Geriatrisk rehabilitering

1. Geriatrisk rehabilitering

2. Geriatri ? Rehabilitering ? • Forskrift om habilitering og • rehabilitering, individuell plan og koordinator” av 16.12.2011, kapittel 4, § 10 til 15. Disse krav gjelder også for geriatrisk rehabilitering.

3. Hva er de formelle krav til (geriatrisk) rehabilitering i spesialisthelsetjenesten • nødvendig undersøkelse og utredning av brukere som har behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, • trening og oppøving av funksjon og ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning • intensiv trening som inngår i individuell rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig spesialisert tilbud etter behandling • tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det • råd og veiledning til kommunene om opplegg for enkeltpasienter • samarbeide med kommunen om opplegg for enkeltpasienter og utarbeidelse av individuell plan • generelle råd og veiledning til ansatte i kommunene.

4. De enkle? spørsmål • Har eldre pasienter nytte av rehabilitering ?

5. The efficacy of coordinated multidisciplinary rehabilitation for a number of conditions affecting older adults, including stroke, rheumatoid arthritis, falls, and frailty, is supported by numerous studies( up to date )

6. forskning på isolert effekt av rehabilitering er krevende i akutt fase, grunnet samtidig behandling og tilstandens spontanforløp

7. Slagenhet versus vanlig indremedisinsk avdeling • Slagenhet gir betydelig høyere overlevelse ,bedret funksjon og færre som skrives ut til sykehjem. • Effekten holder seg etter ett og 10 år

8. Hva er det som virker i rehabilitering ? Indredavik • Conclusions—Shorter time to start of mobilization/training was the most important factor associated with discharge to • home, followed by stabilized diastolic BP, indicating that these factors probably were important in the SU treatment. • The effects of characteristic features of an SU, such as a specially trained staff, teamwork, and involvement of relatives, • were not possible to measure. Such factors might be more important than those actually measured.

9. Kunnskapssenteret 2006 • Konklusjon • Vår gjennomgang av systematiske oversikter har vist at geriatrisk vurdering og behandling av eldre pasienter i sykehus gir positiv effekt når det gjelder sjansen for å være i live i egen bolig versus å dø eller bli innlagt i sykehjem.  På andre områder er resultatene inkonsistente.  Bruk av tverrfaglige geriatriske konsultasjonsteam i 7 sykehus viser liten effekt.  Sett i lys av den forventede økningen av eldre med behov for helsehjelp, er det et klart behov for mer forskning både i forhold til å utvikle og prøve ut nye, potensielt forbedrete intervensjoner og utvikling av kriterier for utvelgelse av pasienter som kan ha nytte av geriatriske tiltak.

10. Organisering av rehabilitering i sykehus • Alle rehabiliteringsavdelinger i sykehus bør fylle kriterium for å kunne tilby kompleks rehabilitering. Forutsetningen er at rehabiliteringsvirksomheten er ledet avspesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller annen relevant spesialist fx geriater i egen enhet hvor det finnes minst 6 ulike faggrupper som samarbeider systematisk.

11. Utredningskompetanse • Medisinsk – diagnostikk , behandling • Funksjonelle vurderinger • Svelgfunksjon • Visuell funksjon • Språkfunksjon • Kognitiv /Nevropsykologisk utredning • Kompleks førerkortvurdering

12. Terapeutisk intervensjon • Utstyr, lokaliteter , kompetanse og personell til å kunne gi tilstrekkelig • treningsintensitet . Avansert tilpasning av hjelpemidler • Bruk av datateknologi

13. Samarbeid i fokus • Pasient og pårørende • Andre sykehusavdelinger • Kommuner • Private opptreningsinstitusjoner

14. Har vi kapasitet til å gi eldre pasienter tilbud ?

15. ? • Unn har i særklasse best tilbud til geriatriske pasienter i HN. • UNN Tromsø , UNN Harstad • DMS Finnsnes og Nordreisa. • Finnmark og Nordland har få tilbud

16. De vanskelige spørsmål • Prioriterer vi som fagfolk de riktige pasienter ? • Hvilke eldre skal få tilbud om rehabilitering ?

17. Påstand 1 • Den tidligere velfungerende eldre person med høy motivasjon og middels uttalte følger av sykdom vil få et rehabiliteringstilbud .

18. Passer for rehabilitering ?

19. Tilstrekkelig kognitive ressurser ? • Hvilket tilbud bør en 83 åring med MMSE 17/ 30 fra tidligere og nå ferskt hjerneinfarkt få?

20. Alvorlig underliggende sykdom • Hva med cancerpasienten med metastaser som får akutt funksjonstap ? • Parkinsonpasienten med betydelige fluktuasjoner og hallusinasjoner ?

21. Motivasjon ? • Hva skal vi gjøre med personen som virker umotivert for rehabilitering ? • Kritisk suksessfaktor ? • Når i forløpet skal man måle motivasjon ? • Hva er egentlig fravær av motivasjon ?

22. Manglende innsikt ? • Nødvendig forutsetning ? • Forhold mellom innsikt og mestring ?

23. Bør rehabilitering være kostnadseffektivt ? • Avhengig av sykdommens prognose ? • Velge sine suksesser ?

24. 11% av respondenter i undersøkelse Harstad Sykehus mente at sannsynlighet for effekt burde være minst 25 % før man ville anbefale kostnadskrevende rehabilitering hos ung person • Hos eldre ?

25. Hva er i så fall målet på vellykket rehabilitering ? • Bedret funksjon ? • Pasientens mestringsnivå ? • God utredning som grunnlag for tilpassende tiltak ?

26. Optimaliseringsavdeling? • Rehabilitering = optimalisering • På alle nivå …ICF • Kroppsfunksjon • Aktivitet • Deltagelse