Arne Trageton: skrive seg til lesning

1. Arne Trageton: � skrive seg til lesning IKT i sm�skolen

2. Noen pedagogiske grunnsyn Behaviourismen (Skinner) og tradisjonell skole: l�rer og l�rebokstyrt eleven som konsument individuelt arbeid formidling av informasjon tett relasjon til pensum pr�ver med vekt p� gjengivelse rett svar

3. Noen pedagogiske grunnsyn Konstruktivismen (Piaget) tett relasjon til elevenes forkunnskaper bearbeiding av forestillinger aktiviteter tett relatert til prim�re kilder tester med vekt p� adekvat forst�else resonnering med begreper individuelt arbeid

4. Noen pedagogiske grunnsyn Sosialinteraksjonistisk l�ringssyn (Vygotsky) klasserommet som l�ringsfellesskap l�ringsfellesskapet som produsent av kunnskap aktiviteter tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv problem- og aktivitetsorientert undervisning resonnering med begreper i ulike l�ringsfellesskap systematisk arbeid i grupper ikke tester, men tilgang p� informasjon som m� omformes ved hjelp av refleksjon i l�ringsfellesskapet

5. Pedagogiske grunnsyn i l�replanene M�nsterplanen av 1974: P�virket av Piagets tenkning: Eleven konstruerer sin egen kunnskap M�nsterplanen av 1987: P�virket av Vygotskys tenkning: Eleven er et sosialt vesen, og kunnskapen blir til i et sosialt fellesskap

6. Pedagogiske grunnsyn L97: Enda sterkere sosialinteraksjonistisk grunnsyn: Eleven og barnegruppa i sentrum, der klasserommet er et rom for l�ringsfellesskap. Elevene skal eksperimentere, iaktta, studere, leke, samtale, diskutere, delta, vurdere, observere, unders�ke, undre seg over, utfolde seg osv

7. IKT i norskfaget i L97 �Ny teknologi har skapt nye former for kommunikasjon. Skrift, tale, bilete og lyd blir integrert gjennom informasjonsteknologien� Oppl�ringa i morsm�let m� ruste elevane til � m�te informasjonsteknologien som kreative og kritiske brukere. Elevene arbeider med munnlege og skriftlege tekstar, bilete, biletemedietekstar og elektroniske tekstar (L97:113-115)

8. L97, IKT, lese og skrive 1-4. klasse: �Dei skal bli fortrulege med � bruke informasjonsteknologi� 1. klasse: �delta i skriftspr�kstimulerande leik� �ta bokstavane i bruk i eigen takt� �f� hjelp til � skrive ned noko dei seier� �oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping)

9. L97, IKT, lese og skrive (forts.) 2. klasse bruke bokstavane og gradvis erobre lese- og skrivekunsten ta i bruk samanhengande skrift leike p� datamaskin, skrive og teikne 3. klasse (�) skrive, til d�mes p� datamaskin 4. klasse (�) skrive nokre tekster p� data

10. Begrepene CAI og CSCL CAI = Computer-Assisted Instructions behavioristisk l�ringsyn programmert instruksjon eleven som konsument l�ring sett som passiv tilegning

11. Begrepene CAI og CSCL (forts.) CSCL= Computer-Supported Collaborative Learning sosialinteraksjonistisk l�ringssyn l�ring er en prosess i et praksisfellesskap tyngdeforskyvning fra eleven som konsument til eleven som produsent prosesskriving p� datamaskin blir sentralt verkt�y

12. IKT i skolepraksis Den teoretiske forskningsdiskusjonen er dominert av ulike CSCL �tiln�rminger, men praksis i grunnskolen er likevel dominert av drill og rutineprogram (CAI) Datast�tta l�ring i Norge og internasjonalt er blitt lagt mest vekt p� fra ungdomstrinnet til universitetsniv� Lite fokus p� pc-skriving p� barnetrinnet og nesten ingen forskning ( se side 43-44)

13. Kritisk blikk p� eleven som konsument-tenkningen og IKT Pedagogisk programvare som tar utgangspunkt i elevens som konsument kan se ut til � ha minimal l�ringseffekt (Healy 1999) s. 45 Synker kreativiteten hos ungene ved overforbruk av denne type programvare? s. 46 Kan skolen ved � satse p� slik programvare v�re med p� � forsterke konsentrasjonsvansker? s. 47

