Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før

1. Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving www.pedagogiskformidling.no torbjorn@tnordvoll.no Haugesund Kommune 27. januar 2014

2. Hva er assistenters oppg.? • Først: Assistenter har en viktig oppgave i norsk skole! • Å bidra til barns fysisk og motoriske utvikling • Å fremme barns læring • Å vite nok om hva som avgjør barns fysiske og motoriske utvikling • Være aktive sammen med barna slik at de har det bra og utvikler seg best mulig

3. Noe av skolens ansvar: • Å fostre barn som er motorisk sterkt utviklet og dermed klar for hverdagens og livets mange utfordringer! • Å fostre barn som er sosialisert og rimelig trygg på seg selv og som er klar til å få seg venner!

4. Barn er skapt til fysisk aktivitet • Et barn kan ikke sitte i ro mer enn ca 20 min, da ”koker” det i muskulaturen, og den roper etter oksygen, som følge av det spesielle vanninnholdet i blodet. Det må få konsekvenser for vårt pedagogiske opplegg • Kun fysisk aktivitet kan rette opp dette • Barnet tar seg normalt til rette når det kjenner at det må bevege seg

5. Fysisk aktivitet utvikler og styrker motorikken og dermed barnet! • Sentralnervesystemet og sanseapparatet (samspillet hjerne/muskel) utvikles og styrkes • Øvelse gjør mester og den erfaringen er gull verdt • God motorikk gir mestring og styrker kropps- og selvbildet hos barnet!

6. Litt fra nyere undersøkelser om motorikk: • Før var ca. 10 % av barna ”Klossete” • Siden århundreskiftet har det vært en dramatisk økning. Nå regner en at 30% av tiåringene er ”klossete”, dvs at de sliter med å skrive, ta imot en ball og har problemer med balansen (Hermundur Sigurdson, ved NTNU) • Det er flere ganger gutter enn jenter som har motoriske og språklige problemer • Klossete barn sliter med å fungere sosialt • Utvikling av barns motorikk – en oppgave for både hjem, barnehage og skole

7. Sittesyndromet i vår tid • Barn sitter ufattelige mange timer på en stol – på skolen og hjemme • Unge gutter bruker nå over 30 timer pr uke foran skjerm viser fersk undersøkelse – en tidobling på 12 år! (jenter 20 t/u). Dette er rekord i Europa og myndighetene er bekymret • Henting og bringing i bil og følgene av det: de som ikke blir kjørt er betydelig mer fysisk aktiv både på skolen og på fritiden (European Youth Heart Study)

8. Hva er daglig fysisk aktivitet- til forskjell fra gym? • En aktivitet som har fokus på: • Allsidig bevegelse og sansestimulering • Det kroppen trenger hver eneste dag/time av fysisk stimulans (barn kan som sagt max sitte i ro i 20 min.) • Det er og må være fellesskap og glede • Å styrke elevens kropps- og selvbilde • Spesifikk fysisk aktivitet som fundament for læring

9. Hvorfor trenger vi daglig fysisk aktivitet i skolen? • For å skape en naturlig og nødvendig variasjon i undervisningen • For å gi kroppen den nødvendige fysiske bevegelse og stimulans • For å bidra til å snu passivitetstrenden • For å kunne rette opp motoriske mangler • For å skape et grunnlag for en rekke andre kvaliteter i livet.

10. Motorisk svake barn sliter • ”Barn om har både motoriske og språklige problemer er i en risikogruppe når det gjelder å oppnå gode resultater i skolen, og det er også større fare for at de får sosiale problemer!” (D. Hall, 1998:”Clumsy children”) • De samme har også lettere for å bli mobbeoffer fordi de ikke så lett blir inkludert i gruppen fordi de ikke er så nyttige for gruppen (S.E. Henderson, 1992)

11. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Sansemotorikk: samspillet mellom sansning/sanseinntrykk, sanseintegrasjon og musklene i kroppen • Sanseintegrasjon: bearbeiding av mange sanseinntrykk samtidig, for hensiktsmessig bruk, ikke minst for skole • Sanseintegrasjonens 1.fase: stimulering av de tre grunnleggende sansene: taktil (hud), kinestetisk (kroppens stilling) og vestibulær (balanse)

12. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Sanseintegrasjonens nivå 2: kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse (1-3 år) • Sanseintegrasjonens nivå 3: auditiv og visuell sans for språk og øye-hånd (3-5 år) • Sanseintegrasjonens nivå 4: sluttprodukter: • Evnen til å organisere • Evnen til konsentrasjon og fokus • Evnen til akademisk/mental innlæring/abstrakt • selvkontroll

13. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Dette er en prosess fra vugge til grav, men barnets første 7 år er grunnleggende og viktig (sensomotorisk periode). • 3-7 år er en meget kritisk fase. Hvis den går tapt må den tas igjen. Gå tilbake til …. • Det forutsetter et mangfold av stimuli -sansestimulerende aktiviteter • Både prosess og utvikling blir understimulert i vårt tids passivitet og skjermtitting

14. God sansemotorikk fremmer sosial utvikling: • Velfungerende barn blir lettere foretrukket og inkludert • Sansestimulerende aktiviteter skjer sammen med andre barn • God sanseintegrasjon er en forutsetning for å oppfatte det sosiale (sam)spillet • Gir et godt kropps-og selvbilde, noe som er et godt utgangspunkt for å fungere sosialt

15. God motorikk forebygger mobbing! • God motorikk gjør et barn mer interessant, nyttig og ukomplisert for gruppen! • Barn med god motorikk blir nesten aldri mobbet – tvert om, de er populære • Et positivt kropps-og selvbilde gir ikke denne trangen til å ”hevde” seg på andre • Sterke motoriske barn er mer avslappet og har da bedre kapasitet til å ”se” andre

16. ”Motorisk sterke barn er en suksess!” • Barn som er fysisk flinke har det bedre sosialt, fordi de bidrar mer og fungere bedre. • Motorisk sterke barn blitt lett integrert i gruppen fordi det er funksjonelt og nyttig • God motorikk som barn gir bedre mental helse som voksen • Barns fysiske fostring bør starte allerede fra uke èn og fortsette i hjem og i barnehagen • Dette er noen av hovedkonklusjonene hos forskere ved NTNU ved forskningsleder Per Egil Mjaavatn

17. Sansestimulerende fysisk aktivitet og kreativ leik gir balansert hjerneutvikling • Hjernestammen (portalen til hjernen) er helt avhengig av å bli matet av fysisk sansestimuli for optimal utvikling • Kreativ leik styrker og utvikler høyre hjernehalvdel, den som ser helheter og sammenhenger og der kunstneren i oss er • En balansert utvikling av både høyre og venstre hjernehalvdel er nødvendig; refleksjon, se muligheter og ta egne valg • I dagens skole blir venstre hjernehalvdel forfordelt

18. Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene • Myelinisering-automatisering av så mye som mulig, frigjør kapasitet i sentralnervesystemet for læring og det gir økt ro og konsentrasjon • Vestibulærsystemet/balansesansen er grunnleggende for utvikling og harmonisering av de andre sansene. Den er fundamental for samspillet mellom sansene og motorikken • God balanse frigjør hjernekapasitet til mentale prosesser, som f.eks skole/læring. Test: hinke på ett ben, rotasjon, balansere på en linje

19. Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene • Kryssmønsteret: koordinasjon og samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel (ulike danser, bl. a Indianerdans og div klappeleiker • God Øye – hånd – koordinasjon som forutsetning for lese- og skrive ferdigheter (ballkasting, pilkasting, sprette ball osv) • Refleksavvikling

20. De grunnlegende naturlige bevegelser som skal være på plass (2 – 6 år): • Åle, rulle sidelengs og forlengs, krabbe, gå, hoppe, hinke, kaste, ta imot, sparke, klatre, balansere. Et resultat av gener, vekst og oppvekst. Kan være forskjell på to 3-åringer! • Aktiviteter som inneholder disse bevegelsene vil avdekke avvik og store behov • Førskolens og skolens oppgave og ansvar er å observere/kartlegge den enkelte og sette inn tiltak!

21. Krav til sansemotorisk aktivitet • At den faktisk utfordrer og stimulerer mange sanser samtidig • At den ”treffer” spesielt de som trenger den mest (jfr. Observasjon) • At den fremmer de grunnleggende bevegelsene – plattformen for det videre • Barn må ha inne kryssmønsteret, forlengs rulle og kast, når de begynner på skolen!!

