Skadeforebyggende arbeid Hva virker godt og hva virker mindre godt?

1. Skadeforebyggende arbeidHva virker godt og hva virker mindre godt? Trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane 12. oktober 2005 Johan Lund, dr. philos Skadeforebyggende forum

2. Disposisjon • Hva er Skadeforebyggende forum? • Hva er ulykker og skader? Farer er opprinnelsen til ulykker. En epidemiologisk forebyggende modell • En ulykkesforebyggende modell med menneskelige, strukturelle og kulturelle faktorer • Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt? • Hvordan sette tiltak ut i livet? • Oppsummering

3. Del I Hva er Skadeforebyggende forum?

4. Skadeforebyggende forumer et forum for skadeforebyggende aktører i og utenfor forvaltningen for å ha en møteplass, søke koordinering og samarbeid, drøfte felles problemer og muligheter, formidle kunnskap over feltet og motivere til innsats • Etablert 1985 av forsikringsbransjen, som finansierer sekretariatet • Engasjert i forebygging av alle typer ulykker: trafikk, arbeid, hjemme, skole, fritid, drukning, brann, eldre, barn etc. • Ca. 55 organisasjoner/institusjoner fra alle sektorer er medlemmer Skadeforebyggende forums visjon: Samlet for et aktivt og sikrere Norge!

5. Skadeforebyggende forums organisasjon – ny strategi 2004-8 SFs årsmøte 55 medlemmer SFs hovedmål: 1. Være et møtsted 2. Formidle kunnskap 3. Motivere til innsats Arbeid?Trafikk? Brann? Styret 6 + 3 personer Sekretariat 3 deltidspersoner Eldresikker-hetsrådet 25 personer (høst 2001 Druknings-forebygg. råd 10 personer (vår 2004) Barnesikker-hetsrådet 25? Personer (våren 2005) Råd for Trygge lokalsamfunn 16 personer (vår 2005)

6. Viktige aktiviteter • Tilby de skadeforebyggende aktørene et møtested • Eldresikkerhetsaksjonen ”Trygge eldre” • Årskonferanse, i år i Trondheim 21-23. november – jubileumskonferanse • Nettsider: www.skafor.org • Oversikt over statistikk og nasjonale aktiviteter og gode skadeforebyggende eksempler • Påvirke politikere og forvaltning til å prioritere skadeforebygging

7. Del II Hva er ulykker og skader? Farer er opprinnelsen til ulykker En epidemiologisk forebyggende modell

8. Tre skadetyper: Ulykkesskade Voldsskade Selvpåført skade Ulykker - hovedtyper: Trafikkulykker Arbeidsulykker Hjemmeulykker Gate, ikke trafikkulykker Sportsulykker Utdanningsulykker Andre Skader og ulykker

9. Oppsummering -ulykkesskaderNye tilfeller årlig i Norge • Legebehandlede 440 000 (synker?) • Innlagte 55 000 (stiger?) • Varig mén 36 000 (stiger) • Ufør - funksjonshemmet 18 000 (stiger) • Uførepensjonister 1 400 (stiger) • Døde 1 700 (synker)

10. Fare, ulykkes- og skadehendelsen Skade Kroppens toleranseterskel overskrides Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr kan påvirke utfallet av ulykker Ingen skade Kroppens toleranseterskel overskrides ikke Ulykke Kontroll mistes eller fare observeres for sent Søker og mestrer et relativt høyt farenivå: muligheter realiseres, glede. lykke Mestrer ”normale” eller påførte farer: livet går som vanlig: rutiner og stress, gleder og sorger Fare Forskjellig utfall når man ekspo-neres for fare

11. En epidemiologisk forebyggende modell(basert på Frericks RR. Epidemiologic surveillance in developing countries. Annu Rev Publ Health. 1991;12:257-80 Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Fore-bygger: ”En person eller kontor med adminis-trativ vilje og politisk makt til å handle.” Forebygger Datainnsamling Tiltaksutforming Overvåking Lokale/nasjonale målsettinger

12. Del III En ulykkesforebyggende modell med menneskelige, strukturelle og kulturelle faktorer

13. Hvordan forebygge ulykker?To hovedprinsipp • Fjerne eller redusere farer • Mestre farer

14. Strukturendrende miljøendring, lover/ forskrift, økonomi Holdningsendrende informasjon, over-talelse, massemedia Atferdsendrende trening, belønning Tiltak Samfunn Individ Sosiale normer (sikkerhets) kultur Prosess faktorer Holdninger og oppfatninger Modell for ulykkesforebygging med søkelys på menneskelige, strukturelle og kulturelle faktorer (Lund og Aarø, 2003) Atferd Risiko faktorer Fysiske og or-ganisatoriske omgivelser Fare, ulykkes- og skadehendelse

