250 likes | 427 Views
KIP-AF. ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”. Deltaker- og formidlingskonferanse 06.05.09. Innhold. Resultater knyttet til Prosjekt til fordypning (PF)
E N D
KIP-AF ”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning” Deltaker- og formidlingskonferanse 06.05.09 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Innhold • Resultater knyttet til Prosjekt til fordypning (PF) • Utfordringer for å oppnå kvalitet i yrkesopplæringen, avdekket gjennom prosjektene • ”Svar” fra prosjektene, på noen av utfordringene Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Prosjekt til fordypning/ Felles programfag - muligheter og hindringer for yrkesrelevant utdanning på ulike nivå. Noen foreløpige resultater i Prosjektet KIP-AF Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Deltagere • 8 utdannings- program • Ca 60 skoler • 13 forskere • ca 70 studenter (YPU + master) Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Resultatene samles på www.fiff.no Sammenfattede resultater fra alle delprosjektene rapporteres i en hovedrapport Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Hovedproblemstilling • Hvordan legge til rette for og gjennomføre en utdanning som er relevant i forhold til yrkenes/ bransjenes behov og elevenes yrkesinteresser? Forskningstilnæring Aksjonsforskning Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Noen hovedresultater, knyttet til PF Det blir lagt stor vekt på at elevene har arbeidspraksis i PF både i Vg1 og i Vg2 • Entydige elever: de har stort utbytte av arbeidspraksis i bedrift – for utsatt at de får praktisere et yrkes de ønsker å utdanne seg til • Arbeidspraksis viktig for motivasjonen og for å sikre yrkesvalget • Del av PF brukes til yrkesorientering av ulik varighet. Viktig for mange elever, men ikke tilstrekkelig for å gjøre et yrkesvalg. Elevenes behov for yrkesorientering er ulikt. Lang periode virker demotiverende på elever som har gjort yrkesvalget sitt Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Lærernes vurdering • De fleste lærerne ser positivt på arbeidslivspraksis både i Vg1 og i Vg2 • For motivasjonen • Faglig utbytte og relevans • For sikrere utdannings- og yrkesvalg • Lærerne arbeider mye med utvikling av nettverk i arbeidslivet til alle yrkene i utdanningsprogrammet Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Bedriftenes vurdering • Bedriftene er overveiende positive til samarbeid med skolen både i Vg1 og Vg2 • Rekruttering • Kvalitet • God tilrettelegging og oppfølging fra skolen, og elever som er interessert i virksomheten, er avgjørende for bedriftens innstilling Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Noen flere funn • Lærerne er arkitektene bak samarbeidet skole-bedrift • Yrkesorientering før arbeidspraksis er viktig i Vg1, (besøk fra bedrifter, ekskursjoner, oppgaver, prosjekter) • Forarbeid bør innbefatte • Generelle krav til oppførsel, oppmøte og sosiale ferdigheter • Oppgaver, som handler om yrkesutøvelse og yrkeskompetanse i det aktuelle yrket Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Forts. • Lærerne legger stor vekt på oppfølging av elever i arbeidspraksis, og samarbeid med bedriftene • Gode eksempler på lærernes oppfølging i bedrift • I enkelte tilfeller veileder lærerne elevene i arbeidspraksisen etter avtale med fagansvarlige Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Forts. • Spesielt viktig å samarbeide om vurdering, som gir betydelige utfordringer. Elevene skal ha karakter i PF og vurderingen kan ikke overlates til bedriften • Lærerne mener at vurderingen må ha grunnlag i praktisk arbeid – ikke i skriftlige rapporter Noen hovedforskjeller på funn i KIP-AF og rapporten fra FaFo Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Oppsummering - PF • Svært positive erfaringer med PF i bedrift i både Vg1 og Vg2 • Lærerne bygger og videreutvikler nettverk og systematisk samarbeid med bedriftene • En styrking av samarbeid skole-bedrift, og sikring av arbeidspraksis som passer til elevenes yrkesinteresser og utdanningsplaner kan ha stor betydning for motivasjon og frafall, men her vet vi litt lite enda • Svært mye avhenger av den enkelte lærer og lærerteam, og det kan være grunn til å spørre om for mye av ansvaret er lagt på lærerne? – bedre oppfølging på systemnivå? Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Utfordringer– for å oppnå relevant og helhetlig yrkesopplæring - Som prosjektet jobber videre med i klassene, på skolene og i forhold til fylkeskommunene Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Pålagte rammer – kan hemme læreres muligheter for å arbeide profesjonelt • Tilbud om valg av PF • To-tre valgmuligheter for elevene • Begrensning i bruk av arbeidslivet, spesielt på Vg1 • Pålagt organisering og innhold i FP • Eksamen på Vg2 – trekking av hvilket lærefag elevene skal vise kompetanse i forhold til – krever obligatoriske lærefagmoduler? Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Gir obligatoriske lærefagmoduler kvalitet i yrkesopplæringen? • Bør fagarbeidere kunne litt av alle lærefagene i utdanningsprogrammet for å bli gode fagarbeidere (fordeling av tiden på noen eller alle lærefagene i Vg1 og Vg2)? • Hva med ”fusking” i fag – i stedet for bruk av fagfolk? • Lære litt av alle lærefag i Vg1 og i Vg2 Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
PF • Brukes som erfaringsgrunnlag for praktisk eksamen • PF = praksis (i skole eller bedrift) • Ulike lærere i PF og Felles Programfag • Det ”relevante” foregår i PF, og kan bli en ”sovepute” for de andre fagene. PF er løsrevet fra resten av fagene (FP og FF) Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Læreplanene • Mye kunnskapsmål – eks. HS og SS – utfordringer i forhold til utvikling av kompetanse • Et programfag, som helt inngår i det andre – utfordringer når det gjelder vurdering og karaktersetting. Eks frisør Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Forts. Ulik tolkning i teamene av hva programfagene skal være (generell teori/ grunnleggende basis, eller konkrete i forhold til elevenes utdanningsplaner?) eks.: • HS: kost og ernæring, hygiene, sykdomslære • BA: tekniske beregninger, forskrifter og standarder • DH: kunsthistorie, fargelære, tegning Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Vurdering av kompetanse • Bruk av kompetansemålene/ kjennetegn, som beskriver hva eleven skal kunne etter et år, er utfordrende som grunnlag for vurdering av læring i konkrete oppdrag/ arbeidsoppgaver. Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Lærerkompetanse • Mange skoler har smal kompetanse spesielt i Vg1-teamene, med tanke på å kunne eksemplifisere og veilede elevene i forhold til ulike utdannigsmål • Noen lærere kvier seg for å følge opp elever i praksis og å samarbeide med fagarbeidere i arbeidslivet om veiledning og vurdering fordi de ikke har kompetanse i det aktuelle lærefaget – Bør det prioriteres bred fagkompetanse i teamene ved tilsetting? Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Prosjektenes ”svar” på noen av utfordringene • Elevenes praktiske erfaringer fra PF kan være svært nyttig for å oppnå relevant innhold i FP • Læreplanene i Vg1, Vg2 og Vg3, må tolkes i lys av kompetanseplattformene for de ulike lærefagene • Å arbeide med FP rettet mot elevenes yrkesvalg virker motiverende for de som har klare utdanningsplaner Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Forts. • Elevene må få arbeide med lærefag de vil utdanne seg til – ikke andre lærefag. Det virker svært demotiverende på mange elever å arbeide med lærefag de ikke vil utdanne seg til – ”er mer demotiverende enn fellesfagene • Hva betyr obligatoriske lærefagsmoduler eller generell teori i forhold til frafall og kvalitet i yrkesopplæringen og fagarbeid på sikt? • Skriftlig dokumentasjon gir begrenset grunnlag for vurdering av yrkeskompetanse. Kombinasjon av bilder og stikkord er bra. • Det bør brukes mindre tid på dokumentasjon i forhold til å utvikle yrkeskompetanse! Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Endringsbehov på skolenivå, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå • Elever bør få anledning til arbeidspraksis i bedrift i det faget de vil utdanne seg til (både på Vg1 og Vg2) – krav til samarbeid med arbeidslivet? • Utvikling av formaliserte nettverk mellom skoler og bedrifter • Kvalifisering av lærere i forhold til bredden i utdanningsprogrammet og yrkesdidaktikk med fokus på interessedifferensiering • Tydeligere krav til relevans i alle fag Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009
Kvalitet i yrkesopplæringen?? Yrkeskompetanse Gode og trygge fagfolk, som kan utføre fagarbeid i tråd med markedets behov, og som kan bidra i samfunnstjenlig fagutvikling Relevans? Mening? Medvirkning? Tilpasset opplæring?Elevenes og bransjenes behov i fokus? Hilde Hiim, Grete Haaland Sund 06.05.2009