Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten

1. Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten Jarand Hindenes og Hilde Myren

2. Forskjeller på nomader og fastboende – hvordan kan vi sammen lukke gapet ? • Dilemma; risikoutsatte grupper og risikobasert helseovervåking • Hvem eier arbeidsmiljøet ? • Status (fusjon, RUH, observasjonskort) • Oppmerksomhet • Stabilitet • Oppfølging • Registrering

3. Myndighetskrav Interne krav Industriledende Ergonomi Div andre Primær-helsetjenesteAkuttmedisinskberedskap Støy Kjemikalier Psykososialt

4. Ergonomi Div andre Primær-helsetjenesteAkuttmedisinskberedskap Støy Kjemikalier Psykososialt

5. Verifikasjon av helse- og arbeidsmiljø – et steg i pilens retning! • Rammeforskriften og påseplikten • § 5, ”Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.” • En ryddig og veletablert måte for å synliggjøre plikter og ansvar • At det hele har en viss formell karakter gjør at regelverk og tolkningen av dette tydeliggjøres • Både den som utfører verifikasjonen og den som blir gjenstand for en verifikasjon lærer mye. • Myndighetene har vært opptatt av entreprenøransattes helse og arbeidsmiljø og har selv gjennomført en rekke tilsyn som har vist store og mange avvik.

6. Følgende hadde vår interesse • Leverandørens styringssystem innen helse og arbeidsmiljø • Risikovurdering av arbeidsmiljø med vekt på støy, vibrasjon og kjemisk helsefare ved sveising • Planer for- og gjennomførte risikovurderinger innen nevnte områder • Helseoppfølging av risikoutsatte grupper knyttet til støy, vibrasjon og kjemisk helsefare ved sveising • Planer for- og gjennomført helseoppfølging av risikoutsatte grupper • Rutiner og håndtering av arbeidsrelatert sykdom (ARS)

7. Hvilken norm som ble lagt til grunn • Myndighetskrav og ikke Statoils egne krav • Lovgivningen er ikke den enkleste • Petroleumsloven med tilhørende rammeforskrift, aktivitetsforskrift og styringsforskrift peker ofte på : • Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og veiledninger • En kommer langt med å bruke arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og veiledninger

8. Risikovurdering av støy, vibrasjon og sveising (kjemisk helsefare) • Krav • Veldig konkrete myndighetskrav i forskrifter og veiledninger innenfor disse tre områdene • Funn • Ganske god kompetanse på dette i de ulike BHT’ene • Mer eller mindre manglende kompetanse på dette hos entreprenøren • Ansvaret stort sett lagt på de som utfører arbeidet ute på installasjonen uten at ledelsen viser engasjement eller stiller krav til dette. • Dermed mangler oversikt og dokumentasjon

9. Støy - risikovurdering • Krav • Alle som jobber på sokkelen er utsatt for støy over grenseverdien 85 dBA (8 timer) 83 dBA (12 timer) og ulike tiltak er derfor nødvendig • Funn • Det kan synes som om bruken av hørselvern er ganske god der ute i forhold til bakgrunnsstøy • Arbeidsgiveren har ikke gjort målinger eller beregninger på egenprodusert støy. Innføring av ekstra vernetiltak (dobbelt hørselvern og arbeidstidsbegrensning) blir derfor kun basert på kjent bakgrunnsstøy (støykart) • Støyreduserende tiltak i forhold til egenprodusert støy eller vurderinger i forhold til dette er ikke dokumentert • Eksisterende og tilgjengelig informasjon om bakgrunnsstøy benyttes ikke under planlegging av arbeidet (på land) og kjennes ikke av entreprenørens BHT • BHT vet ikke i hvilken grad de ansatte er utsatt for støy

11. Vibrasjon (delkropps, håndarmvibrasjon) • Krav • § 6. Risikovurdering • Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidsutstyret utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med vibrasjoner • Klare tiltaksgrenser og grenseverdier som utløser krav om tiltak (vibrasjonsdempende, arbeidstidsbegrensende, helsekontroll) • Funn • Det blir sannsynliggjort at grupper av ansatte er utsatt for vibrasjon over tiltaksgrensen uten at kartlegging, risikovurdering eller tiltak er utført • En av leverandørene kunne legge fram planer for et lovende framtidig system på deler av de kravene som er knyttet til vern mot mekaniske vibrasjoner • BHT har liten kjennskap til i hvilken grad de ansatte utsettes for vibrasjoner

12. Kjemisk helsefare ved sveising - risikovurdering • Krav • § 9. Kartlegging og måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren (varmt arbeid) • I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren. • Det må gjennomføres målinger slik at forurensningsnivået til enhver tid er kjent. Målingene skal gjennomføres når det anses nødvendig og alltid for faste arbeidsplasser. • Det skal foretas målinger ved endringer i prosesser, ventilasjonsanlegg, arbeidslokaler eller annet som har betydning for forurensningsnivå eller eksponering. • Målingene skal utføres på en slik måte at de tilsammen viser den mengde forurensning alle arbeidstakerne som oppholder seg i arbeidslokalet, utsettes for. • Funn • Ingen dokumentasjon på slike vurderinger ble lagt fram • BHT vet ikke hvem som blir utsatt for hva

