REHABILITERING

1. REHABILITERING v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen

2. DEFINISJON AV REHABILITERING • tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler • hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for • å oppnå best mulig funksjon, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet St meld. Nr. 21 (1998-99)

3. DEFINISJON AV REHABILITERINGSIDEOLOGI • Normer, verdier og argumenter som styrer og legitimerer hva rehabilitering er og hvordan rehabilitering utføres. Bredland, E. L

4. VÅR FELLES IDEOLOGI • Vi ivaretar verdighet og livskvalitet hos hver enkelt pasient. - Vi ser etter ressurser • Vi ønsker å ivareta individuelle behov • Vi jobber sammen med pasienten mot hans mål • Vi viser høflighet og respekt • Vi har åpen kommunikasjon

5. FLERFAGLIG SAMARBEID • Flerfaglig samarbeid er en form for samarbeid der ulik kompetanse er nødvendig for å løse oppgavene tilfredsstillende. Flerfaglig samarbeid er velegnet der brukeren har problemer som man mener er mulig å se isolert fra hverandre, og der man derfor ikke behøver å ha noe med hverandre å gjøre. Bredland etal 2006

6. TVERRFAGLIG SAMARBEID • ”En form for teamarbeid som tilstreber en helhetlig tilnærming for å nå felles mål. Dette kan best skje ved enn fleksibel samordning av ulik type kompetanse. Kvaliteten forventes å bli bedre enn om hver og en løste sin del av oppgaven hver for seg. Felles mål og oppgavens art kan kreve at man går på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser ved fordeling av arbeid.” Bredland, Linge og Vik (2006)

7. REHABILITERINGSTEAM • Ulikheten ved de forskjellige faggruppene er styrken i et Rehabiliteringsteam.

8. MOTIVASJON • Nøkkelen til vellykket rehabilitering • Aktiv rehabilitering kontra hjelpetiltak

9. KRITERIER FOR INNTAK • Funksjonshemming oppstått etter akutt skade eller sykdom. • Funksjonshemming etter brått fall i funksjonsnivå med varig funksjonstap. • Funksjonshemming etter kroniske, progredierende sykdommer.

10. KRITERIER SOM SKAL VÆRE TILSTEDE I INSTITUSJON • behov for tverrfaglig intervensjon og/ eller • behov for høy intensitet i tiltakene og/ eller • behov for omfattende utstyr og hjelpmidler i en treningsfase og/ eller • risiko og urimelig ulempe forbundet med stadig transport

11. REHABILITERINGSPROSESSEN • Kartlegging, informasjonsinnhenting og helhetsvurdering • Vurdering av rehabiliteringsmuligheter • Oppsetting av mål • Tiltaksplan • Gjennomføring av plan • Evaluering • Oppfølging og vedlikehold

12. BRUKERMEDVIRKNING • Personalet gir fra seg makt, mens brukeren (borgeren) tar makt og ansvar som følger med. • Naturlig konsekvens av å sette verdighet som overordnet verdi • Retten til selvbestemmelse • Det handler om retten til å bli sett og forstått, respekten for et annet menneskes egne verdier, normer, ønsker og interesser.

13. DAGBOK • Tverrfaglig verktøy • Kommunikasjonen blir bedre • Sikrer brukermedvirkning • Brukeren er sentral i prosessen og føler seg ivaretatt • Kontinuitet i rehabiliteringsprosessen opprettholdes

14. DELTAGELSE • Deltagelse • Aktivitet • Funksjon • Anatomi

15. OVERFØRING • Videreføring av tiltak ved bytte av arena • Fra 3. og 2. linje til kommunen • Fra lokal rehabiliteringsinstitusjon til hjemmet

16. ”Rehabilitering handler imidlertid om mye mer – det handler om livet mitt… derfor må ikke livet gjøres om til en treningsprosess hvor sykdom o g funksjonshemming gir innhold til alle ulike aktiviteter. Livet mitt er noe mer enn sykdom og funksjonssvekkelse. Livet er arbeid, fritid, familieliv – hverdag og fest – drømmer og visjoner.” (Gunnar Wahl)

18. Tilpasningsprosess til et forandret dagligliv Usynlige vansker etter hjerneslag Spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen

19. Plan for dagen innledning angående usynlige vansker film Atferdsregulering nedsatt initiativ nedsatt innsikt emosjonelle endringer

20. Innledning Hva er synlig når du møter en slagrammet? Aksept fra omgivelser. USYNLIGE VANSKER Vanskelig å sette ord på. Utfordrende å være ærlige på for alle parter. Vanskelig å forstå. Vanskelig å godta Aksept – både fra omgivelsene og den det gjelder. Kan være nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, initiativ, innsikt, emosjonelle forandringer og ukritisk atferd.

21. Initativ Definisjon – handling / idé som fører til noe. oppmerksomhet/ våkenhet/ mottagelighet for informasjon konsentrasjon hukommelse mental energi/ trettbarhet tempo effektivitet evne til å sette i gang selve aktiviteten evne til å skifte oppmerksomhet mellom flere oppgaver, endre/ avslutte bevegelser(perseverasjon) oversikt/ abstrakt tenkning/ evne til å tenke utover det konkrete – her og nå (”ord og uttrykk”)

22. Hvordan øke mulighet for initiativ og deltagelse? struktur/ forutsigbarhet lage strategier velkjente omgivelser ” luke bort” unødvendige forstyrrelser øve på å øke forstyrrelsene dags-/ ukeplan/ påminnelser (mobiltelefon) bruke av oppslagstavle med avtaler

23. Nedsatt Innsikt Nedsatt innsikt – mangel på kunnskap om et problem og om konsekvensene av dette. Viktig å skille mellom reaksjon på hjerneslaget (psykologiske forsvarsmekanismer) og konsekvens av hjerneslaget (organisk skade) Vanskelig å skille disse årsaker fra hverandre

24. Hvordan forholde seg til nedsatt innsikt? Ta hensyn til balansegangen mellom håp og konfrontering. Viktig med godt tillitsforhold mellom den slagrammede og hjelperen. Bruk tydelige og konkrete tilbakemeldinger i forhold til problemområdet- gjerne fortløpende mens aktiviteten pågår. Få den skadde til å gjenta tilbakemelding for seg selv. Formidle det den skadde får til, lag gjerne lister over hva han får til og hva som er vanskelig. ”Minus-listen” må ikke bli lengre enn ”pluss-listen”. Åpenhet kan skape trygghet og tillit som gjør at situasjonen blir mindre truende for den slagrammede.

25. Emosjonelle/ personlighets- forandringer personlighetsforandringer – hva er personlighet og hva er skaden. kan være gråt, apati, sinne, upassende ordbruk, latter, selvsentrering. hva er naturlig sorgreaksjon, depresjon eller følge av skaden. mennesket er skapt slik at en emosjonelt beskytter seg mot store traumer, bevisst eller ubevisst. Hjerneslag kan for mange være et stort tap.

26. Hvordan forholde seg til emosjonelle forandringer? Forståelse for at dette er en konsekvens av skaden og ikke bevisst oppførsel. Åpenhet om skaden innenfor familie og venner. Snakke sammen om følelser. Viktig å forholde seg rolig og kanskje ignorere adferden. Andre ganger kan det være riktig å veilede til akseptabel atferd. Unngå å skape skyldfølelse. Forutse situasjoner som kan trigge sinne/gråt.