15. Del IV Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt?

16. 332 studier fra perioden 1966-2000 ble identi-fisert i litteratur-søk. 83 ble vurdert til å ha for lav kvalitet. 249 ble delt inn i hovedgruppene: 1Holdningsendrende: Massemedia, brosjyrer, film,rådgivning 2 Atferdsendrende: Trening, utdanning, belønning 3 Strukturendrende: Lover, forskrifter miljø/produktendring 4) Kombinerte program med bruk av elementer fra 2 eller alle 3 grupper over: ”Orkestrerte” tiltak og lokalsamfunnsbaserte tiltak Data: Effekter av ulykkesforebyg-gende intervensjoner ble kartlagt

17. Resultat: Hva virker godt og hva virker mindre godt?Andel studier med signifikant positiv effekt i hver tiltaksgruppeAntall studier i parentes (totalt 249 studier) 1a Massemedia, brosjyrer, film ( 17) 1b Rådgivning (10) 2a Trening, utdanning (24) 2b Belønning (8) 3a Lover, forskrifter (86) 3b Miljø/produktendring (70) 4a “Orkestrerte” tiltak (22) 4b Lokalsamfunnsbaserte tiltak (12)

18. Forebyggende tiltak - effekter I • Noen linjer i modellen er svake: Holdnings-endring holdning atferd redukjson av ulykker • Andre er sterke: Strukturendring fysiske omgivelser atferd ulykkesredusjon • Rådgivning og atferdsendrende program virker bedre når de er basert på to-veis kommunika-sjon i små grupper og er skreddersydd til den fare eller risiko som skal mestres

19. Forebyggende tiltak - effekter II • Når forebyggende tiltak brukes i kombinasjon, og slik at de influerer sosiale normer, er de antakelig mer effektive enn intervensjoner som bare rettes inn mot individet

20. Holdningsendrende tiltak vil ha viktige funksjoner i skadeforebygging selv om de synes å ha liten direkte innvirkning på individets atferd De kan influere på andre faktorer som deretter vil redusere ulykker: • oppfordre til å installere sikkerhetsutstyr • påvirke opinionen slik at passive tiltak tiltak aksepteres • mobilisere til sosial støtte (kjøring og alkohol) • endre sosiale normer • utvikle samfunnet mot en mer sikkerhetsorientert kultur

21. Værøy reduserte både arbeids-, trafikk- og hjemmeulykker med 50% på ti år (1980 - 89) Harstad reduserte i perioden 1985 - 95 (sammenliknet med Trondheim): trafikkulykker fallulykker blant eldre forbrenningsskader blant barn Stovner bydel reduserte lårhalsbrudd 50% på 5 år 40-50 kommuner og fylkeskommuner arbeider nå etter Trygge lokalsamfunnskonseptet Gode skadeforebyggende erfaringer i Norge

22. Del V Hvordan sette tiltak ut i livet?

23. Hvordan kan forebyggeren handle? Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Fore-bygger: ”En person eller kontor med adminis-trativ vilje og politisk makt til å handle.” Forebygger Datainnsamling Tiltaksutforming Overvåke Lokale/nasjonale målsettinger

24. Vellykket forebygging i Stovner bydelLårhalsbrudd pr. 1000 innb. over 66 år i Oslo og StovnerSteihaug S, Nafstad P, Vikse R, Beier RM, Tangen T. Forebygging av lårhalsbrudd i Oslo. Tidskr Nor Lægerforen. 1998;118:37-9 I Stovner bydel ble lårhalsbrudd halvert på 4-5 år. Investering på 1 krone ga en avkastning på 100 kroner.

25. ”Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk”McLoughlin E, Fariweather A. Influence of free trade on the politics of safety. Inj Prev. 2002;8:3-5 • Atferds- og holdningsendrende tiltak er ofte politisk ”safe” siden de legger ansvaret for endring på individet. • Strukturendrende tiltak medfører beslutninger om design, produksjon, lovgivning, økonomi hvor motstridende interesser er involvert. Maktforhold kan avgjøre. • Kunnskap er ikke nødvendigvis makt

26. ”Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk” II • For å fremme ulykkesforebygging trenges: (McLoughlin & Fairweather 2002): • lederskap • koalisjonsbygging • skarpt fokus • konsekvent budskap • solide fakta • politiske allierte • internajonale innsatser • Det er hele tiden en utfordring å formidle solide fakta om ulykkesforekomst og mulige tiltak

27. Oppsummering I • Ulykker er et stort helseproblem og koster vårt samfunn store summer i behandling og produksjonstap. • Antall alvorlige ulykker ser ut til å stige. • Det nytter å forebygge ulykker. • Ulykker kan forebygges ved å fjerne eller å redusere farer eller ved å lære å mestre farene. • Strukturendrende tiltak og en kombinasjon av tiltak (orkestrering) er mest effektive for å forebygge ulykker og ulykkesskader.

28. Oppsummering II • Kunnskap om ulykkesbildet og om effektive forebyggende tiltak gir ikke nødvendigvis makt. • Det er en utfordring å etablere forebyggere med administrativ vilje og politisk makt til å handle. • Trenger vi hjelp og støtte fra ofrene for virkelig å få til en satsning på forebygging??