13. Risikobasert helseovervåking • Krav • Støyutsatte må følges minimum hvert 3. år med hørselskontroll og tettere i starten, tettere for de mest utsatt og tettere for de med begynnende skade • Vibrasjonsutsatte skal ha helsekontroll • Sveising kan utløse behov for helsekontroll • Tilbud om oppfølging skal dokumenteres, avslag på tilbudet skal dokumenteres • Funn • Store problemer med å få de ansatte inn til kontroll (fra 1/20 til ca. 2/3 har vært inne en gang i løpet av siste 7 år) • Stort forbedringspotensial i ansvar, organisering og logistikk rundt innkalling • Liten grad av dokumentasjon rundt helseoppfølging utført og etterspurt • Kontrollenes innhold lider av at BHT ikke kjenner eksponeringen • Mye kunnskap og gode prosedyrer i BHT om hvordan en kunne ha fulgt opp mer i trå med myndighetskrav gitt andre forutsetninger • Lite kunnskap hos entreprenøren om myndighetskrav knyttet til risikobasert helseovervåking

14. Arbeidsrelatert sykdom (ARS) • Krav • Systemer som sørger for at vi kan oppdage at noen blir syk på grunn av arbeidet og at vi kan identifisere de områdene som krever vår største oppmerksomhet • Funn • Variert individuell tilgang til BHT blant annet på grunn av bosetningsmønster • BHT har ikke fått forståelsen av at Statoil er forpliktet til å registrere alle arbeidsrelaterte skader og sykdommer som oppstår på sokkelen

15. Avvikene • Totalt 9 avvik fra myndighetskrav hvorav 2 handler om HMS-styring, 1 om faktisk risikovurdering av arbeidsmiljø og 6 om helseoppfølging Disse avvikene kan oppsummeres slik: • Det er uklarhet mellom to av leverandørene om hvem som ansvaret i forhold til HMS-styring. • Det mangler risikovurdering av støy, vibrasjon, kjemisk helsefare ved sveising for alle 3 leverandører i henhold til myndighetskrav. • Over halvparten av de ansatte som er knyttet til kontrakten har ikke vært til helsekontroll siden kontrakten ble inngått i 2002

16. Observasjoner • De ulike bedriftshelsetjenestene kan myndighetskrav og har den faglige evnen til å kunne følge disse • Kontraktseier mangler kunnskap om myndighetskrav • Kontraktseier har selv ikke involvert seg i risikovurdering og helseoppfølging, og har heller ikke stilt hensiktsmessige krav eller fulgt opp sine 3 leverandører. • Vi har i hovedsak konsentrert oss om de faste ansatte hos de 3 leverandørene. Leverandørene har i utstrakt grad selv benyttet seg av innleid arbeidskraft. For disse arbeidstakerne med andre arbeidsgivere, er bildet i beste fall meget utydelig.

17. Våre egne konklusjoner • Det er noen begrensninger for leverandørene med tilhørende BHT for å få gjort nødvendig vurderinger av installasjonsspesifikke forhold på grunn av sengeplasser på installasjonene. • Leverandørene må gi tydelige begrunnelser for turer til installasjonene • Leverandørene må koordinere seg slik at erfaringer og vurderinger fra en installasjon kan nyttiggjøres til en annen • Vi må klare å prioritere sengeplass til leverandørene når de må ut • Det eksisterer noen gråsoner mellom Statoil og kontraktøren når det gjelder ansvaret for vurderingen av arbeidsmiljøet • Oppgang av grensen må gjøres og den må konkretiseres • Kontraktene bør bli mer konkret når det gjelder beskrivelse av leverandørenes plikter og ansvar i forhold til risikovurdering av arbeidsmiljø og risikobasert helseoppfølging av egne ansatte • Vi bør følge opp våre leverandører rutinemessig og øke samarbeidet innen dette feltet

18. Samarbeidsarenaer - kontaktpunkter • Helsekontoret offshore – HMS koordinator • FAL, YH, Ergonom, HMS leder for RE • Telemedisin • Tilbakemeldinger mellom FAL/helsekontor og leverandørenes BHT • Registrering av Tilløp til ARS og ARS i Synergi ( og personskader). Fokus på eksponering/arbeidsmiljø som årsak.. • Verifikasjoner • Samarbeidsmøter – et uformelt årlig forum?

19. Fremgangsmåte ARS (MARS) som ”oppdages” på helsekontoret offshore • Dokumentasjon i PJ ( sammenheng mellom eksponering og helseeffekt beskrives) • FAL får melding og avgjør sannsynlig sammenheng og melder på 154b, evt ber leverandørenes BHT gjøre det i brev hvor de informeres om saken og / eller blir bedt om å følge saken videre. Også ønsker vi tilbakemelding..

20. ET ERGONOMISK “PUFF” Et samarbeidsprosjektet for bedre ergonomi for forpleiningspersonell v/Joseph Odijk, Statoil og Sidsel Stølsnes, ESS

21. Aktiv Fritid – et prosjekt i DNO for leverandører og operatører. Hvorfor brukte vi ressurser på dette? • Fordi at man øker sin yte- og prestasjonsevne når man er i god fysisk og psykisk form? • Fordi at fysisk aktive personer er friskere og har et lavere sykefravær enn de inaktive? • Fordi vi har innsett at vi er et speilbilde av samfunnet forøvrig mht livsstil, helse og sykdomsutvikling? • Fordi vi vil forebygge sykdom og tilby helsefremmende aktiviteter? • For å få opp humøret og få enda gladere arbeidstakere? • For å øke samholdet? • Fordi Arbeidsmiljøloven sier noe om det? • Fordi vi har noen HELSEKRAV ?!

22. HØRhele livet

23. Vi produserer ikke bare olje og gass der ute i havet • Vi produserer flere hundre støyskader i UPN hvert eneste år • Gjennom UPN sitt støyprosjekt vil vi i slutten av 2011 være i stand til å peke ut de områdene som med størst sannsynlighet bidrar til støyskadene dersom vi klarer å holde trykket oppe i støyprosjektet (tid og tilgang til anlegg og folk hvor støyen er).

24. Thank you Presentation title Presenters name Presenters title E-mail address, tel: +00 00 00 00 www.statoil.com