Karbohydrater og fedme

1. Karbohydrater og fedme av Hanne S. Finstad

2. Eksperiment 1 • Dere trenger • to elever som tåler å se blod og å bli stukket med en liten nål og som ikke har spist frokost • blodsukkermåler • to frokoster, • en med grovt knekkebrød, leverpostei og vann • en med loff, syltetøy og sjokomelk • Slik gjør dere • mål blodsukkeret på forsøkspersonene • la de spise frokosten sin • mål blodsukkeret igjen etter f. eks. 10 minutter, 20 minutter og 30 minutter og 1 time. Bruk en alarmklokke og stopp undervisningen etter hvert. Noen målinger må dere kanskje ta i friminutt eller påfølgende time. • er det noen forskjell?

3. Karbohydrater, hva er det? • Et fellesnavn på sukker og stivelse • Molekyler som er satt sammen av karbon, hydrogen og oksygen. • De lages i planter som omdanner lysenergi til kjemisk energi og lagrer denne energien som sukker eller stivelse.

4. Hvordan ser de ut? • Grunnenheten er et monosakkarid • De kan settes sammen til • Disakkarid • Polysakkarid (stivelse)

5. De vanligste monosakkaridene • Glukose • Fruktose • Galaktose • Fruktose og galaktose blir omdannet til glukose i leveren. Glukose er cellenes favorittenergikilde og hjernen kan normalt ikke klare seg uten!

6. Fordøyelse av karbohydrater Munn amylase 1. Polysakkarider Magesekk 2. Mer di- og monosakkarider Tynntarm (forenklet tegning) 3.Monosakkarider som kan suges opp av tarmcellene amylase og andre enzymer Tykktarm(forenklet tegning)

7. Eksperiment 2 • Dere trenger • en kvart skive usukret grovbrød til resten av elevene • Slik gjør dere • ta en stor bit og tygg godt og lenge på den slik at den får kvernet seg full av spytt • etter hvert vil brødsmaken bli litt søt, det skyldes amylase i spytte som bryter ned polysakkarider til disakkarider.

8. Hva skjer når monosakkaridene kommer inn i kroppen? • Fraktes til leveren • Her omdannes fruktose og galaktose til glukose ut i blodet igjen • Blodsukkernivået stiger. • Bukspyttkjertelen produserer proteinet insulin som skilles ut i blodet. Insulin kalles også et hormon. • Insulin gir beskjed til kroppen celler om at de må suge til seg sukker slik at ikke blodsukkernivået blir for høyt. Det er skadelig. • Hvis ikke cellene trenger glukosen, setter lever- og muskelcellene dem sammen til lange kjeder (polysakkarider) som kalles glykogen slik får de et nyttig energilager.

9. Skjematisk fremstilling av det som skjer etter at monosakkaridene suges opp i tarmen. Tynntarm Muskel Lever glykogen blod blod Hjerne Fettvev insulin Bukspyttkjertel

10. I 1983 veide en gutt i alderen 16-19 år 69,5 kilo I 60-årene veide menn i gjennomsnitt 77 kilo. I 60-årene veide norske kvinner i gjennomsnitt 66 kilo. I 1997 var denne vekten blitt til 72,7 kilo I 1999 veier menn i gjennomsnitt 86 kilo. I dag veier de nærmere 70 kilo. Vi blir feitere!

11. Hvordan er det i resten av verden? • Vi ser det samme i hele Skandinavia. • I alle vestlige land. • Og i mange utviklingsland • Det finnes ingen enkel forklaring

12. Samtidig er fedme et sårbart tema å berøre • Mange har spiseforstyrrelser. Skjønnhetsidealer og slankehysteri kan ha noe av skylden. • Overvekt er psykisk belastende.

13. Og trenger man egentlig å bry seg med fedmen? Kan ikke folk få ha kroppen sin i fred? • Fedme gir økt risiko for å få en rekke sykdommer som: • hjerteinfarkt • høyt blodtrykk • kreft • diabetes type 2 • Derfor er fedme et samfunnsproblem.

14. Noen mulige årsaker • Det er rikelig med energitette og billige matvarer i butikkene. • Vi er omgitt av fristelser. • I tidligere tider var evnen til å lagre energi som fett meget viktig for å kunne overleve i perioder hvor det var mangel på mat. • Kroppen vår sier derfor tydelig i fra når den er sulten, men gir ikke beskjed om at den har fått for mye energi. • Vi har ingen innebygget brems.

15. Den viktigste årsaken? • Forskning i Norge viser at vi ikke spiser særlig mer energ i dag enn før. • Vi trener heller ikke mindre. • Men bevegelser i hverdagen har det blitt mindre av. Vi kjører bil, tar heis, og har maskiner til å gjøre nær sagt alt mulig for oss. Til og med tannbørsten har blitt elektrisk. • Forskere undrer på om dette er den viktigste årsaken til at vi har blitt feitere.

16. Eller har karbohydrater skylda? • På 80-tallet fikk vi høre at vi skulle spise mindre fett. • Fettinntaket gikk ned, men samtidig økte vi inntaket av lettfordøyelige karbohydrater. Dvs. karbohydrater som ga en rask økning i blodsukkeret. (de består mest av monosakkarider og disakkarider) • Slike raske stigninger i blodsukkeret blir etterfulgt av en rask nedgang. Da blir man fortere sulten igjen. Noen eksperter mener dette er en viktig årsak.

17. Mye polysakkarider Lav glykemisk indeks (GI) rå gulrøtter mørk sjokolade grapefrukt nøtter epler rå løk Mye mono- og disakkarider Høy glykemisk indeks (GI) pommes frites potetgull hvetemel corn flakes kokte gulrøtter melkesjokolade Karbohydratrik mat deles i to hovedgrupper

18. Uenigheten rundt karbohydrater stikker egentlig ikke så dypt. • Både Fedon Lindberg og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler oss å spise mat med lav GI (mye polysakkarider). • grovt mel • frukt • grønnsaker

19. Hva er løsningen? • Økt inntak av proteiner og fett? • Mer mosjon? • Spise mat med tung • Alle disse tiltakene vil hjelpe, og ekspertene strides om hva som er best. Men ingen er uenige om at mosjon er bra.

20. Fordelene ved fysisk aktivitet • Musklene er kroppens største energiforbruker mer muskler gir derfor større forbrenning • Hjertemuskelen og kondisjonen forbedres. • Leddene blir sterkere. • Fordøyelsen blir bedre.