14. Kritisk blikk p� eleven som konsument-tenkningen og IKT (fortsetter) Forskning i �r 2000 konkluderte med at Lek og l�r-programma : representerte en samling usammenhengende aktiviteter stort sett ikke var laget spesielt for skolebruk utl�ste tilfeldig gjettelek (rett-galt, h�yre-venstre osv) var mekaniske, trente motorikk og minne, men ikke kreativitet, fantasi, resonnement og refleksjon var mer tidsfordriv og sysselsetting enn l�ring (s. 48) Eksemplet �Krakkel Spetakkel� s. 50

15. Finnes god pedagogisk programvare+ �Det finnes (�) mange dataspill som er utviklet med tanke p� � styrke assosiasjonene mellom bokstav og spr�klyd, og slike spill kan v�re nyttige for enkelte elever. MEN: (�) de f�rreste spillene gir mulighet for � bruke ordene i meningsfulle sammenhenger. �vingsoppgaver p� datamaskin kan derfor fort bli mekanisk trening, uten s�rlig nytteverdi for den skriftspr�klige utviklinga� (Engen 2002:48)

16. Eleven som produsent Larsen (1998): IT og nye l�reprocesser: IKT-teknologien kan v�re til stor hjelp for � revolusjonere den konservative danske skolen, men da m� vi konsentrere oss om verkt�yfunksjonen.

17. Eleven som produsent (forts) Verkt�yprogram Vi trenger program for �videnskabende b�rn� som produserer, videreutvikler og formidler til andre egen kunnskap:

18. Eleven som produsent (forts) Coopers regler for god databruk i skolen: Bare verkt�yprogram - ikke �edutainment�-program Ingen Clip-Art Bort fra toppstyrt modell med fastlagt pensum, l�reb�ker og pedagogisk programvare Hovedvekt p� � utvikle tenkning og probleml�sning Elever som veiledere - eleveksperter Vanlige l�rere, ikke IT-spesialister (side 53)

19. Er Internett et godt verkt�y �do surfing and learn nothing� (Healy 1999) Nettet domineres av porno og reklame Elevene m� kunne: sortere ut relevant informasjon skille kritisk mellom informasjon, p�virkning og propaganda Trageton: Skal ein ha utbytte av internett, m� skrive- og leseniv�et i l�pet av sm�skolesteget hevast kraftig. Dette er den fundamentale IKT-oppg�va dei fire f�rste �ra� (s. 56)

20. Tekstskaping p� pc i begynner-oppl�ringa Barn som skriver seg til lesing trenger enkle dataverkt�y for � bli produsenter av egne meninger. som blir uttrykt i en sosial kontekst ut fra egne, konkrete erfaringer innenfor den temabaserte l�ringa (side 57)

21. Fordeler med tekstskaping p� pc i begynneroppl�ringa Tastaturet: er et godt verkt�y for � l�re seg grunnsteinene i skriftlig kommunikasjon gj�r at kapasiteten i h�yre hjernehalvdel blir bedre utnytta? Praktisk redskap som kan forsterke vekten p� friskriving: Pc-tekster er lettere � lese og tolke lettere � endre (POS) lettere � arkivere (mappeskriving) Sosiokulturelt samspill: To elever framfor hver datamaskin forsterker interaksjonen elev-elev-l�rer og stimulerer den muntlige dialogen om barns tanker

22. Utforming av fysisk l�ringsmilj� Ulemper ved datalab: etablerer IT som eget fag reflekterer et tradisjonelt l�ringssyn oppl�ringa blir konsentrert til en eller noen f� faste timer i uka der alle elevene ofte gj�r det samme

23. Utforming av fysisk l�ringsmilj� (forts.) Datamaskinene b�r inn i krokinndelte klasseromsom som gir mulighet for stasjonsarbeid Pargrupper som samarbeider ved datamaskinene L�reren m� ha mulighet for � f� �yekontakt Barna b�r st� og skrive bra for kroppen letter turtakinga stimulerer ikkeverbal kroppskontakt sparer stoler og plass

24. Tekstskaping p� datamaskin i 1. klasse Foreldreinformasjon: tverrfaglig, temaorganisert l�ring dataskriving som lek for � l�re pc tilgjengelig p� lik linje med byggeklosser, spill, fargeblyanter osv korte perioder med pc-skriving, 1-2 timer i uka

25. Tekstskaping p� datamaskin i 1. klasse Bokstavtest Bokstavkunnskap ved skolestart er den faktoren som i st�rst grad predikerer leseniv�et i 1. klasse Viktig � ta en bokstavtest ved skolestart Ny bokstavtest f�r sommerferien Hvordan skal bokstavtestene gjennomf�res?

