Velkommen til kurs i karriereveiledning 09.09.08

1. Velkommen til kurs i karriereveiledning 09.09.08

2. Dagens program • Innledning • Karriereveiledning i skolen: Et satsningsområde • Hva er karriereveiledning? – m/ øvelser • Veiledningsverktøy og tiltak; Rolleavklaring

3. Karriereveiledningi skolen

4. Karriereveiledning Begrepsvridning fra ”yrkes- og utdanningsveiledning” til ”karriereveiledning” Ikke alltid like meningsfullt lenger å snakke om konkrete yrker eller arbeid og utdanning som to separate faser i en persons liv. Harmonerer med det internasjonale begrepet ”carrer guidance” Livslangt perspektiv

5. Opplæringslova § 9-2 første ledd§ 22-2 Utdannings- og yrkesveiledning • Den enkelte eleven har rett til å få rådgivning om utdannings- og yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgivning om kva dei ulike studieretningane fører fram til. (…) • Informasjonen og rådgivningen må leggjast opp til slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

6. Kunnskapsløftets ambisjon om åstyrke skolens karriereveiledning (frafallsproblematikk) • Karriereveiledning; Hele skolens ansvar • Delt rådgivertjeneste • Kompetanseheving; rådg., kontaktlærere, m.fl. • Tettere samarbeid gs., vgs. og lokalt arb.liv • Nye fag: Programfag til valg/Prosjekt til fordypning • Entreprenørskapsarbeid (elevbedrift etc.) • Regional plan for karriereveiledning

7. 3 viktige perspektiv 1) Skoleperspektivet • Karriereveiledning er ikke lenger bare rådgiverens ansvar, men en oppgave for hele skolen • Utfordringen er å behandle temaer om utdanning, yrker og valg i mange fag, på tvers av fag og gjennom flere år, slik at karriereveiledningen framstår som en helhetlig og naturlig del av skolehverdagen (elevmedvirkning) • Forutsetning for suksess; Samarbeid i den enkelte skole og mellom skoler, skoleslagene seg i mellom, samt mellom skole og arbeids- og næringsliv • Systematisk arbeid med plan- og praksisutvikling

8. 2. Elevperspektivet • Forberede ungdom på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv • Gi elevene et godt grunnlag for å foreta bevisste, informerte og selvstendige valg av utdanning og yrke • Vha. definerte veiledningsverktøy og tiltak stimulere til refleksjon over egne interesser, ferdigheter/sterke sider, evner, verdier og realkompetanse • Gi innsikt i bredden av utdanningsmuligheter, arbeids- og næringsliv; lokalt/nasjonalt

9. 3. Samfunnsperspektivet • Samfunnet trenger tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft innenfor bestemte yrker • Stadige endringer i arbeids- og næringsliv (les; struktur, konjunktur; etterspørsel/behov) gjør morgendagens arbeidsmarked uforutsigbart • Krav om en skole med evne til omstilling, som kan gi elever og lærlinger framtidsrettet kompetanse • Behovet for samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv, samt PPT, OT, NAV for å finne gode løsninger • Skolen har kompetanse å tilby arbeidslivet og omv.

10. Satsing på karriereveiledning i skolen;kan bidra til positive ringvirkninger • Økt lærings- bevissthet og økt motivasjon (hensikt/plan/mening/relevans) • Bevissthet rundt karakterer/prestasjon og videre valgmuligheter (frihet) • Høyne karakternivå hos elevene (motivasjon; lærer) • Rett elev på rett plass/vei tidlig i prosessen

11. Eks. positive ringvirkninger 2 • Redusere fravær • Redusere frafall • Økt gjennom- strømming • Harmonisk elev

12. Veiledningssenter Veiledningssenterets rolle i forhold til grunnopplæringen Veilednings- senter Rådgivertjeneste Kontaktlærere

13. Hele skolens ansvar… Hvem gjør hva? • Kontaktlærer; Bevisstgjøring, refleksjon, oppfølging. Prosess på individ- og gruppenivå • Rådgiver: Koordinator av skolens rådgivningstilbud. Støtte til kontaktlærer (spisskompetanse). Kvalitetssikring av valg/søking • Ledelse: Ansvar og tilrettelegging

14. Hva er karriereveiledning? VALGKOMPETANSE Ta selvstendige valg Oppleve konsekvens av handling (PTV/PTF) Praktisk utprøving/ erfaring SELVFORSTÅELSE Bli kjent med sterke og ”svake” sider, interesser, verdier, evner og ferdigheter: Selverkjennelse gjennom tester og individuell/ gruppebasert veiledning. Gjennom praktisk utprøving etc. YRKES OG UTDANNINGS INFORMASJON Kjenne utdanningssystemene og mulighetene disse gir. Kjenne arbeidslivets behov Elevens rettigheter

15. Skal vi tenke som filosofen Homer Simpson?; “If something's hard to do, then it's not worth doing.”

16. Hva er forskjell på: Individ/elevstyrt Lærerstyrt Rådgivning Veiledning Coaching

17. Hva ser du på dette bildet?

18. Hvordan ser du på deg selv? (ØVELSE; Yrkespersonlighet og temaet prestasjon)

19. Påvirkning og valg (Vis: ”Fra en Amerikansk undersøkelse”) Omgivelser… interesser Selvbilde verdier Arbeidsmarked Motivasjon

20. YRKESVALGTREKANTEN (øvelse: Verdier/interesser) Verdier Hva er viktig for deg ? Karriere- veiledning Evner og ferdigheter Hva kan du ? Interesser Hva vil du ?

21. Hva er viktig for deg i valg av utdanning og yrke? Verdier og preferanser.Det er viktig å være bevisst på hva som er dine verdier, hva du ikke kan gå på akkord med i ditt liv. Slik vil du også bli bevisst på hva som påvirker din motivasjon. • Skape noe nytt • Direkte kontakt med mennesker • Variasjon/forandring • Uavhengig/selvstendig/lede seg selv • Lønn • Ansvarsfullt arbeid • Jobbe i lag med flere • Samfunnsnyttig innsats • Kort utdanningstid • Fysisk aktivitet • Intellektuell virksomhet (teoretisk – mye tenking) • Estetisk virksomhet (kunstnerisk) • Innendørs arbeid og lite fysisk anstrengende • Ordnet arbeidstid • Lett å få jobb • Bekvemt arbeidsmiljø (for eks. Min. framtid. Del 2 s.5)

22. Læringsstiler (illustrer) Lærer best ved å lytte Lærer best ved å se Lærer gjennom å gjøre

23. Fokus på flere veier til målet Hobby og fritid: Speider, Håndball, venner, bøker Jobb og yrke Sykepleier Annen Høgskole Lærling Hfa Vg3 Allmenn påbygging Vg1 HS Vg2 Hfa Sykepleier Høgskole Vg1 +Vg2+ Vg3 studies

24. Den gode samtalen Vi ber ikke om utskrifter, forklaringer, diagnoser, prosedyrer. Vi ber ikke engang om overbevisninger. Vi ber om å bli sett av en annen. Vi ber om et ansikt. Stein Mehren ”Bønn”