1 / 27

Hva er viktigere enn annet Suksessfaktorer i skadeforebyggende arbeid

2. Disposisjon. Skadebildet i NorgeUlykkesforebygging i NorgeModell for forebygging av ulykkesskaderHvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt?Hvordan sette tiltak ut i livet?Oppsummering. Del I. Skadebildet i Norge. 4. Fordeling av personskadene p: dde (2 3

merton
Download Presentation

Hva er viktigere enn annet Suksessfaktorer i skadeforebyggende arbeid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. Hva er viktigere enn annet? Suksessfaktorer i skadeforebyggende arbeid Regionkonferanse i Harstad 13. oktober 2008 Johan Lund, dr. philos Universitetet i Oslo

    2. 2 Disposisjon Skadebildet i Norge Ulykkesforebygging i Norge Modell for forebygging av ulykkesskader Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt? Hvordan sette tiltak ut i livet? Oppsummering

    3. Del I Skadebildet i Norge

    4. 4 Fordeling av personskadene på: døde (2 300 årlig i Norge) og legebehandlede (520 000 årlig) Ulykkesskader (U) Voldskader (V) Selvpåførte skader (S)

    5. 5 Hver år dør 1 700 i ulykker i Norge og 480 000 legebehandles Ni hovedtyper (fordeling i %): Trafikkulykker (T) Arbeidsulykker (A) Hjemmeulykker (H) Sportsulykker (S) Gate, ikke trafikk (G) Utdanningsulykker (U) Friluft, hav, sjø (F) Barnehage, lekeplass (B) Aldershjem, sykehjem (E) Annet (A)

    6. 6 Ulykker (personskader) i Norge 1985-2005 per 100 000 av befolkningen Legebehandlede, døde, innlagte, uførepensjonister og forekomst av varig men (1992 = 100%)

    7. Del II Ulykkesforebygging i Norge

    8. 8 Mange ulykkesforebyggende aktører på sentralplanet i Norge Trafikk: Samferdelsdepartement, Vegdirektoratet, Trygg Trafikk Arbeid: Arbeids- og inkluderingsdep, Arbeids-tilsynet, Statens arbeidsmiljøinst., ?? Brann: Direktoratet for samfunnssikkerhet (også produktsikkerhet), Norsk brannvernforening Hjem og fritid: 9 departementer og mange direktorater (Helse- og omsorgsdep og Helsedir. som koordinatorer), Skadeforebyggende forum

    9. 9 Innen ulykkesfeltet er noen ulykkestyper mer prioritert enn andre (Elvik 1991, 1993)

    10. 10 Aktiviteter innen hjem, fritid, barn og eldre de siste 40 årene 1970-tallet: produktsikkerhet 1980-tallet: Barnesikkerhet: HUMBU, SamBa, Folkehelsas skaderegister (bl. a. Harstad sykehus), Helserådsutredningen (Johannes evangelium): lokal forebygging, Aksjon mot hjemmeulykker 1990-tallet: St.meld om forebygging: ulykker ett av fire satsningsområder, Olga hold deg på beina! Skadeforebyggende forum vokser frem, Trygge lokalsamfunn vokser frem, Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem og fritid

    11. 11 Aktiviteter innen hjem, fritid, barn og eldre de siste 40 årene II 2000-tallet: Folkehelsas skaderegister legges ned i 2003, nytt skaderegister ved alle sykehus fra 2008, eldresikkerhetsaksjonen i Skadefore-byggende forum, 17 Trygge lokalsamfunn i Norge, Skadeforebyggende forum får en fem-års kontrakt mellom FNH og HOD, ny strategiplan utarbeides nå i HOD/Helsedir. Mye godt og planmessig arbeid, god plattform, mangler imidlertid et gjennombrudd og satsning, mer midler til forebygging?

    12. 12 Topp 15 nasjoner på forebyggende helsearbeid. Tall i prosent av det totale helsebudsjettet i 2005. (OECD-rapport, Dagbladet 4.2.08)

    13. Del III Modell for forebygging av ulykkesskader

    14. 14 Lund J. Epidemiology, Registration and Prevention of Accidental Injuries. Thesis, Oslo 2004

    15. Del IV Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt?

    16. 16 Data: Effekter av ulykkesforebyg-gende intervensjoner ble kartlagt 332 studier fra perioden 1966-2000 ble identi-fisert i litteratur-søk. 83 ble vurdert til å ha for lav kvalitet. 249 ble delt inn i hovedgruppene: 1 Holdningsendrende: Massemedia, brosjyrer, film,rådgivning 2 Atferdsendrende: Trening, utdanning, belønning 3 Strukturendrende: Lover, forskrifter miljø/produktendring 4) Kombinerte program med bruk av elementer fra 2 eller alle 3 grupper over: ”Orkestrerte” tiltak og lokalsamfunnsbaserte tiltak