26. Tekstskaping p� datamaskin i 1. klasse Alfabetplassering i klasserommet Store og sm� bokstavtyper i alfabetisk rekkef�lge skrevet i Times henges opp flere steder i klasserommet Alfabetet klistres p� alle arbeidsborda Det b�r ikke v�re ferdige illustrasjoner til bokstavene N�r barna selv lager illustrasjoner til bokstaver og ord, sikrer en samsvar mellom bokstav, ord og bilde for det enkelte barnet

27. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker �ta bokstavene i bruk i egen takt� (L97) Barn produserer hundrevis av bokstaver p� tre til fire minutter Disse bokstavarka gir arbeid i mange timer etterp�, p� jakt etter og telle antallet av en bestemt bokstav Halvparten av de registrerte tekstene var bokstavrekker derfor er egenproduserte bokstavb�ker viktige

28. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker (fortsetter) Hvorfor kan egenproduserte bokstavb�ker v�re bedre enn kommersielle? Den formelle bokstavinnl�ringa h�ndskrivebokstaver utsettes til 3. klasse. Effektivt � la barna leke seg frem til sitt eget touch-system St�rrelse 20 eller mer, ikke bry seg om tekniske finesser

29. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 2. Bokstavrekker + fornavn Navnene til elevene er de f�rste orda som dukker opp. Fordel med navna til barna �verst p� arka for � holde styr p� utskriftene

30. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Hvordan holde p� interessen hos den som ikke skriver? Hyppige skriveskift Gi konkrete arbeidsoppgaver til den som ikke skriver: lese opp navn p� bokstavene som skrives si lyden p� bokstavene som skrives passe p� at den som skriver bruker alle fingrene osv

31. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 3. Bokstavrekker representerer en fortelling Eleven skriver �hemmelig skrift� Eleven �dikterer� til l�reren L�reren skriver ned p� pc helst touch-meoden linjeskift for hver setning ikke for langt L�reren og eleven �leser� fortellingen h�gt sammen, mens l�reren peker p� ord etter ord

32. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 4. Enkeltord pluss bokstavrekker representerer en fortelling Eleven klarer � ofte ved litt hjelp av l�rer/medelev � formulere noen n�kkelord, mens resten av teksten er i hemmelig skrift P� dette stadiet er eleven moden for � lage �ordb�ker�

33. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 5. Ordb�ker Egenproduserte, individuelle ordb�ker med personlig vokabular ut fra den enkeltes elev interesser og begrepsforst�else Produksjon av ordb�ker er en fin overgang til mer komplekse tekster De f�rste ordb�kene kan best� av n�kkelord i fortellingene eller ord de komme p� Neste skritt blir � lage ordb�ker der alle orda begynner p� samme bokstav

34. Temaorienterte tekster Gjennom lek med tastaturet har mange barn skrevet seg til lesning alt til jul i 1.kl. Gradvis vil enkle tekster reflektere det fellestemaet klassen har

35. Kj�ttmeis-tekst 1 N�r: Juletider 1. klasse Tema: Dyr og fugler Sjanger: Brevskriving Spr�klige trekk: Invented spelling Dialekt Orddeling

36. Hva med h�ndskriften? Ungene bruker blyant til uformell h�ndskriving hele tida, men den formelle oppl�ringa i h�ndskrift er utsatt til tredje klasse Finmotorikken bli i stedet utviklet med alle tegningene som ungene lager f�r eller etter hver maskinskrevne tekst

37. Spr�kvask eller ikke spr�kvask? Mange er redde for at lesing av ikke-normalisert spr�k vil �feste seg� De som er i mot � spr�kvaske mener at det er lettere � lese lydrett spr�k og dialektuttrykk Noen mener spr�kvask er nedvurdering av elevenes dialekt

