Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen

1. Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen

2. Læring for lærere og skoleledere Ulike nivå • internt i den enkelte skole • mellom skoler • tilbud fra skoleeier • tilbud fra utdanningsinstitusjoner

3. Deltakelse i formell utdanning • Betydelig økning i andelen som har deltatt i formell utdanning – fra 10 prosent i 1998 til 16 prosent i 2003 • Betydelig økning i tidsbruk – fra 33 timer i 1998 til 58 timer i 2003 • Lærerne har tatt formell utdanning innen pedagogiske emner, i matematikk og norsk (grunnskolen) • Rektorene har tatt utdanning i ledelse, økonomi og administrasjon

4. Formell videreutdanning - tilbudssiden • Høgskolene viktigste tilbyder av formell utdanning • Over halvparten oppgir at utdanningen er tilrettelagt for lærere eller skoleledere • En av tre oppgir at utdanningen var nettbasert. Betydelig økning siden 1998.

5. Deltakelse i kurs, seminarer og annen opplæring • 84 pst har deltatt på ett eller flere kurs, seminarer og annen opplæring i 2003 – omtrent uendret siden 1998 • Total tidsbruk: 40 timer per lærer/skoleleder (2003) – økning fra 36 timer i 1998

6. Tema for opplæringen Flere deltar i pedagogisk bruk av IKT, færre deltar i generell dataopplæring

7. Kurs, seminarer og annen opplæring – tilbud • Eksterne, private kursarrangører viktigste tilbydere i tillegg til ansatte i kommunen/ fylkeskommunen • Ni av ti oppgir at tilbudet var tilrettelagt (enten for lærere/skoleledere generelt, i egen kommune/fylkeskommune eller ansatte ved egen skole)

8. Kommunene som skoleeiere • Generell tendens: kompetanseutvikling i stor grad delegert, sentral skolefaglig kapasitet og kompetanse redusert • Gjør det vanskeligere å ivareta et helhetlig ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen? • Ulike roller: reaktiv, koordinerende, proaktiv • Fra fokus på individuell kompetanseheving til satsing på fellestiltak/ organisatorisk læring/ nettverk • Varierer i hvilken grad skoleeier satser på kollektive læringsformer

9. Fylkeskommunene som skoleeiere • Fylkeskommunene formulerer mål for kompetanseutviklingen -nasjonale mål har stor gjennomslagskraft i fylkeskommunenes målformuleringer • Hvordan målene for kompetanseutviklingen skal nås er oftest delegert ned til den enkelte skole • Varierende mellom fylkeskommunene hvor proaktive de er – de fleste har god kontakt med høgskolene om utvikling av tilbud (men unntak) – tildels også kontakt med andre tilbydere - varierende hvor detaljerte målene er og hvor godt kunnskapsgrunnlag fylkeskommunene har for dem • Skepsis til mer formell utdanning, ønsker å bruke kurs og erfaringsspredning/nettverk og kollegabasert veiledning

10. Deltakelse i kollegaveiledning, studietur, hospitering

11. Lærevilkår i undervisningssektoren

12. Misforhold mellom læringskrav og læringsmuligheter i skolen

13. Karakteristiske trekk • Ganske høyt omfang av etter- og videreutdanning • Dreining mot mer formell videreutdanning de seneste fem årene – statlige tiltak betyr noe • Ikke så læringsintensivt arbeid i skolen – opplevd misforhold mellom læringskravene i jobben og læringsmulighetene i det daglige arbeidet • Kompetanseutviklingen er ”individualisert” – ofte lite koblet til skoleutvikling – men dette er i endring

14. Framover • Må være mulig å utnytte bedre mulighetene til læring av hverandre, både på lærernivå og skolenivå – ansvar også for skoleeier • organisering av den enkelte skole for å sikre erfaringsutveksling • stimulere til nettverk og kontakt mellom skolene – både på skoleleder og lærernivå • Kan statlige midler fordeles slik at individuell kompetanseutvikling og skoleutvikling kobles bedre? • Kan utdanningssystemet i enda større grad være en samarbeidspartner – ikke bare tilbyder? • Skole/skoleeier som bestillere – småkommuneproblematikk kan løses gjennom å stimulere til lokale/regionale bestiller-samarbeid – interkommunalt samarbeid