    17. 17 Resultat: Hva virker godt og hva virker mindre godt? Andel studier med signifikant positiv effekt i hver tiltaksgruppe Antall studier i parentes (totalt 249 studier) 1a Massemedia, brosjyrer, film ( 17) 1b Rådgivning (10) 2a Trening, utdanning (24) 2b Belønning (8) 3a Lover, forskrifter (86) 3b Miljø/produktendring (70) 4a “Orkestrerte” tiltak (22) 4b Lokalsamfunnsbaserte tiltak (12)

    18. 18 Effekter gruppe 4b: 12 ”orkestrerte” tiltak i lokalsamfunn 10 studier viste reduksjon av dødsulykker med 14-35%, av legebehandlede skader 20-89%. 1 studie viste en liten positiv effekt, men ikke signifikant. 1 studie viste 22% økt bruk av sikkerhetsutstyr.

    19. 19 Karakteristisk for de 10 ”orkestrerte” tiltak i lokalsamfunn som hadde positiv effekt hele befolkningen var målgruppe for intervensjonene prosjektene varte mange år (2-16 år) mange aktører var involvert forebyggende tiltak var brukt i kombinasjon: informasjon, utdanning, miljøendring I Harstad: godt registreringssystem på sykehuset, godt samarbeid mellom helsevesenets 1. og 2. linje, tverrfaglig forebyggende gruppe, mange tiltak iverksatt

    20. 20 Forebyggende tiltak - effekter I Noen linjer i modellen er svake: Holdnings-endring holdning atferd reduksjon av ulykker Andre er sterke: Strukturendring fysiske omgivelser atferd ulykkesredusjon Rådgivning og atferdsendrende program virker bedre når de er basert på to-veis kommunika-sjon i små grupper og er skreddersydd til den fare eller risiko som skal mestres

    21. 21 Forebyggende tiltak - effekter II Når forebyggende tiltak brukes i kombinasjon, og slik at de influerer sosiale normer, er de antakelig mer effektive enn intervensjoner som bare rettes inn mot individet

    22. Del V Hvordan sette tiltak ut i livet?

    23. 23 Hvordan kan forebyggeren handle?

    24. 24 Vellykket forebygging i Stovner bydel Lårhalsbrudd pr. 1000 innb. over 66 år i Oslo og Stovner Steihaug S, Nafstad P, Vikse R, Beier RM, Tangen T. Forebygging av lårhalsbrudd i Oslo. Tidskr Nor Lægerforen. 1998;118:37-9

    25. 25 ”Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk” McLoughlin E, Fariweather A. Influence of free trade on the politics of safety. Inj Prev. 2002;8:3-5 Atferds- og holdningsendrende tiltak er ofte politisk ”safe” siden de legger ansvaret for endring på individet. Strukturendrende tiltak medfører beslutninger om design, produksjon, lovgivning, økonomi hvor motstridende interesser er involvert. Maktforhold kan avgjøre. Kunnskap er ikke nødvendigvis makt

    26. 26 ”Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk” II For å fremme ulykkesforebygging trenges: (McLoughlin & Fairweather 2002): lederskap koalisjonsbygging skarpt fokus konsekvent budskap solide fakta politiske allierte internajonale innsatser Det er hele tiden en utfordring å formidle solide fakta om ulykkesforekomst og mulige tiltak

    27. 27 Oppsummering I Ulykker er et stort helseproblem og koster vårt samfunn store summer i behandling og produksjonstap. Antall alvorlige ulykker ser ut til å stige. Det nytter å forebygge ulykker. Ulykker kan forebygges ved å fjerne eller å redusere farer eller ved å lære å mestre farene. Strukturendrende tiltak og en kombinasjon av tiltak (orkestrering) er mest effektive for å forebygge ulykker og ulykkesskader.

    28. 28 Oppsummering II Kunnskap om ulykkesbildet og om effektive forebyggende tiltak gir ikke nødvendigvis makt. Det er en utfordring å etablere forebyggere med administrativ vilje og politisk makt til å handle. Vi må utfordre det politiske og administrative apparatet til å investere mer av helsebudsjettet til forrebygging, kanskje en egen forebyggende minister med eget budsjett?

More Related