. Etiologisk diagnose Sår relatert til karforandringer Arterielle sår Venøse sår Arteriovenøse blandingssår Lymfatiske sår Sår relatert til trykk, drag og friksjon Decubitus Prosjekt SÅR 2013

11. Etiologisk diagnose forts. Sår relatert til nevropati og ischemi • Diabetessår Sår relatert til immunologiske forhold • Vasculittsår Hudsykdommer • Pyodermagangrenosum • Cansersår Prosjekt SÅR 2013

12. Morfologisk Sårene klassifiseres ut fra sin tilstand og er uavhengig av den etiologiske diagnosen. • Koagulasjonsfasen (minutters varighet) • Inflammasjonsfasen (2 – 4 dager) • Granulasjonsfasen (proliferasjonsfasen)(varer i uker) • Modning/ epitealiseringsfasen(varer i flere måneder) Prosjekt SÅR 2013

13. Inflammasjonsfasen i akutte sår • 2 – 4 dager • Inflammasjonstegn: rødme, smerte, hevelse og lokal varme • Utvidelse av blodkar • Vevsvæske • Makrofager/ granulocytter • Cytokiner • Opprenskning etter skade (Kristin Bergersen, overlege dr.med. UIO) Prosjekt SÅR 2013

14. Inflammasjonsfasen, den vanskelige fasen • Kroniske sår stopper opp i denne fasen • Sorte nekroser • Gule nekroser • Fibrinbelegg • Lukt • Kraftig/ moderat sekresjon • Smerter (Kristin Bergersen, overlege dr.med. UIO, 2011) Prosjekt SÅR 2013