38. Kj�ttmeis-tekst 2 FRA EMILY EG HAR TAT � LAGT KJ�TTMEISKORN NE P� G�LVE D�KE M� SPISA TE D�KE E KJEMPEGODOG METTE SLIK AT D�KE KAN FLY DER D�KEVIL. HELSING EMILT

39. Startfasen i 2. klasse �Bokstavtestane fr� slutten av 1. klasse (vil) normalt syne at barna kan dei fleste store og sm� bokstavane.� �Det vert lite motiverande dersom elevane skal bruke tid p� � l�re seg ein og ein bokstav i same takt, n�r dei kan dei fleste bokstavane fr� f�r. I stedet m� barna f� �supplerande bokstavtrening� p� de f� bokstavene de ikke kan fra f�r.� Trageton (s. 115)

40. Startfasen i 2. klasse �Kva skal pc-barna gjere? Svaret er enkelt: halde fram med � skrive og lese med utgangspunkt i det niv�et kvar elev st�r p� �Skrivegleda og leslysta eksploderer i byrjinga av 2. klasse.� (Trageton s. 116)

41. Lesevansker Hva med �de svake elevene�? �Det er i andre klasse ein byrjar � snakke om dysleksi og lesevanskar Diverre kan faktisk ei uheldig utf�rt formell spesialtrening f�re til at desse elevane p�dreg seg svekka sj�lvtilit og forsterking av lesevanskane I s�rleg grad b�r dei s�kalla �svake� elevane f� ekstra st�tte til � skrive ned sine spanande historier og l�re � lese med utgangspunkt i desse.� (Trageton s. 116)

42. L�rerens rolle �Korleis skal l�raren rekke � vere st�ttande stillas (Bruner 1985) for 28 elevar?� Pargruppa p� hver datamaskin gj�r at elevene avlaster l�reren ved � v�re hjelpel�rere for hverandre �L�raren si viktigaste oppg�ve er � organisere for maksimal l�ring�

43. Sjangrer i 2. klasse? Trageton har valgt � konsentrere seg om: brevskriving dikt avislaging lesebokproduksjon

44. Brevskriving Brevskriving med pc gj�r det lettere for andreklassingen � skrive selv Reel mottaker stimulerer skriveprosessen og trener mottakerbevistheten Dersom pc-en ikke er ledige, kan barna skrive for h�nd En viss skepsis overfor e-post (s. 126)

45. Avislaging Lang og god tradisjon i skolen Layout-messig har pc-produsert avis store fordeler Viktig � publisere avisene L97 nevner f�rst avis i 6. klasse. Hvorfor skal andreklassingene vente s� lenge med � publisere meningene sine? �Avisarbeid i 2. klasse stimulerer ei mengd munnlege samtalar og diskusjonar som l�ftar spr�kniv�et� oppmuntrer til prosessorientert skriving skaper konstruktivistisk l�ringsmilj� med klasserommet som l�ringsfellesskap

46. Lesebokproduksjon �N�r vi vet at barn har mange og varierte behov for b�ker og tekster, er det naturlig � sp�rre: Hvem trenger egentlig spesielt tilrettelagte b�ker og arbeidsb�ker i den f�rste leseopl�ringa. I mange tilfeller blir disse b�kene for vanskelige for de svakeste elevene, og mange av de flinke leserne finner de kjedelige.� (Engen 2002)

47. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet: Lesebokproduksjon var den mest popul�re skriveaktiviteten i 2. klasse Leseb�kene er produsert av enkeltelever, forfatterpar og klasse Stor variasjon i sjangrer, men balanse mellom sakposa og skj�nnlitteratur Stor temaspredning, men alt er fra sju�ringens interessefelt

48. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet (forts.): De fleste tekstene har hovedvekt p� lydrett, fonologisk niv�, men er p� vei mot ortografisk skriftspr�k Dialektinnslag er sterkt til stede Det mangler ofte stumme lyder Dobbelkonsonanter er frav�rende

49. Spr�kvasking? S� JIK HO JEMIJEM OG JORDE ISTAN TIL SELSKAPE NOR DIKOM SO GJEKK HO HEIM IGJEN OG GJORDE I STAND TIL SELSKAPET N�R DEI KOM