Muntlighet eller muntlige framføringer Norsk muntligkarakter i skolen Hvordan få sagt det?

2. Muntlighet eller muntlige framføringer Norsk muntligkarakter i skolenHvordan få sagt det? Presentasjoner Foredrag Høytlesing Rollespill Kap. 2 muntlig språk

4. Muntlig framføring • Øvelse gjør mester • God forberedelse • Tekniske hjelpemidler under kontroll

5. Retoriske begreper • Logos – appellere til fornuft • Etos – ha tillit, autoritet • Patos – bruke eller vekke følelser • Kairos – si det rette i det rette øyeblikk • Dekorum (stilnivåer): • Lavstil, mellomstil, høystil • Kjerringa, kona mi, min frue • Topos – faste vendinger – ”jeg er ingen taler…”

7. God framføring: • Forbered deg godt • Snakk høyt og tydelig • Blikkontakt • Unngå nervøse lyder/bevegelser • Variasjon/bruk hjelpemidler (tavle, lysark, PowerPoint, musikk el.)

8. Innhold i presentasjon • Innledning • Sammenheng i presentasjonen • Oppsummering/konklusjon • Tilpasse presentasjonen til publikum (avpasse språket)

10. Tilhører/publikum • Viktig med god tilhører • Lytte • Positiv respons • Positive tilbakemeldinger • Kroppsspråk • Øyekontakt, smil

12. Vurdering • Positivt, hva var bra? • Hvordan kunne det blitt enda bedre? • Konkret og ærlig tilbakemelding

13. Tale • Armbevegelser • Øyekontakt • Stemmen • Samme regler som presentasjon • Finne taler/inspirasjon i bøker, på nett og lignende.

14. Dele i grupper Forberede og framføre enten en • Presentasjon (lysark, impress, tavle) • Tale • Rollespill • Høytlesing (Velg egen oppgave eller en av oppgaver på s. 42-43 – presentere hverandre?)

15. Følg med!?

16. Andre språkbegreper (muntlighet) • Dialekt: språkform som er geografisk bestemt • Sosiolekt: språkform som er sosialt bestemt • Idiolekt: språkformen til et individ • Gruppespråk: språkformen til en bestemt gruppe mennesker • Slang: språkform ofte brukt i spesiell eller spøkfull betydning blant ungdom (”stål”, ”digg”, ”chill”, ”rev”) • Kebabnorsk: blandingsspråk av berbisk, arabisk, somalisk etc. • Fagspråk: Språkform brukt blant forskjellige fagfolk (”boks” (4”x4”), ”bord” (1”x4”, ”plank” (2”x4”)) • Lingua franca: kommunikasjonsspråk mellom folk som ikke har felles morsmål (i middelalderen fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika også swahili)

17. Argumentasjon og ”sannhet” • Følelsesmessig eller skjult argumentasjon: Viser til flertallet, kjendiser, kloke fagfolk, hva som er vanlig etc., (en måte å tankeløst manipulere andre på): http://www.vgskole.net/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm • Logisk eller åpen argumentasjon: argumenter, premisser og konklusjoner er ”åpne” (man vil overbevise, ikke manipulere) • Stråmannsargumentasjon (bevisst manipulering) http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mannsargument#Retorisk_.28og_uformell.29_logikk • Induksjon og deduksjon (feilslutninger: en elev klager derfor er alle elever misfornøyde – nordmenn er trege derfor er du treg) • Aksiom: Selvinnlysende sannheter (”jeg tenker, altså er jeg” – ”vi skal alle dø”?) • Den hypotetisk-deduktive metode (setter opp en hypotese og prøver den ut – og nærmer seg sannheten? • Sannheten med ”stor S” finnes rett og slett ikke, bare de religiøse kunne lære seg det…

18. Språkfunksjoner – relativt moderne teori • Informativ funksjon (Toget går kl. 1500!) • Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!) • Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen! • Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk bare bra!) • Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!) • Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid ”hæ” når jeg spør deg om noe?) • Mange funksjoner i ett utsagn: Informativ, ekspressiv, appellativ, kontakt: Mamma, jeg er tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom hit med vann, jeg vil opp i senga di)

21. Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles (384-322 f.Kr.)) • Sender – Budskap – Mottaker • Enveis-kommunikasjon (monolog) • Toveis-kommunikasjon (dialog) • Dobbelkommunikasjon (doble signaler) • Ironi – si det motsatte eller spille uviten (Sokratisk ironi) • Kontekst – se sammenhengen • Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor? • Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva sier du, hvor, når, hvordan osv.?

23. De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning) • Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi sagt mange ganger, var du ikke der du da…?) • Latterliggjøre (- Haha!) • Usynliggjøre (Går rett forbi deg) • Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare hjemme? Neimen, skal du ut?) • Påføring av skyld og skam ( - Jeg vet hva du holder på med…!)

25. Noen bare manipulerer deg… • I tillegg: • Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert…) • Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier gjerne forskjellige ting til alle – spiller dem opp mot hverandre) • Kopi-trikset: Send klage med kopi til instanser over (kan slå tilbake på deg selv) • Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser bl.a.) • Setter ned en komite som skal ”se” på saken (Mye brukt i politikken) • Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en annen, eller kast det opp i lufta – engasjer dere nå!) • Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og sett folk i klemma: - Stram opp den gruppa! – Vi har dessverre fått klager på deg (fordi du har strammet opp gruppa!)

27. Marcus Tullius Cicero (106-43)

28. Ordenes valør er viktig • Positivt og negativt ladede ord: • Min ektefelle, min kone, kona mi, kjerringa, hun jeg deler hus med, min elskede kone, hu der hjemme, kjeftesmella, gubben, typen, mannen min, min husbond, han i tv-stolen, han du vet…

30. Snakke vs skrive • Det du sier, kan du alltids unnskylde eller formildne eller forklare • Det du skriver, forblir ofte stående og kan brukes mot deg • Si de ” harde” tingene, hvis du må • Skriv de positive