Byrom og urban struktur

1. Byrom og urban struktur SGO 1001 Vår 2005 Per Gunnar Røe

2. Tilgjengelighet og arealbruk etter en idealmodell • Eiendomsbesittere ønsker å maksimere nytten de får av en lokalisering • Nytten eren funksjon av tilgjengelighet • I en idealisert by, bygget på en isotropisk overflate, er tilgjengligheten størst i bysentrum • Tilgjengeligheten avtar med økende avstand fra sentrum • De fattige vil dermed ende opp i byens periferi

3. ”Trade-off”-modellen • Rike husholdninger: Vil bytte bort god tilgjengelighet til fordel for muligheten til å kjøpe seg mer plass i en forstad • Fattige husholdninger: Har ikke råd til store transportutgifter, og må bytte bort god plass mot god jobbtilgjengelighet, slik at de ender opp i områder med høy tetthet og høye boligutgifter i nærheten av deres lavt betalte jobber

4. Mulige fordeler ved kongregasjon • Kulturell preservering ved at religiøse og kulturelle praksiser opprettholdes, og gruppeidentiteten styrkes • Gjensidig støtte gjennom minoritetsinstitusjoner, forretninger, sosiale nettverk og velferdsorganisasjoner • Konfliktminimalisering og forsvar mot utenforstående • Maktbase i forhold til vertskapssamfunnet

5. Romlig segregasjon (kongregasjon og diskriminering) • Enklaver: Langvarig, men dominert av internt samhold og identitet • Gettoer: Mer et produkt av diskriminering enn kongregasjon • Kolonier: Resultat av kongregasjon, diskriminering eller begge, men er kortvarige

6. Nord-amerikanske byers indre struktur (Chicago skolen) • ”Central business district” (CBD): Byens kommersielle kjerne • ”Zone in transition”: Blandet arealbruk • ”Residential neighborhoods”: Eldre og nyere forsteder av ulik sosial og etnisk sammensetning

7. Invasjon og suksesjon (Chicago-skolens byøkologi) • Immigranter som ankom etablerte seg rundt CBD og dannet et lappverk av etniske småsamfunn • Stadig flere fikk bedre betalte jobber og flyttet ut til bedre forstadsboliger • En ny bølge av innvandrere og migranter flyttet inn • Byen ble strukturert i serier av konsentriske soner av nabolag med ulik etnisitet og sosial status

8. Nordamerikanske byproblemer • Økonomiske problemer • Utflytting av befolkning og virksomheter til forstadskommunene • Reduserte skatteinntekter fra gamle områder pga reduserte eiendomspriser (konsentrasjon av lavt betalte) • Økte service- og infrastrukturkostnader og sosiale utbetalinger • Infrastrukturproblemer • Redusert vedlikehold av gamle systemer • Redusert effektivitet (transport) og økende helserisiko (vann) • Fattigdom og forfall • Forfallsspiral (utflytting, konsentrasjon av fattige, forfall, manglende ansvar) • Fattigdomsspiral (overføring fra en generasjon til den neste) • Framveksten av en underklasse og økning i antall hjemløse

9. Europeiske særtrekk • Lav bebyggelse • Gamle byer • Streng regulering • Livlige bykjerner • Sen forstadsutvikling • Begrensning av byspredning • Nabolagsstabilitet • Flytter sjeldnere • Kvalitet på bygningsmaterialene • Kommunal sosialisme • Velferdsstatens tjenestetilbud • Sosial boligbygging

10. Særtrekk ved muslimske byer Respons på sosiale og kulturelle verdier: • Det dominerende enkeltelementet er byens hovedmoské (Jami) • Et annet tradisjonelt trekk er bymuren eller festningen (Kasbah) • Den tradisjonelle bykjernen er preget av basarer eller gatemarkeder (suqs) • Byene var organiserte etter kvarterer svarende til yrke (ahya’) • Familiens privatlivet ble sikret gjennom L-formede inngangspartier, hevede og tildekkede vinduer • Smale, krokete gater bidro dessuten til maksimal skygge, mens luftekanaler ga støvfri lufttilgang

11. Utviklingslandenes storbyer • Preget av overbefolkning, undersysselsetting og sosial polarisering • En stor uformell økonomi • Dårlige arbeidsforhold og barnearbeid • Bidrar til resirkulering og miljøvennlig transport • Voksende slumområder • ”Slums of Hope” • ”Slums of dispair” • Transport- og infrastrukturproblemer • Ekstrem trafikkork • Manglende og dårlig vanntilførsel og kloakkhåndtering • Miljøproblemer (vann- og luftforurensning)

12. Moderne byplanlegging • Kapitalistiske filantroper • Sunnhetslover og byregulering • Hagebybevegelsen • Funksjonalismen • Drabantbyutbygging • Modernismekritikken • Postmoderne byutvikling

13. Ebenezer Howard: Det beste fra byen og landet • Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter • Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv • Ebenezer Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

14. Le Corbusiers fire grunnprinsipper • Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav • Øke befolkningstettheten i bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt • Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) • Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

15. Jane Jacobs: • Skrev en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging: ”Death and Life of Great American Cities” • Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den • Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme • Mente man skulle bevare de indre by-nabolagene slik de var før planleggerne kom • blandet arealbruk og sosial mix • konvensjonelle gater og kvartaler • høy tetthet (men ikke i blokker)

16. Den polysentriske metropolen • Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester) • Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) • Interne ”edge cities” (utviklingen av ubenyttede industriområder) • Eksterne ”edge cities” (langs viktige transportårer og i tilknytning til flyplasser) • Ytre ”edge-city”-komplekser (for sekundærkontorer og FoU, ved større jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen) • Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)

17. ”Smart growth” • Bevare større friluftsområder • Byfornyelse av indre forsteder for å gjøre dem mer attraktive for de øvre klassene • Redusere bilavhengigheten gjennom SAT og avgiftspolitikk • Oppmuntre planløsninger og sonering med tanke på fotgjengere, blandet arealbruk og knutepunktslokalisering • Skape en sterkere ”lokalsamfunns-følelse” og fremme et regionalt perspektiv og solidaritet

18. Kundetilpasset byutvikling og postmoderne designkonsepter • Næringsparkene utstyres med fasiliteter for barnepass, treningssentre og integrerte handle- og underholdningstilbud • Kjøpesentrene er tematiserte og tilbyr kino, spisesteder og underholdning • Leilighetskompleksene tilbyr bredbånd, avanserte telefontjenester, betal-TV, fornøyelsesanlegg, svømmebassenger og treningssentre • De private områdeplanlagte boligområdene tilbyr sikkerhetssystemer, ”conscierge”-tjenester, sykkelbaner, ”by”-sentre og grunnskoler

19. Den globaliserte byens sosio-romlige formasjoner • Beskyttede enklaver for de rike (dyre leiligheter med gunstig lokalisering) • Gentrifiserte områder (befolket av unge og høyt utdannede) • Middelklasseforsteder og leilighetskomplekser for middelklassen • Arbeiderklassestrøk (differensiert etter inntekt, yrke og etnisitet) • Etniske enklaver (med særlig sterk etnisk segregasjon) • Ekskluderte gettoer (slumområder befolket av de fattige, ekskluderte, arbeidsledige og hjemløse)

20. Eksklusive byrom • Tilknyttet den ”raske” verdens infrastrukturnettverk • Avskjermet fra den ”sene” verden og dens farlige, fremmede og fattige byrom • Utstyrt med sikkerhetssystemer og festningslignende arkitektur • I sin ytterste konsekvens utviklet til ”gated communities” med adgangskontroll og overvåkningsteknologi