22. Sansestimulerende aktivitet • Fysisk aktivitet som stimulerer de fire viktigste sansene våre: kinestetisk, taktil, visuell og vestibulær sans og som fremmer de grunnleggende bevegelser • Fysisk aktivitet og leik i skrått og ulent terreng! • Gamle og nye leiker, fri og organisert aktivitet • Regle, rytme, rim og dans • Aktivitet som sikrer at alle er med • Kreativ leik

23. La oss prøve – først inne, så ute • Vi lærer oss to enkle ringdanser: • «Lasse går i ringen» • Vi går parvis i sirkel, mens vi synger: • Lasse går i ringen og så prominerar vi (2x) Så prominerar vi – ha-ha. Så prominerar vi - ha-ha. Lasse går i ringen og så prominerar vi! • (så snur de som går ytterst (”guttene) og går rundt sin partner og hilser bakover og slår så armen rundt den tredje i rekken • Gi høyre hånd din make og venstre hånd din granne Slå armen rundt den tredje og så prominerarvi Så prominerar vi – ha-ha osv

24. Og en til: Til seters, til seters • Vi går i ring to og to og synger: • Til seters, til seters, så synker sola ned, hei! (2x) • Så snur «guttene» som går ytterst: • Skyggene bliver så dunkle og lange, fremmad det går i lystige sprange. En, to, en, to så slår vi oss til ro, ha, ha, ha! En, to, en to så slår vi oss til ro! • Og da, på den siste «ro» legger vi armen rundt den vi treffer på.

25. Gr.oppgaver som presenteres/gjennomføres og begrunnes: • Gr. 1 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer vestibulær sans (balanse og rotasjon) • Gr. 2 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kinestetisk og taktil sans (kroppsst./hud) • Gr. 3 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rulle, kryssmønster og kast/mottak • Gr. 4 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rytme og koordinasjon • Gr. 5 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kreativitet

26. De fire viktigste refleksrestene:(Sally Goddard ”Reflexes, Learning and Behaviour” 2002)(www.sensonordic.com) • Tonisk nakkerefleks (når hodet bøyes opp og ned) som gjør det vanskelig å krabbe, svømme og stupe kråke. Knekker blyantspissen når de skriver fra tavla • Atonisk nakkerefleks (når hodet beveges sidelengs) gir ofte dårlig balanse og ukontrollerte bevegelser i armer og bein

27. Refleksrester forts.: • Galant refleks som sitter i korsryggen og som utløses ved berøring (stolrygg/bukselinning) og som gjør at eleven ikke karer å sitte stille • Øyemusklene kan være hemmet av refleksrester som gjør at samsynsproblematikk kan oppstå, problemer med å fokusere og manglende dominant øye • Kan ”trenes” bort gjennom daglig sansestimulerende aktivitet i noen minutter

28. Sansestimulering, kreativ leik og fysisk aktivitet skaper harmoniske kropper/barn • God sanseintegrasjon – gir ro • Positivt kropps- og selvbilde – gir ro • Dysfunksjoner gir ulike former for uro • En hjerne som kan oppfatte og forstå lettere • Kroppen får det den trenger her og nå og over tid

29. Det er med å forebygger diagnoser • Mange diagnoser har sitt utspring i dysfunksjoner i nervesystemet • Sansestimulerende aktiviteter optimaliserer et hvilket som helst utgangspunkt, både fysisk/motorisk, sosialt , mentalt og følelsesmessig

30. Det fremmer mestring, livsutfoldelse og livskvalitet hos barn • Opplevelse av og troen på at jeg kan! • Gir større utfoldelse og mer suksess • Mer mestring og mer å vise fram • Sansestimulerende aktivitet gir stor glede/har stor verdi i seg selv! • Utvikler og stimulerer gleden ved å være fysisk aktiv

31. Hva bør daglig fysisk aktivitet bestå i? • Fysisk leik, gamle og nye og fri leik i naturen • Kreativ fri leik • Folkeviseleik og dans, aerobic, linedance • Enkle ”turn”-øvelser og sirkusnummer • Samarbeidsoppgaver • Spesialøvelser (øye, refleksrester, kryssmønster osv) • Aktivitet på skrått eller ulent terreng • Aktivitet ledet av lærer eller på egenhånd

32. Hva vi kan oppfordre foreldrene til å gjøre • Ikke la barnet bli sittende foran en skjerm – vi er i ferd med å få et sittesyndrom • Være fysisk aktive sammen med barna, flere ganger i uka, ute og inne: turnøvelser, dans, ballkast, hinke og hoppe og gjøre balanse- og rotasjonsøvelser • Ta barna med ut i vanskelig terreng og la de leke • Observere egne barns motoriske og sosiale utvikling